lokalhistoriewiki.no

Gjøvikbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Gjøvikbanen (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:43

1 149 byte lagt til ,  4 mars
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
(38 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Gjøvik stasjon 2007.jpg|Banens nordre endepunkt, Gjøvik stasjon.|Mahlum (2007)}}
<onlyinclude>{{Thumb|Gjøvik stasjon 2007.jpg|Banens nordre endepunkt, Gjøvik stasjon.|Mahlum (2007)}}
'''[[Gjøvikbanen]]''' mellom [[Kristiania]] og [[Gjøvik]] hadde en trang fødsel. Banen ble høytidelig åpnet i flere omganger, den siste og endelige skjedde i [[1904]]. Før dette ble strekningen fra [[Grefsen]] via [[Jaren]] til [[Røykenvik stasjon|Røykenvik]] åpnet under betegnelsen [[Røykenvikbanen]] [[18. desember]] [[1900]], videre som '''Gjøvikbanen''' fra [[Jaren stasjon|Jaren]] til Gjøvik og fra [[Grefsen stasjon|Grefsen]] til [[Østbanestasjonen]] [[26. november]] [[1902]]. Banen er 124 km lang. </onlyinclude>
'''[[Gjøvikbanen]]''' mellom [[Kristiania]] og [[Gjøvik]] hadde en trang fødsel. Banen ble høytidelig åpnet i flere omganger, den siste og endelige skjedde i [[1904]]. Før dette ble strekningen fra [[Grefsen]] via [[Jaren]] til [[Røykenvik stasjon|Røykenvik]] åpnet under betegnelsen [[Røykenvikbanen]] [[18. desember]] [[1900]], videre som '''Gjøvikbanen''' fra [[Jaren stasjon|Jaren]] til Gjøvik og fra [[Grefsen stasjon|Grefsen]] til [[Østbanestasjonen]] [[26. november]] [[1902]]. Banen er 124 km lang. </onlyinclude>


Linje 13: Linje 13:
== Krevende anleggsarbeid ==
== Krevende anleggsarbeid ==
Anleggsarbeidet startet i november [[1895]], i [[Grua stasjon|Grua]]tunnelen på [[Hadeland]]. På det meste sto rundt 1450 mann på lønningslista. Mellom Grefsen og Oslo Ø oppsto problemer. Stortinget hadde bestemt at det her måtte bygges dobbeltspor. Men [[Aker kommune]] ville ikke sikre grunn for en så bred trasé, og det måtte lange forhandlinger til. I tillegg ga den dype skjæringen mellom [[Etterstad]] og [[Vålerenga]] ytterligere forsinkelser, så først i [[1902]] sto anlegget ferdig.  Banens totalpris var 11,26 millioner kroner. I alt tre arbeidere omkom i banens anleggsperiode.
Anleggsarbeidet startet i november [[1895]], i [[Grua stasjon|Grua]]tunnelen på [[Hadeland]]. På det meste sto rundt 1450 mann på lønningslista. Mellom Grefsen og Oslo Ø oppsto problemer. Stortinget hadde bestemt at det her måtte bygges dobbeltspor. Men [[Aker kommune]] ville ikke sikre grunn for en så bred trasé, og det måtte lange forhandlinger til. I tillegg ga den dype skjæringen mellom [[Etterstad]] og [[Vålerenga]] ytterligere forsinkelser, så først i [[1902]] sto anlegget ferdig.  Banens totalpris var 11,26 millioner kroner. I alt tre arbeidere omkom i banens anleggsperiode.
{{thumb høyre|Rutetabell Gjøvikbanen 1923.jpg|Rutetabell fra 1923. Fra Kristiania Ø til Gjøvik tok det da ca. 4 1/2 time, omtrent dobbelt så lang tid som i 2011.}}
{{Thumb|Rutetabell Gjøvikbanen 1923.jpg|Rutetabell fra 1923. Fra Kristiania Ø til Gjøvik tok det da ca. 4 1/2 time, omtrent dobbelt så lang tid som i 2011.}}


== Innspart reisetid ==
== Innspart reisetid ==
Linje 19: Linje 19:


== Stasjonsoversikt ==
== Stasjonsoversikt ==
 
Nedlagte stasjoner i ''kursiv''.
{|class="sortable wikitable"
{|class="sortable wikitable"
!Stasjon
!Stasjon
!Åpnet
!Åpnet
!Kommune
!Kommune
!Km fra [[Oslo Sentralstasjon|Oslo S]]
![[Moh.]]
!Forbindelser
!Forbindelser
!Merknader
!Merknader
Linje 31: Linje 33:
|1900
|1900
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|[[Gjøvikbanen]]
|6,82
|109,2
|
|
|
|[[ Fil:Grefsen stasjon.PNG|100px]]
|[[Fil:Grefsen stasjon.PNG|100px]]
|-
|-
|[[Kjelsås stasjon|Kjelsås]]
|[[Kjelsås stasjon|Kjelsås]]
|1900
|1900
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|[[Gjøvikbanen]]
|10,28
|155,6
|
|Godssporet til Alna grener av fra Grefsen.
|Godssporet til Alna grener av fra Grefsen.
|[[Fil:Kjelsaas stasjon - no-nb digifoto 20150716 00273 NB MIT FNR 09552 A.jpg|100px]]
|[[Fil:Kjelsaas stasjon - no-nb digifoto 20150716 00273 NB MIT FNR 09552 A.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Sandermosen stasjon| Sandermosen]]
|''[[Sandermosen stasjon|Sandermosen]]''
|1912
|1912
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|[[Gjøvikbanen]]
|15,85
|230,6
|
|Nedlagt 11. juni 2006
|[[Fil:Sandermosen stasjon 2014.jpg|100px]]
|-
|[[Snippen holdeplass|Snippen]]
|1934
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|17,68
|
|
|
|Ubetjent holdeplass
|[[Fil:Snippen holdeplass.jpg|100px]]
|-
|[[Movatn stasjon|Movatn]]
|1927
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|19,34
|278,1
|
|
|Krysningsspor fra 1900. Ekspedisjonsbygget fra 1927 revet i 1975, erstattet med leskur.
|[[Fil:Movatn.png|100px]]
|-
|-
|[[Nittedal stasjon|Nittedal]]
|[[Nittedal stasjon|Nittedal]]
|1913
|1913
|[[Nittedal kommune|Nittedal]]
|[[Nittedal kommune|Nittedal]]
|[[Gjøvikbanen]]
|24,26
|235,8
|
|
|
|[[Fil:Nittedal stasjon 2012.jpg|100px]]
|[[Fil:Nittedal stasjon 2012.jpg|100px]]
Linje 59: Linje 87:
|1905
|1905
|[[Nittedal kommune|Nittedal]]
|[[Nittedal kommune|Nittedal]]
|[[Gjøvikbanen]]
|27,73
|204,6
|
|
|
|[[Fil:Åneby stasjon.jpeg|100px]]
|[[Fil:Åneby stasjon.JPG|100px]]
|-
|-
|[[Hakadal stasjon|Hakadal]]
|[[Hakadal stasjon|Hakadal]]
|1900
|1900
|[[Nittedal kommune|Nittedal]]
|[[Nittedal kommune|Nittedal]]
|[[Gjøvikbanen]]
|32,07
|166,6
|
|
|
|[[Fil:0761 Hakadal stasjon.jpg|100px]]
|[[Fil:0761 Hakadal stasjon.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Stryken stasjon| Stryken]]
|[[Stryken stasjon|Stryken]]
|1917
|1917
|[[Lunner kommune|Lunner]]
|[[Lunner kommune|Lunner]]
|[[Gjøvikbanen]]
|40,83
|
|238,8
|
|
|Trafikkeres kun i vinterhalvåret
|[[Fil:Stryken stasjon.JPG|100px]]
|-
|-
|[[Harestua stasjon|Harestua]]
|[[Harestua stasjon|Harestua]]
|1901
|1901
|[[Lunner kommune|Lunner]]
|[[Lunner kommune|Lunner]]
|[[Gjøvikbanen]]
|45,74
|
|
|Tidl. Furumo holdeplass
|
|
|[[Fil:Harestua stasjon.jpeg|100px]]
|-
|-
|[[Børgeseter stasjon|Bjørgeseter]]
|''[[Bjørgeseter stasjon|Bjørgeseter]]''
|1909
|1909
|[[Lunner kommune|Lunner]]
|[[Lunner kommune|Lunner]]
|[[Gjøvikbanen]]
|49,11
|322,0
|
|
|Nedlagt 11. juni 2006
|[[Fil:Bjørgeseter stasjon.jpg|100px]]
|[[Fil:Bjørgeseter stasjon.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 94: Linje 132:
|1901
|1901
|[[Lunner kommune|Lunner]]
|[[Lunner kommune|Lunner]]
|[[Gjøvikbanen]]
|53,39
|371,1
|
|
|
||[[Fil:Grua stasjon.jpeg|100px]]
|[[Fil:Grua st Fylkesark i Oppland.jpeg|100px]]
|-
|-
|[[Roa stasjon|Roa]]
|[[Roa stasjon|Roa]]
|1909
|1909
|[[Lunner kommune|Lunner]]
|[[Lunner kommune|Lunner]]
|[[Gjøvikbanen]]
|57,74
|313,2
|
|Roa ble opprettet i 1909 da Roa-Hønefosslinjen ble bygget.
|Roa ble opprettet i 1909 da Roa-Hønefosslinjen ble bygget.
|[[Fil:Roa stasjon historisk.jpeg|100px]]
|[[Fil:Roa stasjon historisk.jpeg|100px]]
Linje 108: Linje 150:
|1900
|1900
|[[Lunner kommune|Lunner]]
|[[Lunner kommune|Lunner]]
|[[Gjøvikbanen]]
|61,12
|280,9
|
|
|
|[[Fil:Lunner stasjon.jpg|100px]]
|[[Fil:Lunner stasjon.jpg|100px]]
Linje 115: Linje 159:
|1900
|1900
|[[Gran kommune|Gran]]
|[[Gran kommune|Gran]]
|[[Gjøvikbanen]]
|67,66
|205,2
|
|
|
|[[Fil:Gran stasjon eldre.jpeg|100px]]
|[[Fil:Gran stasjon eldre.jpeg|100px]]
Linje 122: Linje 168:
|1900
|1900
|[[Gran kommune|Gran]]
|[[Gran kommune|Gran]]
|[[Gjøvikbanen]]
|71,92
|Jaren var utgangspunkt for [[Røykenvikbanen]], ferdig [[1900]].
|207,2
|[[Røykenvikbanen]]
|Utgangspunkt for Røykenvikbanen, ferdig [[1900]], lagt ned [[1957]].
||[[Fil:Jaren stasjon eldre.jpeg|100px]]
||[[Fil:Jaren stasjon eldre.jpeg|100px]]
|-
|-
Linje 129: Linje 177:
|1900
|1900
|[[Gran kommune|Gran]]
|[[Gran kommune|Gran]]
|[[Gjøvikbanen]], [[Røykenvikbanen]]
|75,98
|178,4
|[[Røykenvikbanen]]
|
|
|[[Fil:Brandbu st 1900 jbm.jpg|100px]]
|[[Fil:Brandbu st 1900 jbm.jpg|100px]]
Linje 136: Linje 186:
|1900
|1900
|[[Gran kommune|Gran]]
|[[Gran kommune|Gran]]
|[[Gjøvikbanen]], [[Røykenvikbanen]]
|78,61
|138,0
|[[Røykenvikbanen]]
|
|
|[[Fil:Røykenvik stasjon 1900.jpg|100px]]
|[[Fil:Røykenvik stasjon 1900.jpg|100px]]
Linje 143: Linje 195:
|1901
|1901
|[[Gran kommune|Gran]]
|[[Gran kommune|Gran]]
|[[Gjøvikbanen]]
|81,23
|355,2
|
|
|
|[[Fil:Bleiken stasjon.jpeg|100px]]
|[[Fil:Bleiken stasjon.png|100px]]
|-
|-
|[[Hennung stasjon|Hennung]]
|''[[Hennung stasjon|Hennung]]''
|1923
|1923
|[[Gran kommune|Gran]]
|[[Gran kommune|Gran]]
|[[Gjøvikbanen]]
|86,12
|397,0
|
|Nedlagt 11. juni 2006
|
|
|[[Fil:Hennung stasjon.jpeg|100px]]
|-
|-
|[[Kutjern stasjon|Kutjern]]
|''[[Kutjern stasjon|Kutjern]]''
|1909
|1909
|[[Gran kommune|Gran]]
|[[Gran kommune|Gran]]
|[[Gjøvikbanen]]
|91,80
|494,0
|
|
|Nedlagt 1989
|[[Fil:Kutjern med lokomotiv.jpg|100px]]
|[[Fil:Kutjern med lokomotiv.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Hågår stasjon|Hågår]]
|''[[Hågår stasjon|Hågår]]''
|1901
|1901
|[[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
|[[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
|[[Gjøvikbanen]]
|96,93
|429,0
|
|
||[[Fil:Hågår stasjon.jpeg |100px]]
|Nedlagt 1989
|[[Fil:Hågår stasjon.png|100px]]
|-
|-
|[[Eina stasjon|Eina]]
|[[Eina stasjon|Eina]]
|1901
|1901
|[[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
|[[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
|[[Gjøvikbanen]]
|100,89
|Eina  var utgangspunkt for [[Valdresbanen]] til [[Fagernes]].
|401,3
|[[Valdresbanen]]
|
|[[Fil:Eina stasjon.jpeg|100px]]
|[[Fil:Eina stasjon.jpeg|100px]]
|-
|-
Linje 178: Linje 240:
|1901
|1901
|[[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
|[[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
|[[Gjøvikbanen]]
|106,65
|Reinsvoll var utgangspunkt for [[Skreiabanen]].
|356,1
|[[Skreiabanen]]
|
|[[Fil:Reinsvoll stasjon 2007.jpg|100px]]
|[[Fil:Reinsvoll stasjon 2007.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 185: Linje 249:
|1901
|1901
|[[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
|[[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
|[[Gjøvikbanen]]
|111,7
|317,4
|
|Raufoss var midlertidig endestasjon fra 1901-1902.
|Raufoss var midlertidig endestasjon fra 1901-1902.
|[[Fil:Raufoss stasjonsbygning.jpeg|100px]]
|[[Fil:Raufoss stasjonsbygning.jpeg|100px]]
|-
|-
|[[Breiskallen stasjon|Breiskallen]]
|''[[Breiskallen stasjon|Breiskallen]]''
|1902
|1902
|[[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
|[[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
|[[Gjøvikbanen]]
|115,11
|280,0
|
|
|Nedlagt 1985
||[[Fil:Breiskallen stasjon.JPG|100px]]
||[[Fil:Breiskallen stasjon.JPG|100px]]
|-
|-
Linje 199: Linje 267:
|1902
|1902
|[[Gjøvik kommune|Gjøvik]]
|[[Gjøvik kommune|Gjøvik]]
|[[Gjøvikbanen]]
|119,38
|206,9
|
|
|
|[[Fil:Nygard stasjon 2007.jpg|100px]]
|[[Fil:Nygard stasjon 2007.jpg|100px]]
Linje 206: Linje 276:
|1902
|1902
|[[Gjøvik kommune|Gjøvik]]
|[[Gjøvik kommune|Gjøvik]]
|[[Gjøvikbanen]]
|129,2
|123,83
|
|Banens endestasjon.
|Banens endestasjon.
||[[Fil:Gjøvik stasjon 1902.jpg|100px]]
||[[Fil:Gjøvik stasjon 1902.jpg|100px]]
Linje 217: Linje 289:
== Tilleggsseremoni ==
== Tilleggsseremoni ==
Mens dette pågikk var tiden kommet for mer feiring. Dobbeltsporet fra [[Lillestrøm]] til Bryn stasjon ble påbegynt i [[1901]] og åpnet 1. oktober [[1903]]. På [[Hovedbanen]]s femtiårsdag 1. september [[1904]] ble dette dobbeltsporets forlengelse til [[Østbanestasjonen]] høytidelig innviet. Åpningen av de to dobbeltsporstrekningene var følgelig blant de aller siste samferdselsanleggene som ble realisert i Norge før unionstiden var omme.
Mens dette pågikk var tiden kommet for mer feiring. Dobbeltsporet fra [[Lillestrøm]] til Bryn stasjon ble påbegynt i [[1901]] og åpnet 1. oktober [[1903]]. På [[Hovedbanen]]s femtiårsdag 1. september [[1904]] ble dette dobbeltsporets forlengelse til [[Østbanestasjonen]] høytidelig innviet. Åpningen av de to dobbeltsporstrekningene var følgelig blant de aller siste samferdselsanleggene som ble realisert i Norge før unionstiden var omme.
{{thumb høyre|Gjøvik stasjon 1902.jpg|Gjøvik stasjon står ferdig, bygningsarbeiderne foran. Ukjent fotograf.}}
{{Thumb|Gjøvik stasjon 1902.jpg|Gjøvik stasjon står ferdig, bygningsarbeiderne foran. Ukjent fotograf.}}
== Senere historie ==
== Senere historie ==
Linjen var fra [[1909]] til rundt [[1980]] en del av [[Bergensbanen]] fram til avgreningen mot [[Hønefoss]] på [[Roa stasjon|Roa]]. Denne ruten brukes fortsatt av en del godstog mellom Oslo og Bergen. Godstrafikken Oslo-Gjøvik er derimot nedlagt fra [[1997]]. Flere av bedriftene langs linjen hadde sidespor inn til sine fabrikkområder, blant annet treforedlingsbedriftene Hunton og Toten Cellulose.
Linjen var fra [[1909]] til rundt [[1980]] en del av [[Bergensbanen]] fram til avgreningen mot [[Hønefoss]] på [[Roa stasjon|Roa]]. Denne ruten brukes fortsatt av en del godstog mellom Oslo og Bergen. Godstrafikken Oslo-Gjøvik er derimot nedlagt fra [[1997]]. Flere av bedriftene langs linjen hadde sidespor inn til sine fabrikkområder, blant annet treforedlingsbedriftene Hunton og Toten Cellulose.
Gjøvikbanen hadde tre sidelinjer som nå er nedlagt: [[Røykenvikbanen]], [[Valdresbanen]] og [[Skreiabanen]]. På Valdresbanen ble det en tid kjørt turisttog fra [[Eina]] til [[Dokka]].
Gjøvikbanen hadde tre sidelinjer som nå er nedlagt: [[Røykenvikbanen]], [[Valdresbanen]] og [[Skreiabanen]]. På Valdresbanen ble det en tid kjørt turisttog fra [[Eina]] til [[Dokka]].
Gjøvikbanen ble elektrifisert i perioden 1961-63. Etter at trafikken på strekningen ble lagt ut på anbud ble det selskapet NSB Gjøvikbanen som overtok kjøringen på banen fra [[2006]].
 
Gjøvikbanen fikk elektrisk drift fra Oslo Ø. til Jaren 1. februar 1961, fra Jaren til Eina 21. februar 1963 og fram til Gjøvik 21. august samme år.  
 
Etter at trafikken på strekningen ble lagt ut på anbud ble det selskapet NSB Gjøvikbanen som overtok kjøringen på banen fra [[2006]]. Gjøvikbanen fikk fjernstyring mellom Grefsen og Roa i 1972. Fra Roa til Gjøvik er det fortsatt togekspeditører som styrer togtrafikken.
 
Etter [[andre verdenskrig]] ble damplokomotiver av type 18, 22, 24, 26, 28, 30, 31, 32, 61 og 63 benyttet på strekningen. Etter 1963 ble elektriske lokomotiver av type El 11 og 13 vanlige.


== Stasjonsbygningene ==
== Stasjonsbygningene ==
De fleste stasjonsbygningene ble tegnet av arkitekt [[Paul A. Due]], i [[dragestil]], og levert av [[Strømmen Trævarefabrik]]. [[Gjøvik stasjon]] er derimot i mur, og i  [[jugendstil]].
De fleste stasjonsbygningene ble tegnet av arkitekt [[Paul Armin Due]], i [[dragestil]], og levert av [[Strømmen Trævarefabrik]]. [[Gjøvik stasjon]] er derimot i mur, og i  [[jugendstil]].
 


== Litteratur ==
== Litteratur ==
*[https://snl.no/Gjøvikbanen Gjøvikbanen] på ''[[Store norske leksikon]]''
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Gjøvikbanen|Gjøvikbanen}}
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Gjøvikbanen|Gjøvikbanen}}
*Aspenberg, Nils Carl m.fl.: ''Gjøvikbanen'', Oslo 2009.
*Aspenberg, Nils Carl m.fl.: ''Gjøvikbanen'', Oslo 2009.
*Gjørvad, O. (red.): [[Totens bygdebok]] bind II, Oslo 1953, s. 207.
*Gjørvad, O. (red.): [[Totens bygdebok]] bind II, Oslo 1953, s. 207.
*[[Aars, Ivar]] og [[Bjørn Karsrud]]: ''Hundre år på sporet'', Nye Valdresbanen 2002.
*[[Aars, Ivar]] og [[Bjørn Karsrud]]: ''Hundre år på sporet'', Nye Valdresbanen 2002. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009012704011}}.


{{Samkult}}
{{Samkult}}


[[Kategori:Gjøvikbanen|  ]]
[[Kategori:Gjøvikbanen|  ]]
[[Kategori:Akershus fylke]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Oppland fylke]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
 
[[Kategori:Gran kommune]]
[[Kategori:Lunner kommune]]
[[Kategori:Nittedal kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1902]]
[[Kategori:Etableringer i 1902]]
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/898897...2099631»