Gjemsø kloster: Forskjell mellom sideversjoner

suppleringer m m
(suppleringer m m)
Linje 4: Linje 4:


Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i  middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene [[Adeler]] og [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i [[Tinn]] til staten med en del etterfølgende salg til brukere og [[fester]]e på gårdene.
Eiendomskomplekset til Gjemsø kloster rundt i Telemark hadde til dels fulgt med siden klostervirksomheten i  middelalderen. Til dels var eiendommer kjøpt av eierslektene [[Adeler]] og [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] fra slutten av 1600-tallet til siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommer ble gradvis fraskilt, bl.a. ved arveoppgjør etter eidsvollsmannen Didrich von Cappelens død i 1828, skifte mellom arvingene til enken Benedicte Cappelen (død 1881) i 1870-årene, og brødrene Didrik og Hans Cappelens avvikling og oppløsning av godskomplekset i 1890-årene med bl.a. salg av eiendommer i [[Tinn]] til staten med en del etterfølgende salg til brukere og [[fester]]e på gårdene.
Godsets hovedgård, Gjemsø kloster, besto av våningshuset med fløybygninger, store uthus til jordbruket, portbygninger og andre hus, hageanlegg, tomter og boder. Nedenfor hovedbygningen ble det i siste halvdel av 1800-årene, bygd opplagsplasser og utskipningsbrygger ved Skiensfjorden. Dessuten hadde hovedgården rundt 2.000 mål jordbruk og 4.000 mål skog på landsiden i Solum. Hovedbygningen brant i 1885 og ble ikke gjenoppført. Portbygningen brant ikke og den ble senere flyttet til Brekke museum i Skien.
På Klosterøya utenfor hovedgårdens areal, lå det både hus som andre eide og som godset eide. Tre hus inngikk i kjøpet i 1823, bl.a. skolehuset. Kjøpet i år 1800 omfattet dessuten den såkalte ”forvalterboligen” på Klosterhaugene og et hus på sørsiden av Klosterbroen. Firmaet kjøpte i 1866 den såkalte ”Lagaardgården” (hus nr 12 på Klosterøya) på auksjon etter skipperen F. Lagaard. Dette huset står der fortsatt (2013) i fin restaurert stand.
Rederivirksomhet ble startet i Cappelens tid. Den var hovedsakelig til frakt av egen trelast. Noen skip som det store ”Baron Holberg”, ble eid i årrekker, mens det ellers skjedde kjøp og salg skip med få års mellomrom. Til sammen gjennom hele 1800-tallet eide firmaet 15-20 skip og skipsparter, men som oftest ble det bare eid 4-5 skip på en gang. Allerede i 1831 var skipsverftet på Gjemsø i virksomhet. Hvert av årene fra 1866 til 1872 bygde verftet skip for salg. Deretter ble verftet nedtrappet og hadde mindre betydning.
Firmaet hadde i perioder ansatt et høyt antall arbeidere. De bevarte listene over mellomværendene med arbeiderne viser ca. 150 navn i 1846, sunket til ca. 55 personer i 1870, steget til 96 personer i 1880 og var ca. 80 personer i 1891.


==Gjemsø klosters eiere==
==Gjemsø klosters eiere==
Linje 25: Linje 33:
*1860 - 1873:  Firmaet Hans Cappelens Enke: Benedicte og sønnen [[brukseier]] Didrik Cappelen
*1860 - 1873:  Firmaet Hans Cappelens Enke: Benedicte og sønnen [[brukseier]] Didrik Cappelen
*1873 - 1897:  Brødrene Didrik Cappelen og [[ingeniør]] Hans Cappelen
*1873 - 1897:  Brødrene Didrik Cappelen og [[ingeniør]] Hans Cappelen
==Noen verdier og kjøpesummer==
Kronen overdro i 1662 hele Gjemsøgodset til Bjelke for 39.475 riksdaler. Adeler solgte  i 1800 til Cappelen godsets jord- og skogeiendommer i Øvre Telemark, sammen med diverse sagbruk, tomter m. v. i Solum og Skien, for 91.000 riksdaler "Dansk Courant" pluss 15.143 riksdaler for skurlast og tømmer. Cappelen kjøpte i 1823 hovedgården Gjemsø kloster med gårdene Bratsberg, Follaug m. fl., for 26.400 danske sølvspesier og 6.000 norske spesiedaler.
Gjemsøgodset med tilknyttede virksomheter har i firmaregnskapet for 1831 samlede aktiva på 133.783 spesiedaler. De var i 1886 bokført til kr. 3.505.000. Cappelenfirmaet kjøpte i 1836 de såkalte ''forrige Blehrske Eiendomme''  som ble bokført i regnskapets balanse med 2.592 spesiedaler. ''Reisjødalsgodset'' ble kjøpt inn i 1860 for 19.200 spesiedaler. Alle jord- og skogeiendommene i Øvre Telemark står i regnskapets balanse for 1873 med ca. 110.000 spesiedaler, mens de i 1892 er oppført med en verdi på ca. kr 971.000. Skogeiendommene i Tinn var på ca. 100 000 mål og ble i 1831 bokført med 42.936 spesiedaler. De var i regnskapet for 1894 på kr. 541.000, men ble solgt for kr. 450.000 til Staten. Firmaets gjenværende eiendommer i Gransherad og Tinn, ble i 1897 solgt for kr 500.000.


==Fast eiendom i Skien, Solum og Gjerpen==
==Fast eiendom i Skien, Solum og Gjerpen==
Skribenter
313

redigeringer