Gjemsø kloster: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Gjemsø kloster (vis kilde)

Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 07:35

4 374 byte lagt til ,  14 mars
m
Robot: Endrer mal: Kolonner slutt
(kategori)
m (Robot: Endrer mal: Kolonner slutt)
 
(29 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Gjemsø Linaae.JPG|thumb|Maleri av Gjemsø kloster fra 1850, malt av [[Paul Linaae]].]][[Bilde:Cort Adeler.jpg|thumb|[[Cort Adeler]] eide godset fra 1665 til 1675.]]'''[[Gjemsø kloster]]''' var navnet på [[herregård]]sbygningene som lå på [[Klosterøya]] i [[Skien]] i [[Telemark]], på de tilhørende [[gods]]eiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av [[1600-tallet]] til [[1897]].  
<onlyinclude>{{thumb|Gjemsø Linaae.JPG|Maleri av Gjemsø kloster fra 1850|maler=[[Paul Linaae]] (1791–1866)}}</onlyinclude> [[Bilde:Cort Adeler.jpg|thumb|[[Cort Adeler]] eide godset fra 1665 til 1675.]]
<onlyinclude>'''[[Gjemsø kloster]]''' var navnet på [[herregård]]sbygningene som lå på [[Klosterøya]] i [[Skien]] i [[Telemark]], på de tilhørende [[gods]]eiendommene rundt om i Telemark, og på den forretningsvirksomheten som ble drevet derfra fra slutten av [[1600-tallet]] til [[1897]].</onlyinclude> [[Bilde:D v C pastell uten ramme.jpg|thumb|150px|[[Didrich von Cappelen (1761–1828)|Didrich von Cappelen]] kjøpte eiendommene fra Adeler-familien.]]


Dagens skrivemåte er [[Gimsøy]] for bydelen som omfatter Klosterøya med mer, samt for [[Gimsøy kloster|klosteret]] i [[middelalderen]]. Tidligere ble også navnet skrevet ''Giemsø'', ''Gimsøe'' eller ''Gimsø'', mens ''Gjemsø Kloster'' var vanlig på 1800-tallet Den lokale uttalen idag er fortsatt ''Gjemsø''.  
<onlyinclude>Dagens skrivemåte er [[Gimsøy]] for bydelen som omfatter Klosterøya med mer, samt for [[Gimsøy kloster|klosteret]] i [[middelalderen]]. Tidligere ble også navnet skrevet ''Giemsø'', ''Gimsøe'' eller ''Gimsø'', mens ''Gjemsø Kloster'' var vanlig på 1800-tallet Den lokale uttalen idag er fortsatt ''Gjemsø''.  


Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i  middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene [[Adeler]] og [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i [[Tinn]] til staten med en del etterfølgende salg til brukere og [[fester]]e på gårdene.
Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i  middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene [[Adeler]] og [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i [[Tinn]] til staten med en del etterfølgende salg til brukere og [[fester]]e på gårdene.</onlyinclude>
 
Godsets hovedgård, Gjemsø kloster, besto av våningshuset med fløybygninger, store uthus til jordbruket, portbygninger og andre hus, hageanlegg, tomter og boder. Nedenfor hovedbygningen ble det i siste halvdel av 1800-årene, bygd opplagsplasser og utskipningsbrygger ved [[Skiensfjorden]]. Dessuten hadde hovedgården rundt 2.000 mål jordbruk og 4.000 mål skog på landsiden i Solum. Hovedbygningen brant i 1885 og ble ikke gjenoppført. Portbygningen brant ikke og den ble senere flyttet til Brekke museum i Skien.
 
På Klosterøya utenfor hovedgårdens areal, lå det både hus som andre eide og som godset eide. Tre hus inngikk i kjøpet i 1823, bl.a. skolehuset. Kjøpet i år 1800 omfattet dessuten den såkalte ”forvalterboligen” på Klosterhaugene og et hus på sørsiden av Klosterbroen. Firmaet kjøpte i 1866 den såkalte ”[[Lagaardgården]]” (hus nr 12 på Klosterøya) på auksjon etter skipperen F. Lagaard. Dette huset står der fortsatt (2013) i fin restaurert stand.
 
Rederivirksomhet ble startet i Cappelens tid. Den var hovedsakelig til frakt av egen trelast. Noen skip som det store ”Baron Holberg”, ble eid i årrekker, mens det ellers skjedde kjøp og salg skip med få års mellomrom. Til sammen gjennom hele 1800-tallet eide firmaet 15-20 skip og skipsparter, men som oftest ble det bare eid 4-5 skip på en gang. Allerede i 1831 var skipsverftet på Gjemsø i virksomhet. Hvert av årene fra 1866 til 1872 bygde verftet skip for salg. Deretter ble verftet nedtrappet og hadde mindre betydning.
 
Firmaet hadde i perioder ansatt et høyt antall arbeidere. De bevarte listene over mellomværendene med arbeiderne viser ca. 150 navn i 1846, sunket til ca. 55 personer i 1870, steget til 96 personer i 1880 og var ca. 80 personer i 1891.  


==Gjemsø klosters eiere==
==Gjemsø klosters eiere==


*Middelalderen: Kirken
*Middelalderen: Kirken
*Fra reformasjonen til 1662: [[Kronen]]
*Fra reformasjonen til 1662: [[Krongods]]
*1662 – 1665: [[Lensherre]] og [[general]] [[Jørgen Bjelke]]
*1662 – 1665: [[Lensherre]] og [[general]] [[Jørgen Bjelke]]
*1665: [[Stattholder]] Christoffer Gabel
*1665: [[Stattholder]] Christoffer Gabel
*1665 - 1675: [[General]][[admiral]] [[Cort Adeler]]
*1665 - 1675: [[General]][[admiral]] [[Cort Adeler]]
*1675: [[Amtmann]] Nils Adeler
*1675: [[Amtmann]] [[Nils Sørensen Adeler]]
*1675 - 1692: Anna Pelt, enke etter Cort Adeler
*1675 - 1692: [[Anna Pelt]], enke etter Cort Adeler
*1692 - 1726: [[Stiftamtmann]] Fredrik Christian Adeler
*1692 - 1726: [[Stiftamtmann]] Fredrik Christian Adeler
*1726 – 1766: Stiftamtmann Fredrik Adeler
*1726 – 1766: Stiftamtmann [[Frederik Adeler d.e.|Fredrik Adeler]]
*1766 – 1810: Stiftamtmann Fredrik Georg Adeler
*1766 – 1810: Stiftamtmann [[Frederik Georg von Adeler]]
*1800 – 1828: [[Eidsvollsmann]]en Didrich von Cappelen kjøpte Gjemsø klosters sagbruk og eiendommer i Øvre Telemark i 1823 og døde 1828
*1800 – 1828: [[Eidsvollsmann]]en [[Didrich von Cappelen (1761–1828)|Didrich von Cappelen]] kjøpte Gjemsø klosters sagbruk og eiendommer i Øvre Telemark i 1823 og døde 1828.
*1810 - 1816: Geheimkonferensråd Fredrik Adeler eide hovedgård og eiendommer i [[Grenland]]
*1810 - 1816: Geheimkonferensråd [[Frederik Adeler d.y.|Fredrik Adeler]] eide hovedgård og eiendommer i [[Grenland]]
*1816 – 1823: Enken Bertha Adeler født Moltke
*1816 – 1823: Enken Bertha Adeler født Moltke
*1823 - 1828: Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen kjøpte resten av eiendommene
*1823 - 1828: Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen kjøpte resten av eiendommene, men bodde der aldri selv.
*1828 - 1846:  [[Konsul]] Hans Blom Cappelen døde 1846
*1828 - 1846:  [[Konsul]] Hans Blom Cappelen døde 1846. Han bodde på herregården med sin familie
*1846 - 1860:  [[Firma]]et Hans Cappelens Enke: Benedicte Cappelen født Cappelen
*1846 - 1860:  [[Firma]]et Hans Cappelens Enke: Benedicte Cappelen født Cappelen
*1860 - 1873:  Firmaet Hans Cappelens Enke: Benedicte og sønnen [[brukseier]] Didrik Cappelen
*1860 - 1873:  Firmaet Hans Cappelens Enke: Benedicte og sønnen [[brukseier]] Didrik Cappelen
*1873 - 1897:  Brødrene Didrik Cappelen og [[ingeniør]] Hans Cappelen
*1873 - 1897:  Brødrene Didrik Cappelen og [[ingeniør]], banksjef Hans Cappelen
 
==Noen verdier og kjøpesummer==
Kronen overdro i 1662 hele Gjemsøgodset til Bjelke for 39.475 riksdaler. Adeler solgte  i 1800 til Cappelen godsets jord- og skogeiendommer i Øvre Telemark, sammen med diverse sagbruk, tomter m. v. i Solum og Skien, for 91.000 riksdaler "Dansk Courant" pluss 15.143 riksdaler for skurlast og tømmer. Cappelen kjøpte i 1823 hovedgården Gjemsø kloster med gårdene Bratsberg, Follaug m. fl., for 26.400 danske sølvspesier og 6.000 norske spesiedaler.
 
Gjemsøgodset med tilknyttede virksomheter har i firmaregnskapet for 1831 samlede aktiva på 133.783 spesiedaler. De var i 1886 bokført til kr. 3.505.000. Cappelenfirmaet kjøpte i 1836 de såkalte ''forrige Blehrske Eiendomme''  som ble bokført i regnskapets balanse med 2.592 spesiedaler. ''Reisjødalsgodset'' ble kjøpt inn i 1860 for 19.200 spesiedaler. Alle jord- og skogeiendommene i Øvre Telemark står i regnskapets balanse for 1873 med ca. 110.000 spesiedaler, mens de i 1892 er oppført med en verdi på ca. kr 971.000. Skogeiendommene i Tinn var på ca. 100 000 mål og ble i 1831 bokført med 42.936 spesiedaler. De var i regnskapet for 1894 på kr. 541.000, men ble solgt for kr. 450.000 til Staten. Firmaets gjenværende eiendommer i Gransherad og Tinn, ble i 1897 solgt for kr 500.000.


==Fast eiendom i Skien, Solum og Gjerpen==
==Fast eiendom i Skien, Solum og Gjerpen==
*Hovedgården Gjemsø kloster, Klosterøya, Skien, tidligere Solum
*Hovedgården Gjemsø kloster, Klosterøya, Skien, tidligere Solum
*Ladegården («Lagaardgården»), Klosterøya
*Forvalterboligen «[[Lagaardgården]]», Klosterøya
*[[sagbruk]], [[høvleri]], skips[[verft]], [[mølle]]bruk  
*[[sagbruk]], [[høvleri]], skips[[verft]], [[mølle]]bruk
*andeler i Smiøya ”med Laxefiskerie, Møllebrug, Grunde og Tomter"
*andeler i Smiøya ”med Laxefiskerie, Møllebrug, Grunde og Tomter"
*sjøboder i Skien
*sjøboder i Skien
*«Lilleklosteret»,Solum
*«[[Lilleklosteret]]»,Solum
*Strømdal  
*Strømdal  
*Holtan
*Holtan
Linje 114: Linje 128:


'''Tinn'''
'''Tinn'''
 
{{Spalter start|4}}
Alset skog m.m. (68/4), Storeggkåsen (84/4), Ørnes (107/4), Bjørnelia (107/5), Svinbøl skog m.m. (1/2), Digernes (1/3), Veåsen (2/1), Ligården skog (4/2), Bergelien (4/4), Rui øvre (5/4), Sjøtvedt skog (6/8), Sjøtvedt nordre (6/9), Brynildsrud skog (8/2), Sandviken skog (11/2), Brynildsrud skog (Mogen) (12/1), Moen (13/1), Hvammen skog (13/2), Berge skog (14/3), Hallabak skog (17/2), Eggerud søndre (20/1), Vålund søndre (22/1), Vålund skog (22/4), Svalestuen skog (Pipermoen) (26/1), Midgarden skog (26/2), Gollo skog (28/4), Tollefsjord (29/3), Dale skog (34/5), Tverberg (35/1), Rui søndre (36/2), Rui (36/3), Lurås skog (38/4), Lurås skog (39/5), Lurås nordre skog (39/6), Fjalrud ksog (40/3), Sønstebøgjerdet (43/2), Lofthus skog (58/5), Rui skog (59/2), Haukeland skog (60/1), Marum søndre (61/1), Åsen skog (62/3), Åsen skog (62/5), Marum skog (64/1), Tråer skog (65/1), Marumsrud søndre (70/1), Marumsrud nordre skog (70/2), Marum søndre skog (72/3), Sandveien (72/4), Torsetåsen (73/2), Torsetåsen (73/3), Lilleland (74/1), Espeland skog (75/3), Røysland skog (76/2), Berge skog (84/5), Hvalskås (89/2), Hvalsåsen (89/3), Ullern (90/4), Ullern (90/6), Ullern (90/7), Baklia (91/4), Knapholt skog (93/2), Heggtveit skog (95/1), Ullern skog (96/1), Bagli skog (97/1), Møli (108/1), Krosskeie skog (109/4), Sanden skog (110/4), Grønskei skog (111/2), Miland søndre (114/1), Miland søndre (114/4), Eggerud (119/10), Oppem (120/5), Stensrud (Dale) (121/8), Øverland skog (122/6), Tveiten skog (123/3), Ingolfsland skog (124/6), Bøen skog (125/7) Bøens kog (126/6), Rønningen skog (135/3), Lurås (37/4), Knipetak (6/2), Jøines (97/1), Knolledok (6/3), Tvergrot (122/9), Hofshus skog (Baklia) (91/8), Skrøivedokmarken (6/6), Haddeland sameie skog (119/2), Midtgård (25/4), Skjeggebrekke (28/2), Skrindebakke (31/1), Kvisterud (32/2), Skifterud (33/4) og Hovardsrud (33/3)
#Alset skog m.m. (68/4),  
 
#Storeggkåsen (84/4),  
#Ørnes (107/4),  
#Bjørnelia (107/5),  
#Svinbøl skog m.m. (1/2),  
#Digernes (1/3),  
#Veåsen (2/1),  
#Ligården skog (4/2),  
#Bergelien (4/4),  
#Rui øvre (5/4),  
#Sjøtvedt skog (6/8),  
#Sjøtvedt nordre (6/9),  
#Brynildsrud skog (8/2),  
#Sandviken skog (11/2),  
#Brynildsrud skog (Mogen) (12/1),  
#Moen (13/1),  
#Hvammen skog (13/2),  
#Berge skog (14/3),  
#Hallabak skog (17/2),  
#Eggerud søndre (20/1),  
#Vålund søndre (22/1),  
#Vålund skog (22/4),  
#Svalestuen skog (Pipermoen) (26/1),  
#Midgarden skog (26/2),  
#Gollo skog (28/4),  
#Tollefsjord (29/3),  
#Dale skog (34/5),  
#Tverberg (35/1),  
#Rui søndre (36/2),  
#Rui (36/3),  
#Lurås skog (38/4),  
#Lurås skog (39/5),  
#Lurås nordre skog (39/6),  
#Fjalrud ksog (40/3),  
#Sønstebøgjerdet (43/2),  
#Lofthus skog (58/5),  
#Rui skog (59/2),  
#Haukeland skog (60/1),  
#Marum søndre (61/1),  
#Åsen skog (62/3),  
#Åsen skog (62/5),  
#Marum skog (64/1),  
#Tråer skog (65/1),  
#Marumsrud søndre (70/1),  
#Marumsrud nordre skog (70/2),  
#Marum søndre skog (72/3),  
#Sandveien (72/4),  
#Torsetåsen (73/2),  
#Torsetåsen (73/3),  
#Lilleland (74/1),  
#Espeland skog (75/3),  
#Røysland skog (76/2),  
#Berge skog (84/5),  
#Hvalskås (89/2),  
#Hvalsåsen (89/3),  
#Ullern (90/4),  
#Ullern (90/6),  
#Ullern (90/7),  
#Baklia (91/4),  
#Knapholt skog (93/2),  
#Heggtveit skog (95/1),  
#Ullern skog (96/1),  
#Bagli skog (97/1),  
#Møli (108/1),  
#Krosskeie skog (109/4),  
#Sanden skog (110/4),  
#Grønskei skog (111/2),  
#Miland søndre (114/1),  
#Miland søndre (114/4),  
#Eggerud (119/10),  
#Oppem (120/5),  
#Stensrud (Dale) (121/8),  
#Øverland skog (122/6),  
#Tveiten skog (123/3),  
#Ingolfsland skog (124/6),  
#Bøen skog (125/7)  
#Bøens kog (126/6),  
#Rønningen skog (135/3),  
#Lurås (37/4),  
#Knipetak (6/2),  
#Jøines (97/1),  
#Knolledok (6/3),  
#Tvergrot (122/9),  
#Hofshus skog (Baklia) (91/8),  
#Skrøivedokmarken (6/6),  
#Haddeland sameie skog (119/2),  
#Midtgård (25/4),  
#Skjeggebrekke (28/2),  
#Skrindebakke (31/1),  
#Kvisterud (32/2),  
#Skifterud (33/4)
#Hovardsrud (33/3)
{{Spalter slutt}}
'''Hovin (nå Tinn kommune)'''
'''Hovin (nå Tinn kommune)'''
 
{{Spalter start|4}}
Grønli skog (2/7), Grov nordre (7/2), Hovedstul (7/3 og 4), Nygård (7/5), Grov søndre (7/8), Huken og Hukestøl (8/3), Uverud skog (8/5), Dammen (9/5), Øverli (10/3), Holtet (10/5), Bøen (11/1), Bøen skog (11/2), Knutsgård (12/1), Rui nordre (16/6), Gåsetjønnmarka (18/1), Spjelsetmarka (18/2), Saureli (19/1), Hove søndre og nordre (19/2), Dommerud skog (20/1), Tveiten skog (20/2), Kåsebu skog (24/5), Graver østre (25/3), Oksekleiv (26/7), Lauvåsen (26/15), Sønstevasslia (26/17), Nybu skog (26/18), Urdal nedre (26/22), Lauvik (26/23), Grasdalen (28/2), Åmdal skog (28/3), Bergelia (29/2), Grasdalen nordre (29/3), Hylland (30/3), Rui (36/1, 2 og 3), Rui skog (36/7), Bratterud søndre (1/1),  Maurudhaugen (Dårud) (9/6), Rui (Dalen) (36/6), Barlinddokken (Urdal) (26/4) og Sauerli (Øvrebakke) (3/2).
#Grønli skog (2/7),  
 
#Grov nordre (7/2),  
#Hovedstul (7/3 og 4),  
#Nygård (7/5),  
#Grov søndre (7/8),  
#Huken og Hukestøl (8/3),  
#Uverud skog (8/5),  
#Dammen (9/5),  
#Øverli (10/3),  
#Holtet (10/5),  
#Bøen (11/1),  
#Bøen skog (11/2),  
#Knutsgård (12/1),  
#Rui nordre (16/6),  
#Gåsetjønnmarka (18/1),  
#Spjelsetmarka (18/2),  
#Saureli (19/1),  
#Hove søndre og nordre (19/2),  
#Dommerud skog (20/1),  
#Tveiten skog (20/2),  
#Kåsebu skog (24/5),  
#Graver østre (25/3),  
#Oksekleiv (26/7),  
#Lauvåsen (26/15),  
#Sønstevasslia (26/17),  
#Nybu skog (26/18),  
#Urdal nedre (26/22),  
#Lauvik (26/23),  
#Grasdalen (28/2),  
#Åmdal skog (28/3),  
#Bergelia (29/2),  
#Grasdalen nordre (29/3),  
#Hylland (30/3),  
#Rui (36/1, 2 og 3),  
#Rui skog (36/7),  
#Bratterud søndre (1/1),   
#Maurudhaugen (Dårud) (9/6),  
#Rui (Dalen) (36/6),  
#Barlinddokken (Urdal) (26/4),
#Sauerli (Øvrebakke) (3/2).
{{Spalter slutt}}
'''Gransherad'''
'''Gransherad'''
{{Spalter start|4}}
#Bolkesjø nedre skog (39/8),
#Helleberg nordre, den nedre og nordre part (36/1),
#Tømmeroddliene (36/3),
#Omflukåsen (36/4),
#Helleberg nordre øvre part (36/5),
#Folserås vestre med Odden (34/5),
#Folsland øvre (33/1),
#Vasbotten (halve) (33/3),
#Sandåstøl skog (33/6),
#Samlagsliene (32/4),
#Grevleoset og Rogndokken (31/2),
#Reisjå østre (28/1),
#Bergåstykket (24/12),
#Langøya (23/2),
#Venås søndre (18/1),
#Tjønnebotn (17/6), 
#Kålidalen skog (16/2)
#Breigvann (24/8)
{{Spalter slutt}}


Bolkesjø nedre skog (39/8), Helleberg nordre, den nedre og nordre part  (36/1), Tømmeroddliene (36/3), Omflukåsen (36/4), Helleberg nordre øvre part (36/5), Folserås vestre med Odden (34/5), Folsland øvre (33/1), Vasbotten (halve) (33/3), Sandåstøl skog (33/6), Samlagsliene (32/4), Grevleoset og Rogndokken (31/2), Reisjå østre (28/1), Bergåstykket (24/12), Langøya (23/2), Venås søndre (18/1), Tjønnebotn (17/6),  Kålidalen skog (16/2) og Breigvann (24/8)
==Arkiv==
 
Ved [[Statsarkivet i Kongsberg]] er det ordnet et arkiv som inneholder festeprotokoller fra Gjemsø kloster. [http://arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-04000000000142 Lenke] til oppføring på [[arkivportalen]]


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
* Den originale [[kjøpekontrakt]]en fra Adeler til Cappelen i 1800, og fortegnelse fra Didrik og Hans Cappelen i 1892. Begge bevart hos slekten.
* Den originale [[kjøpekontrakt]]en fra Adeler til Cappelen i 1800, og fortegnelse fra Didrik og Hans Cappelen i 1892. Begge bevart hos slekten.
* Originale protokoller, regnskaper og andre dokumenter bevart hos slekten
* Originale protokoller, regnskaper og andre dokumenter bevart hos slekten
*[[Jon Laurits Qvisling|J. L. Quisling]]: [http://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/005.html ''Gjerpen. En bygdebok. Gaardhistorie I''],[[Kristiania]] 1921
* [[Toralf Gjone]]: ''Solum bygds historie. Bind II. Gårdshistorie'', Skien 1962, side 177-203
* [[Øystein Rian]]: ''Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt'', Oslo 1997
* Hans Cappelen: «Gjemsø klosters faste eiendommer på 1800-tallet», ''Ætt og annet'' nr 67, Skien 2005
* Hans Cappelen: «Gjemsø klosters faste eiendommer på 1800-tallet», ''Ætt og annet'' nr 67, Skien 2005
* [[Øystein Rian]]: ''Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt'', Oslo 1997
* Berentine ("Titti") Cappelen: "Hans Cappelens Enke", <nowiki>''</nowiki>Ætt og Annet, Grenland Ættehistorielags medlemsskrift<nowiki>''</nowiki> nr 113, Skien 2020
* [[Toralf Gjone]]: ''Solum bygds historie. Bind II. Gårdshistorie'', Skien 1962, side 177-203
* [[J. L. Quisling]]: [http://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/005.html ''Gjerpen. En bygdebok. Gaardhistorie I''],[[Kristiania]] 1921


[[Kategori:Garder i Telemark]]
[[Kategori:Skien kommune]]
[[Kategori:Garder i Skien kommune]]
[[Kategori:Setegarder]]
[[Kategori:Setegarder]]
[[Kategori:Herregarder]]
[[Kategori:Telemarksarkivet]]
{{F1}}
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/296220...2149130»

Navigasjonsmeny