Skribenter
313
redigeringer
lenke
(suppleringer m m) |
(lenke) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Godsets hovedgård, Gjemsø kloster, besto av våningshuset med fløybygninger, store uthus til jordbruket, portbygninger og andre hus, hageanlegg, tomter og boder. Nedenfor hovedbygningen ble det i siste halvdel av 1800-årene, bygd opplagsplasser og utskipningsbrygger ved Skiensfjorden. Dessuten hadde hovedgården rundt 2.000 mål jordbruk og 4.000 mål skog på landsiden i Solum. Hovedbygningen brant i 1885 og ble ikke gjenoppført. Portbygningen brant ikke og den ble senere flyttet til Brekke museum i Skien. | Godsets hovedgård, Gjemsø kloster, besto av våningshuset med fløybygninger, store uthus til jordbruket, portbygninger og andre hus, hageanlegg, tomter og boder. Nedenfor hovedbygningen ble det i siste halvdel av 1800-årene, bygd opplagsplasser og utskipningsbrygger ved Skiensfjorden. Dessuten hadde hovedgården rundt 2.000 mål jordbruk og 4.000 mål skog på landsiden i Solum. Hovedbygningen brant i 1885 og ble ikke gjenoppført. Portbygningen brant ikke og den ble senere flyttet til Brekke museum i Skien. | ||
På Klosterøya utenfor hovedgårdens areal, lå det både hus som andre eide og som godset eide. Tre hus inngikk i kjøpet i 1823, bl.a. skolehuset. Kjøpet i år 1800 omfattet dessuten den såkalte ”forvalterboligen” på Klosterhaugene og et hus på sørsiden av Klosterbroen. Firmaet kjøpte i 1866 den såkalte | På Klosterøya utenfor hovedgårdens areal, lå det både hus som andre eide og som godset eide. Tre hus inngikk i kjøpet i 1823, bl.a. skolehuset. Kjøpet i år 1800 omfattet dessuten den såkalte ”forvalterboligen” på Klosterhaugene og et hus på sørsiden av Klosterbroen. Firmaet kjøpte i 1866 den såkalte ”[[Lagaardgården]]” (hus nr 12 på Klosterøya) på auksjon etter skipperen F. Lagaard. Dette huset står der fortsatt (2013) i fin restaurert stand. | ||
Rederivirksomhet ble startet i Cappelens tid. Den var hovedsakelig til frakt av egen trelast. Noen skip som det store ”Baron Holberg”, ble eid i årrekker, mens det ellers skjedde kjøp og salg skip med få års mellomrom. Til sammen gjennom hele 1800-tallet eide firmaet 15-20 skip og skipsparter, men som oftest ble det bare eid 4-5 skip på en gang. Allerede i 1831 var skipsverftet på Gjemsø i virksomhet. Hvert av årene fra 1866 til 1872 bygde verftet skip for salg. Deretter ble verftet nedtrappet og hadde mindre betydning. | Rederivirksomhet ble startet i Cappelens tid. Den var hovedsakelig til frakt av egen trelast. Noen skip som det store ”Baron Holberg”, ble eid i årrekker, mens det ellers skjedde kjøp og salg skip med få års mellomrom. Til sammen gjennom hele 1800-tallet eide firmaet 15-20 skip og skipsparter, men som oftest ble det bare eid 4-5 skip på en gang. Allerede i 1831 var skipsverftet på Gjemsø i virksomhet. Hvert av årene fra 1866 til 1872 bygde verftet skip for salg. Deretter ble verftet nedtrappet og hadde mindre betydning. | ||