lokalhistoriewiki.no

Gjøvikbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Gjøvikbanen (vis kilde)

Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 11:07

197 byte fjernet ,  26 april
m
Robot: Erstatter mal: WP-artikkel
m (Robot: Erstatter mal: WP-artikkel)
 
(13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Gjøvik stasjon 2007.jpg|Banens nordre endepunkt, Gjøvik stasjon.|Mahlum (2007)}}
<onlyinclude>{{Thumb|Gjøvik stasjon 2007.jpg|Banens nordre endepunkt, Gjøvik stasjon.|Mahlum (2007)}}
'''[[Gjøvikbanen]]''' mellom [[Kristiania]] og [[Gjøvik]] hadde en trang fødsel. Banen ble høytidelig åpnet i flere omganger, den siste og endelige skjedde i [[1904]]. Før dette ble strekningen fra [[Grefsen]] via [[Jaren]] til [[Røykenvik stasjon|Røykenvik]] åpnet under betegnelsen [[Røykenvikbanen]] [[18. desember]] [[1900]], videre som '''Gjøvikbanen''' fra [[Jaren stasjon|Jaren]] til Gjøvik og fra [[Grefsen stasjon|Grefsen]] til [[Østbanestasjonen]] [[26. november]] [[1902]]. Banen er 124 km lang. </onlyinclude>
'''[[Gjøvikbanen]]''' mellom [[Kristiania]] og [[Gjøvik]] hadde en trang fødsel. Banen ble høytidelig åpnet i flere omganger, den siste og endelige skjedde i [[1904]]. Før dette ble strekningen fra [[Grefsen]] via [[Jaren]] til [[Røykenvik stasjon|Røykenvik]] åpnet under betegnelsen [[Røykenvikbanen]] [[18. desember]] [[1900]], videre som '''Gjøvikbanen''' fra [[Jaren stasjon|Jaren]] til Gjøvik og fra [[Grefsen stasjon|Grefsen]] til [[Østbanestasjonen]] [[26. november]] [[1902]]. Banen er 124 km lang. </onlyinclude>


Linje 13: Linje 13:
== Krevende anleggsarbeid ==
== Krevende anleggsarbeid ==
Anleggsarbeidet startet i november [[1895]], i [[Grua stasjon|Grua]]tunnelen på [[Hadeland]]. På det meste sto rundt 1450 mann på lønningslista. Mellom Grefsen og Oslo Ø oppsto problemer. Stortinget hadde bestemt at det her måtte bygges dobbeltspor. Men [[Aker kommune]] ville ikke sikre grunn for en så bred trasé, og det måtte lange forhandlinger til. I tillegg ga den dype skjæringen mellom [[Etterstad]] og [[Vålerenga]] ytterligere forsinkelser, så først i [[1902]] sto anlegget ferdig.  Banens totalpris var 11,26 millioner kroner. I alt tre arbeidere omkom i banens anleggsperiode.
Anleggsarbeidet startet i november [[1895]], i [[Grua stasjon|Grua]]tunnelen på [[Hadeland]]. På det meste sto rundt 1450 mann på lønningslista. Mellom Grefsen og Oslo Ø oppsto problemer. Stortinget hadde bestemt at det her måtte bygges dobbeltspor. Men [[Aker kommune]] ville ikke sikre grunn for en så bred trasé, og det måtte lange forhandlinger til. I tillegg ga den dype skjæringen mellom [[Etterstad]] og [[Vålerenga]] ytterligere forsinkelser, så først i [[1902]] sto anlegget ferdig.  Banens totalpris var 11,26 millioner kroner. I alt tre arbeidere omkom i banens anleggsperiode.
{{thumb høyre|Rutetabell Gjøvikbanen 1923.jpg|Rutetabell fra 1923. Fra Kristiania Ø til Gjøvik tok det da ca. 4 1/2 time, omtrent dobbelt så lang tid som i 2011.}}
{{Thumb|Rutetabell Gjøvikbanen 1923.jpg|Rutetabell fra 1923. Fra Kristiania Ø til Gjøvik tok det da ca. 4 1/2 time, omtrent dobbelt så lang tid som i 2011.}}


== Innspart reisetid ==
== Innspart reisetid ==
Linje 35: Linje 35:
|6,82
|6,82
|109,2
|109,2
|[[Gjøvikbanen]]
|
|
|
|[[Fil:Grefsen stasjon.PNG|100px]]
|[[Fil:Grefsen stasjon.PNG|100px]]
Linje 44: Linje 44:
|10,28
|10,28
|155,6
|155,6
|[[Gjøvikbanen]]
|
|Godssporet til Alna grener av fra Grefsen.
|Godssporet til Alna grener av fra Grefsen.
|[[Fil:Kjelsaas stasjon - no-nb digifoto 20150716 00273 NB MIT FNR 09552 A.jpg|100px]]
|[[Fil:Kjelsaas stasjon - no-nb digifoto 20150716 00273 NB MIT FNR 09552 A.jpg|100px]]
Linje 53: Linje 53:
|15,85
|15,85
|230,6
|230,6
|[[Gjøvikbanen]]
|
|Nedlagt 11. juni 2006
|Nedlagt 11. juni 2006
|[[Fil:Sandermosen stasjon 2014.jpg|100px]]
|[[Fil:Sandermosen stasjon 2014.jpg|100px]]
|-
|[[Snippen holdeplass|Snippen]]
|1934
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|17,68
|
|
|Ubetjent holdeplass
|[[Fil:Snippen holdeplass.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Movatn stasjon|Movatn]]
|[[Movatn stasjon|Movatn]]
Linje 62: Linje 71:
|19,34
|19,34
|278,1
|278,1
|[[Gjøvikbanen]]
|
|Krysningsspor fra 1900
|Krysningsspor fra 1900. Ekspedisjonsbygget fra 1927 revet i 1975, erstattet med leskur.
|[[Fil:Movatn.png|100px]]
|[[Fil:Movatn.png|100px]]
|-
|-
Linje 71: Linje 80:
|24,26
|24,26
|235,8
|235,8
|[[Gjøvikbanen]]
|
|
|
|[[Fil:Nittedal stasjon 2012.jpg|100px]]
|[[Fil:Nittedal stasjon 2012.jpg|100px]]
Linje 80: Linje 89:
|27,73
|27,73
|204,6
|204,6
|[[Gjøvikbanen]]
|
|
|
|[[Fil:Åneby stasjon.JPG|100px]]
|[[Fil:Åneby stasjon.JPG|100px]]
Linje 89: Linje 98:
|32,07
|32,07
|166,6
|166,6
|[[Gjøvikbanen]]
|
|
|
|[[Fil:0761 Hakadal stasjon.jpg|100px]]
|[[Fil:0761 Hakadal stasjon.jpg|100px]]
Linje 98: Linje 107:
|40,83
|40,83
|238,8
|238,8
|[[Gjøvikbanen]]
|
|Trafikkeres kun i vinterhalvåret
|Trafikkeres kun i vinterhalvåret
|[[Fil:Stryken stasjon.JPG|100px]]
|[[Fil:Stryken stasjon.JPG|100px]]
Linje 107: Linje 116:
|45,74
|45,74
|
|
|[[Gjøvikbanen]]
|
|Tidl. Furumo holdeplass
|Tidl. Furumo holdeplass
|
|
Linje 116: Linje 125:
|49,11
|49,11
|322,0
|322,0
|[[Gjøvikbanen]]
|
|Nedlagt 11. juni 2006
|Nedlagt 11. juni 2006
|[[Fil:Bjørgeseter stasjon.jpg|100px]]
|[[Fil:Bjørgeseter stasjon.jpg|100px]]
Linje 125: Linje 134:
|53,39
|53,39
|371,1
|371,1
|[[Gjøvikbanen]]
|
|
|
|[[Fil:Grua st Fylkesark i Oppland.jpeg|100px]]
|[[Fil:Grua st Fylkesark i Oppland.jpeg|100px]]
Linje 134: Linje 143:
|57,74
|57,74
|313,2
|313,2
|[[Gjøvikbanen]]
|
|Roa ble opprettet i 1909 da Roa-Hønefosslinjen ble bygget.
|Roa ble opprettet i 1909 da Roa-Hønefosslinjen ble bygget.
|[[Fil:Roa stasjon historisk.jpeg|100px]]
|[[Fil:Roa stasjon historisk.jpeg|100px]]
Linje 143: Linje 152:
|61,12
|61,12
|280,9
|280,9
|[[Gjøvikbanen]]
|
|
|
|[[Fil:Lunner stasjon.jpg|100px]]
|[[Fil:Lunner stasjon.jpg|100px]]
Linje 152: Linje 161:
|67,66
|67,66
|205,2
|205,2
|[[Gjøvikbanen]]
|
|
|
|[[Fil:Gran stasjon eldre.jpeg|100px]]
|[[Fil:Gran stasjon eldre.jpeg|100px]]
Linje 161: Linje 170:
|71,92
|71,92
|207,2
|207,2
|[[Gjøvikbanen]]
|[[Røykenvikbanen]]
|Jaren var utgangspunkt for [[Røykenvikbanen]], ferdig [[1900]], lagt ned [[1957]].
|Utgangspunkt for Røykenvikbanen, ferdig [[1900]], lagt ned [[1957]].
||[[Fil:Jaren stasjon eldre.jpeg|100px]]
||[[Fil:Jaren stasjon eldre.jpeg|100px]]
|-
|-
Linje 170: Linje 179:
|75,98
|75,98
|178,4
|178,4
|[[Gjøvikbanen]], [[Røykenvikbanen]]
|[[Røykenvikbanen]]
|
|
|[[Fil:Brandbu st 1900 jbm.jpg|100px]]
|[[Fil:Brandbu st 1900 jbm.jpg|100px]]
Linje 179: Linje 188:
|78,61
|78,61
|138,0
|138,0
|[[Gjøvikbanen]], [[Røykenvikbanen]]
|[[Røykenvikbanen]]
|
|
|[[Fil:Røykenvik stasjon 1900.jpg|100px]]
|[[Fil:Røykenvik stasjon 1900.jpg|100px]]
Linje 188: Linje 197:
|81,23
|81,23
|355,2
|355,2
|[[Gjøvikbanen]]
|
|
|
|[[Fil:Bleiken stasjon.png|100px]]
|[[Fil:Bleiken stasjon.png|100px]]
Linje 197: Linje 206:
|86,12
|86,12
|397,0
|397,0
|[[Gjøvikbanen]]
|
|Nedlagt 11. juni 2006
|Nedlagt 11. juni 2006
|
|
Linje 206: Linje 215:
|91,80
|91,80
|494,0
|494,0
|[[Gjøvikbanen]]
|
|Nedlagt 1989
|Nedlagt 1989
|[[Fil:Kutjern med lokomotiv.jpg|100px]]
|[[Fil:Kutjern med lokomotiv.jpg|100px]]
Linje 215: Linje 224:
|96,93
|96,93
|429,0
|429,0
|[[Gjøvikbanen]]
|
|Nedlagt 1989
|Nedlagt 1989
|[[Fil:Hågår stasjon.png|100px]]
|[[Fil:Hågår stasjon.png|100px]]
Linje 224: Linje 233:
|100,89
|100,89
|401,3
|401,3
|[[Gjøvikbanen]]
|[[Valdresbanen]]
|Eina var utgangspunkt for [[Valdresbanen]] til [[Fagernes]].
|
|[[Fil:Eina stasjon.jpeg|100px]]
|[[Fil:Eina stasjon.jpeg|100px]]
|-
|-
Linje 233: Linje 242:
|106,65
|106,65
|356,1
|356,1
|[[Gjøvikbanen]]
|[[Skreiabanen]]
|Reinsvoll var utgangspunkt for [[Skreiabanen]].
|
|[[Fil:Reinsvoll stasjon 2007.jpg|100px]]
|[[Fil:Reinsvoll stasjon 2007.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 242: Linje 251:
|111,7
|111,7
|317,4
|317,4
|[[Gjøvikbanen]]
|
|Raufoss var midlertidig endestasjon fra 1901-1902.
|Raufoss var midlertidig endestasjon fra 1901-1902.
|[[Fil:Raufoss stasjonsbygning.jpeg|100px]]
|[[Fil:Raufoss stasjonsbygning.jpeg|100px]]
Linje 251: Linje 260:
|115,11
|115,11
|280,0
|280,0
|[[Gjøvikbanen]]
|
|Nedlagt 1985
|Nedlagt 1985
||[[Fil:Breiskallen stasjon.JPG|100px]]
||[[Fil:Breiskallen stasjon.JPG|100px]]
Linje 260: Linje 269:
|119,38
|119,38
|206,9
|206,9
|[[Gjøvikbanen]]
|
|
|
|[[Fil:Nygard stasjon 2007.jpg|100px]]
|[[Fil:Nygard stasjon 2007.jpg|100px]]
Linje 269: Linje 278:
|129,2
|129,2
|123,83
|123,83
|[[Gjøvikbanen]]
|
|Banens endestasjon.
|Banens endestasjon.
||[[Fil:Gjøvik stasjon 1902.jpg|100px]]
||[[Fil:Gjøvik stasjon 1902.jpg|100px]]
Linje 280: Linje 289:
== Tilleggsseremoni ==
== Tilleggsseremoni ==
Mens dette pågikk var tiden kommet for mer feiring. Dobbeltsporet fra [[Lillestrøm]] til Bryn stasjon ble påbegynt i [[1901]] og åpnet 1. oktober [[1903]]. På [[Hovedbanen]]s femtiårsdag 1. september [[1904]] ble dette dobbeltsporets forlengelse til [[Østbanestasjonen]] høytidelig innviet. Åpningen av de to dobbeltsporstrekningene var følgelig blant de aller siste samferdselsanleggene som ble realisert i Norge før unionstiden var omme.
Mens dette pågikk var tiden kommet for mer feiring. Dobbeltsporet fra [[Lillestrøm]] til Bryn stasjon ble påbegynt i [[1901]] og åpnet 1. oktober [[1903]]. På [[Hovedbanen]]s femtiårsdag 1. september [[1904]] ble dette dobbeltsporets forlengelse til [[Østbanestasjonen]] høytidelig innviet. Åpningen av de to dobbeltsporstrekningene var følgelig blant de aller siste samferdselsanleggene som ble realisert i Norge før unionstiden var omme.
{{thumb høyre|Gjøvik stasjon 1902.jpg|Gjøvik stasjon står ferdig, bygningsarbeiderne foran. Ukjent fotograf.}}
{{Thumb|Gjøvik stasjon 1902.jpg|Gjøvik stasjon står ferdig, bygningsarbeiderne foran. Ukjent fotograf.}}
== Senere historie ==
== Senere historie ==
Linjen var fra [[1909]] til rundt [[1980]] en del av [[Bergensbanen]] fram til avgreningen mot [[Hønefoss]] på [[Roa stasjon|Roa]]. Denne ruten brukes fortsatt av en del godstog mellom Oslo og Bergen. Godstrafikken Oslo-Gjøvik er derimot nedlagt fra [[1997]]. Flere av bedriftene langs linjen hadde sidespor inn til sine fabrikkområder, blant annet treforedlingsbedriftene Hunton og Toten Cellulose.
Linjen var fra [[1909]] til rundt [[1980]] en del av [[Bergensbanen]] fram til avgreningen mot [[Hønefoss]] på [[Roa stasjon|Roa]]. Denne ruten brukes fortsatt av en del godstog mellom Oslo og Bergen. Godstrafikken Oslo-Gjøvik er derimot nedlagt fra [[1997]]. Flere av bedriftene langs linjen hadde sidespor inn til sine fabrikkområder, blant annet treforedlingsbedriftene Hunton og Toten Cellulose.
Gjøvikbanen hadde tre sidelinjer som nå er nedlagt: [[Røykenvikbanen]], [[Valdresbanen]] og [[Skreiabanen]]. På Valdresbanen ble det en tid kjørt turisttog fra [[Eina]] til [[Dokka]].
Gjøvikbanen hadde tre sidelinjer som nå er nedlagt: [[Røykenvikbanen]], [[Valdresbanen]] og [[Skreiabanen]]. På Valdresbanen ble det en tid kjørt turisttog fra [[Eina]] til [[Dokka]].
Gjøvikbanen fikk elektrisk drift fra Oslo Ø. til Jaren 01. februar 1961, fra Jaren til Eina 21. februar 1963 og fram til Gjøvik 21. august samme år. Etter at trafikken på strekningen ble lagt ut på anbud ble det selskapet NSB Gjøvikbanen som overtok kjøringen på banen fra [[2006]]. Gjøvikbanen fikk fjernstyring mellom Grefsen og Roa i 1972. Fra Roa til Gjøvik er det fortsatt togekspeditører som styrer togtrafikken. Etter 2. verdenskrig ble damplokomotiver av type 18, 22, 24, 26, 28, 30, 31, 32, 61 og 63 benyttet på strekningen. Etter 1963 ble elektriske lokomotiver av type El 11 og 13 vanlige.
 
Gjøvikbanen fikk elektrisk drift fra Oslo Ø. til Jaren 1. februar 1961, fra Jaren til Eina 21. februar 1963 og fram til Gjøvik 21. august samme år.  
 
Etter at trafikken på strekningen ble lagt ut på anbud ble det selskapet NSB Gjøvikbanen som overtok kjøringen på banen fra [[2006]]. Gjøvikbanen fikk fjernstyring mellom Grefsen og Roa i 1972. Fra Roa til Gjøvik er det fortsatt togekspeditører som styrer togtrafikken.  
 
Etter [[andre verdenskrig]] ble damplokomotiver av type 18, 22, 24, 26, 28, 30, 31, 32, 61 og 63 benyttet på strekningen. Etter 1963 ble elektriske lokomotiver av type El 11 og 13 vanlige.


== Stasjonsbygningene ==
== Stasjonsbygningene ==
Linje 291: Linje 306:
== Litteratur ==
== Litteratur ==
*[https://snl.no/Gjøvikbanen Gjøvikbanen] på ''[[Store norske leksikon]]''
*[https://snl.no/Gjøvikbanen Gjøvikbanen] på ''[[Store norske leksikon]]''
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Gjøvikbanen|Gjøvikbanen}}
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Gjøvikbanen «Gjøvikbanen»], Wikipedia
*Aspenberg, Nils Carl m.fl.: ''Gjøvikbanen'', Oslo 2009.
*Aspenberg, Nils Carl m.fl.: ''Gjøvikbanen'', Oslo 2009.
*Gjørvad, O. (red.): [[Totens bygdebok]] bind II, Oslo 1953, s. 207.
*Gjørvad, O. (red.): [[Totens bygdebok]] bind II, Oslo 1953, s. 207.
*[[Aars, Ivar]] og [[Bjørn Karsrud]]: ''Hundre år på sporet'', Nye Valdresbanen 2002.
*[[Aars, Ivar]] og [[Bjørn Karsrud]]: ''Hundre år på sporet'', Nye Valdresbanen 2002. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009012704011}}.


{{Samkult}}
{{Samkult}}


[[Kategori:Gjøvikbanen|  ]]
[[Kategori:Gjøvikbanen|  ]]
[[Kategori:Viken fylke]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Akershus]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Innlandet fylke]]
[[Kategori:Gran kommune]]
[[Kategori:Oppland]]
[[Kategori:Lunner kommune]]
[[Kategori:Nittedal kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1902]]
[[Kategori:Etableringer i 1902]]
{{bm}}
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1619837...2361412»