Skribenter
313
redigeringer
m
lenke m v
Ingen redigeringsforklaring |
m (lenke m v) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
''Artikkelen er under arbeid og andre er velkommen til å delta'' | ''Artikkelen er under arbeid og andre er velkommen til å delta'' | ||
'''Gjemsø kloster''' | '''Gjemsø kloster''' var navnet på [[herregård]]sbygningene som lå på [[Klosterøya]] i [[Skien]] i [[Telemark]], på de tilhørende [[gods]]eiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av [[1600-tallet]] til [[1897]]. | ||
Dagens skrivemåte er [[Gimsøy]] for bydelen som omfatter Klosterøya med mer, samt for [[Gimsøy kloster|klosteret]] i [[middelalderen]]. Tidligere ble også navnet skrevet ''Giemsø'', ''Gimsøe'' eller ''Gimsø'', mens ''Gjemsø Kloster'' var vanlig på 1800-tallet Den lokale uttalen idag er fortsatt ''Gjemsø''. | Dagens skrivemåte er [[Gimsøy]] for bydelen som omfatter Klosterøya med mer, samt for [[Gimsøy kloster|klosteret]] i [[middelalderen]]. Tidligere ble også navnet skrevet ''Giemsø'', ''Gimsøe'' eller ''Gimsø'', mens ''Gjemsø Kloster'' var vanlig på 1800-tallet Den lokale uttalen idag er fortsatt ''Gjemsø''. | ||
Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene Adeler og [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i [[Tinn]] til staten med en del etterfølgende salg til brukere og [[fester]]e på gårdene. | Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene [[Adeler]] og [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i [[Tinn]] til staten med en del etterfølgende salg til brukere og [[fester]]e på gårdene. | ||
==Gjemsø klosters eiere== | ==Gjemsø klosters eiere== | ||
| Linje 21: | Linje 19: | ||
*1726 – 1766: Stiftamtmann Fredrik Adeler | *1726 – 1766: Stiftamtmann Fredrik Adeler | ||
*1766 – 1810: Stiftamtmann Fredrik Georg Adeler | *1766 – 1810: Stiftamtmann Fredrik Georg Adeler | ||
*1800 – 1828: [[Eidsvollsmann]]en Didrich von Cappelen kjøpte Gjemsø klosters sagbruk og eiendommer i Øvre Telemark | *1800 – 1828: [[Eidsvollsmann]]en Didrich von Cappelen kjøpte Gjemsø klosters sagbruk og eiendommer i Øvre Telemark i 1823 og døde 1828 | ||
*1810 - 1816: Geheimkonferensråd Fredrik Adeler eide hovedgård og eiendommer i [[Grenland]] | *1810 - 1816: Geheimkonferensråd Fredrik Adeler eide hovedgård og eiendommer i [[Grenland]] | ||
*1816 – 1823: Enken Bertha Adeler født Moltke | *1816 – 1823: Enken Bertha Adeler født Moltke | ||
*1823 - 1828: Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen kjøpte resten av eiendommene | *1823 - 1828: Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen kjøpte resten av eiendommene | ||
*1828 - 1846: [[Konsul]] Hans Blom Cappelen | *1828 - 1846: [[Konsul]] Hans Blom Cappelen døde 1846 | ||
*1846 - 1860: [[Firma]]et Hans Cappelens Enke: Benedicte Cappelen født Cappelen | *1846 - 1860: [[Firma]]et Hans Cappelens Enke: Benedicte Cappelen født Cappelen | ||
*1860 - 1873: Firmaet Hans Cappelens Enke: Benedicte og sønnen [[brukseier]] Didrik Cappelen | *1860 - 1873: Firmaet Hans Cappelens Enke: Benedicte og sønnen [[brukseier]] Didrik Cappelen | ||