Veiledere, Skribenter
2 969
redigeringer
Oppgradering til tilstrekkelig god artikkel, samt endring av listeføring.
(Oppgradering til tilstrekkelig god artikkel, samt endring av listeføring.) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gjemsø Linaae.JPG|Maleri av Gjemsø kloster fra 1850, malt av [[Paul Linaae]]}}[[Bilde:Cort Adeler.jpg|thumb|[[Cort Adeler]] eide godset fra 1665 til 1675.]]'''[[Gjemsø kloster]]''' var navnet på [[herregård]]sbygningene som lå på [[Klosterøya]] i [[Skien]] i [[Telemark]], på de tilhørende [[gods]]eiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av [[1600-tallet]] til [[1897]]. [[Bilde:D v C pastell uten ramme.jpg|thumb|150px|[[Didrich von Cappelen (1761–1828)|Didrich von Cappelen]] kjøpte eiendommene fra Adeler-familien.]] | {<onlyinclude>{thumb|Gjemsø Linaae.JPG|Maleri av Gjemsø kloster fra 1850, malt av [[Paul Linaae]]}}[[Bilde:Cort Adeler.jpg|thumb|[[Cort Adeler]] eide godset fra 1665 til 1675.]]'''[[Gjemsø kloster]]''' var navnet på [[herregård]]sbygningene som lå på [[Klosterøya]] i [[Skien]] i [[Telemark]], på de tilhørende [[gods]]eiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av [[1600-tallet]] til [[1897]]. [[Bilde:D v C pastell uten ramme.jpg|thumb|150px|[[Didrich von Cappelen (1761–1828)|Didrich von Cappelen]] kjøpte eiendommene fra Adeler-familien.]] | ||
Dagens skrivemåte er [[Gimsøy]] for bydelen som omfatter Klosterøya med mer, samt for [[Gimsøy kloster|klosteret]] i [[middelalderen]]. Tidligere ble også navnet skrevet ''Giemsø'', ''Gimsøe'' eller ''Gimsø'', mens ''Gjemsø Kloster'' var vanlig på 1800-tallet Den lokale uttalen idag er fortsatt ''Gjemsø''. | Dagens skrivemåte er [[Gimsøy]] for bydelen som omfatter Klosterøya med mer, samt for [[Gimsøy kloster|klosteret]] i [[middelalderen]]. Tidligere ble også navnet skrevet ''Giemsø'', ''Gimsøe'' eller ''Gimsø'', mens ''Gjemsø Kloster'' var vanlig på 1800-tallet Den lokale uttalen idag er fortsatt ''Gjemsø''. | ||
Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene [[Adeler]] og [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i [[Tinn]] til staten med en del etterfølgende salg til brukere og [[fester]]e på gårdene. | Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene [[Adeler]] og [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i [[Tinn]] til staten med en del etterfølgende salg til brukere og [[fester]]e på gårdene.</onlyinclude> | ||
Godsets hovedgård, Gjemsø kloster, besto av våningshuset med fløybygninger, store uthus til jordbruket, portbygninger og andre hus, hageanlegg, tomter og boder. Nedenfor hovedbygningen ble det i siste halvdel av 1800-årene, bygd opplagsplasser og utskipningsbrygger ved Skiensfjorden. Dessuten hadde hovedgården rundt 2.000 mål jordbruk og 4.000 mål skog på landsiden i Solum. Hovedbygningen brant i 1885 og ble ikke gjenoppført. Portbygningen brant ikke og den ble senere flyttet til Brekke museum i Skien. | Godsets hovedgård, Gjemsø kloster, besto av våningshuset med fløybygninger, store uthus til jordbruket, portbygninger og andre hus, hageanlegg, tomter og boder. Nedenfor hovedbygningen ble det i siste halvdel av 1800-årene, bygd opplagsplasser og utskipningsbrygger ved Skiensfjorden. Dessuten hadde hovedgården rundt 2.000 mål jordbruk og 4.000 mål skog på landsiden i Solum. Hovedbygningen brant i 1885 og ble ikke gjenoppført. Portbygningen brant ikke og den ble senere flyttet til Brekke museum i Skien. | ||
| Linje 285: | Linje 285: | ||
#Breigvann (24/8) | #Breigvann (24/8) | ||
{{Kolonner slutt}} | {{Kolonner slutt}} | ||
==Arkiv== | |||
Ved [[Statsarkivet i Kongsberg]] er det ordnet et arkiv som inneholder festeprotokoller fra Gjemsø kloster. [http://arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-04000000000142 Lenke] til oppføring på [[arkivportalen]] | |||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
| Linje 298: | Linje 301: | ||
[[Kategori:Setegarder]] | [[Kategori:Setegarder]] | ||
[[Kategori:Herregarder]] | [[Kategori:Herregarder]] | ||
[[Kategori:Telemarksarkivet]] | |||
{{F1}} | |||