276 671
redigeringer
m
Robot: Erstatter mal: WP-artikkel
m (Robot: Erstatter mal: WP-artikkel) |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Gjøvik stasjon 2007.jpg|Banens nordre endepunkt, Gjøvik stasjon.|Mahlum (2007)}} | ||
'''[[Gjøvikbanen]]''' mellom [[Kristiania]] og [[Gjøvik]] hadde en trang fødsel. Banen ble høytidelig åpnet i flere omganger, den siste og endelige skjedde i [[1904]]. Før dette ble strekningen fra [[Grefsen]] via [[Jaren]] til [[Røykenvik stasjon|Røykenvik]] åpnet under betegnelsen [[Røykenvikbanen]] [[18. desember]] [[1900]], videre som '''Gjøvikbanen''' fra [[Jaren stasjon|Jaren]] til Gjøvik og fra [[Grefsen stasjon|Grefsen]] til [[Østbanestasjonen]] [[26. november]] [[1902]]. Banen er 124 km lang. </onlyinclude> | '''[[Gjøvikbanen]]''' mellom [[Kristiania]] og [[Gjøvik]] hadde en trang fødsel. Banen ble høytidelig åpnet i flere omganger, den siste og endelige skjedde i [[1904]]. Før dette ble strekningen fra [[Grefsen]] via [[Jaren]] til [[Røykenvik stasjon|Røykenvik]] åpnet under betegnelsen [[Røykenvikbanen]] [[18. desember]] [[1900]], videre som '''Gjøvikbanen''' fra [[Jaren stasjon|Jaren]] til Gjøvik og fra [[Grefsen stasjon|Grefsen]] til [[Østbanestasjonen]] [[26. november]] [[1902]]. Banen er 124 km lang. </onlyinclude> | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Krevende anleggsarbeid == | == Krevende anleggsarbeid == | ||
Anleggsarbeidet startet i november [[1895]], i [[Grua stasjon|Grua]]tunnelen på [[Hadeland]]. På det meste sto rundt 1450 mann på lønningslista. Mellom Grefsen og Oslo Ø oppsto problemer. Stortinget hadde bestemt at det her måtte bygges dobbeltspor. Men [[Aker kommune]] ville ikke sikre grunn for en så bred trasé, og det måtte lange forhandlinger til. I tillegg ga den dype skjæringen mellom [[Etterstad]] og [[Vålerenga]] ytterligere forsinkelser, så først i [[1902]] sto anlegget ferdig. Banens totalpris var 11,26 millioner kroner. I alt tre arbeidere omkom i banens anleggsperiode. | Anleggsarbeidet startet i november [[1895]], i [[Grua stasjon|Grua]]tunnelen på [[Hadeland]]. På det meste sto rundt 1450 mann på lønningslista. Mellom Grefsen og Oslo Ø oppsto problemer. Stortinget hadde bestemt at det her måtte bygges dobbeltspor. Men [[Aker kommune]] ville ikke sikre grunn for en så bred trasé, og det måtte lange forhandlinger til. I tillegg ga den dype skjæringen mellom [[Etterstad]] og [[Vålerenga]] ytterligere forsinkelser, så først i [[1902]] sto anlegget ferdig. Banens totalpris var 11,26 millioner kroner. I alt tre arbeidere omkom i banens anleggsperiode. | ||
{{ | {{Thumb|Rutetabell Gjøvikbanen 1923.jpg|Rutetabell fra 1923. Fra Kristiania Ø til Gjøvik tok det da ca. 4 1/2 time, omtrent dobbelt så lang tid som i 2011.}} | ||
== Innspart reisetid == | == Innspart reisetid == | ||
| Linje 289: | Linje 289: | ||
== Tilleggsseremoni == | == Tilleggsseremoni == | ||
Mens dette pågikk var tiden kommet for mer feiring. Dobbeltsporet fra [[Lillestrøm]] til Bryn stasjon ble påbegynt i [[1901]] og åpnet 1. oktober [[1903]]. På [[Hovedbanen]]s femtiårsdag 1. september [[1904]] ble dette dobbeltsporets forlengelse til [[Østbanestasjonen]] høytidelig innviet. Åpningen av de to dobbeltsporstrekningene var følgelig blant de aller siste samferdselsanleggene som ble realisert i Norge før unionstiden var omme. | Mens dette pågikk var tiden kommet for mer feiring. Dobbeltsporet fra [[Lillestrøm]] til Bryn stasjon ble påbegynt i [[1901]] og åpnet 1. oktober [[1903]]. På [[Hovedbanen]]s femtiårsdag 1. september [[1904]] ble dette dobbeltsporets forlengelse til [[Østbanestasjonen]] høytidelig innviet. Åpningen av de to dobbeltsporstrekningene var følgelig blant de aller siste samferdselsanleggene som ble realisert i Norge før unionstiden var omme. | ||
{{ | {{Thumb|Gjøvik stasjon 1902.jpg|Gjøvik stasjon står ferdig, bygningsarbeiderne foran. Ukjent fotograf.}} | ||
== Senere historie == | == Senere historie == | ||
Linjen var fra [[1909]] til rundt [[1980]] en del av [[Bergensbanen]] fram til avgreningen mot [[Hønefoss]] på [[Roa stasjon|Roa]]. Denne ruten brukes fortsatt av en del godstog mellom Oslo og Bergen. Godstrafikken Oslo-Gjøvik er derimot nedlagt fra [[1997]]. Flere av bedriftene langs linjen hadde sidespor inn til sine fabrikkområder, blant annet treforedlingsbedriftene Hunton og Toten Cellulose. | Linjen var fra [[1909]] til rundt [[1980]] en del av [[Bergensbanen]] fram til avgreningen mot [[Hønefoss]] på [[Roa stasjon|Roa]]. Denne ruten brukes fortsatt av en del godstog mellom Oslo og Bergen. Godstrafikken Oslo-Gjøvik er derimot nedlagt fra [[1997]]. Flere av bedriftene langs linjen hadde sidespor inn til sine fabrikkområder, blant annet treforedlingsbedriftene Hunton og Toten Cellulose. | ||
| Linje 306: | Linje 306: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
*[https://snl.no/Gjøvikbanen Gjøvikbanen] på ''[[Store norske leksikon]]'' | *[https://snl.no/Gjøvikbanen Gjøvikbanen] på ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* | * [http://no.wikipedia.org/wiki/Gjøvikbanen «Gjøvikbanen»], Wikipedia | ||
*Aspenberg, Nils Carl m.fl.: ''Gjøvikbanen'', Oslo 2009. | *Aspenberg, Nils Carl m.fl.: ''Gjøvikbanen'', Oslo 2009. | ||
*Gjørvad, O. (red.): [[Totens bygdebok]] bind II, Oslo 1953, s. 207. | *Gjørvad, O. (red.): [[Totens bygdebok]] bind II, Oslo 1953, s. 207. | ||
*[[Aars, Ivar]] og [[Bjørn Karsrud]]: ''Hundre år på sporet'', Nye Valdresbanen 2002. | *[[Aars, Ivar]] og [[Bjørn Karsrud]]: ''Hundre år på sporet'', Nye Valdresbanen 2002. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009012704011}}. | ||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||
[[Kategori:Gjøvikbanen| ]] | [[Kategori:Gjøvikbanen| ]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Vestre Toten kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Gran kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Lunner kommune]] | ||
[[Kategori:Nittedal kommune]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1902]] | [[Kategori:Etableringer i 1902]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||