Gjerden (Bykle gnr 15): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»
m (Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»)
 
(12 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Gjerden
| navn          = Gjerden
| bilde        =  
| bilde        = Gjerden 1.jpg
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Gjerden 1965. Frå venstre Der Nord, Derinne og Attistog. I øvre, venstre biletkant skimtar ein Huldreheimen. {{byline|Fjellanger Widerøe}}
| altnavn      = Jarinn
| altnavn      = Jarinn, dat. Jåro
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
| ryddet        = fyre 1350
| ryddet        = fyre 1350
Linje 12: Linje 12:
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| fylke        = [[Aust-Agder]]
| fylke        = [[Agder fylke|Agder]]
| gnr          = 15
| gnr          = 15
| bnr          =  
| bnr          =  
Linje 21: Linje 21:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Gjerden 1.jpg|Gjerden 1965. Frå venstre Der Nord, Derinne og Attistog. I øvre, venstre biletkant skimtar ein Huldreheimen.|Fjellanger Widerøe}}</includeonly>
'''[[Gjerden (Bykle gnr 15)|Gjerden]]''' er ein [[matrikkelgard]] i [[Bykle]]. Dei gamle gardane i [[Bykle|Kyrkjebygdi]] er [[Byklum (Bykle gnr 14)|Byklum]], [[Mosdøl (Bykle gnr 13)|Mosdøl]] og Gjerden. Av desse er Byklum, som ligg i midten, klårt den eldste, medan Mosdøl i vest og Gjerden i nordaust er sekundære i høve til denne.  
'''[[Gjerden (Bykle gnr 15)|Gjerden]]''' er ein [[matrikkelgard]] i [[Bykle]]. Dei gamle gardane i [[Bykle|Kyrkjebygdi]] er [[Byklum (Bykle gnr 14)|Byklum]], [[Mosdøl (Bykle gnr 13)|Mosdøl]] og Gjerden. Av desse er Byklum, som ligg i midten, klårt den eldste, medan Mosdøl i vest og Gjerden i nordaust er sekundære i høve til denne.  
   
   
Linje 31: Linje 32:
Denne tolkinga virkar innlysande rett, så me skriv under på henne utan vidare.  
Denne tolkinga virkar innlysande rett, så me skriv under på henne utan vidare.  


I den gamle gards- og ættesoga (119-130) ser det ut til at [[Attistog (Bykle gnr 15/1)|Attistog]] vert rekna som det eldste av dei tre gamle bruka i Gjerden. Det er smått med konkrete haldepunkt for å avgjera dette spursmålet heilt sikkert, men i den mon Gjerden fylgde det normale garddelingsmønsteret bør bruket i midten, dvs. [[Der inne (Bykle gnr 15/3)|Der inne]], vera det eldste. Me har valt å satse på at det faktisk var såleis, og så langt dette er rett, var då den fyrste delinga ei to-deling, der Attistog vart kløyvd ifrå. Dinest vart den andre halvparten ([[Nordstog (Bykle gnr 15/2)|Nordstog]] / Der inne) dela på nytt, slik at det vart 3 bruk. Desse var i hovudsak dei same som dei me kjenner idag.  
I den gamle gards- og ættesoga (119-130) ser det ut til at [[Attistog (Bykle gnr 15/1)|Attistog]] vert rekna som det eldste av dei tre gamle bruka i Gjerden. Det er smått med konkrete haldepunkt for å avgjera dette spursmålet heilt sikkert, men i den mon Gjerden fylgde det normale garddelingsmønsteret bør bruket i midten, dvs. [[Der inne (Bykle gnr 15/3)|Der inne]], vera det eldste. Me har valt å satse på at det faktisk var såleis, og så langt dette er rett, var då den fyrste delinga ei to-deling, der Attistog vart kløyvd ifrå. Dinest vart den andre halvparten ([[Nordstog (Bykle gnr 15/2)|Nordstog]] / Der inne) dela på nytt, slik at det vart 3 bruk. Desse var i hovudsak dei same som dei me kjenner idag.</onlyinclude>


I fyrste helvta av 1600-talet er garden som regel oppførd med ei landskyld på 2 1/2 huder eller 30 skinn. Eit par avvik frå dette (1624, 1649) meiner me er feilføringar. Ved matrikkelrevisjonen i 1668 vart skylda redusert til 1 hud (12 skinn), og på det nivået heldt ho seg. I 1838 vart den gamle skylda omrekna til 3 dalar 1 ort og 4 skilling (= 316 skilling) , og i 1886 revidert til 2,96 skyldmark.  
I fyrste helvta av 1600-talet er garden som regel oppførd med ei landskyld på 2 1/2 huder eller 30 skinn. Eit par avvik frå dette (1624, 1649) meiner me er feilføringar. Ved matrikkelrevisjonen i 1668 vart skylda redusert til 1 hud (12 skinn), og på det nivået heldt ho seg. I 1838 vart den gamle skylda omrekna til 3 dalar 1 ort og 4 skilling (= 316 skilling) , og i 1886 revidert til 2,96 skyldmark.  
Linje 718: Linje 719:
|-
|-
|104  
|104  
|[[Kyrkjelii (Bykle gnr 15/105)|Kyrkjelii]]
|[[Kyrkjelii byggjefelt|Kyrkjelii]]
|Bnr 13  
|Bnr 13  
|1985  
|1985  
Linje 740: Linje 741:
|-  
|-  
|106  
|106  
|Bjårlii A<br/>Bjårli 15
|Bjårlii A<br/>[[Bjårlii 15 (Bykle)|Bjårlii 15]]
|Bnr 1
|Bnr 1
|1996<br/>1991
|1996<br/>1991
Linje 931: Linje 932:
==Den udela garden==
==Den udela garden==


{{thumb|Gjerden 2.jpg|Uthusa i Gjerden Der inne ser svært gamle ut, og kunne for så vidt vore frå tida fyre garden vart dela. I røynda er dei nok likevel frå 1700-talet, jamvel om nokre av stokkane godt kan vera eldre. Men me reknar med at fjos og taddar lenger att i tida ikkje var mykje annleis. Foto: Trygve Gjerden, frå kommunearkivet.}}
Gjerden er fyrst omtala i eit diplom frå 1482, der det går fram at Bjørn Jonsson det året kaupte denne garden saman med ein eigedom som vert kalla Kylendet av ein Tallak Olavsson for 4 merkar gull. Tallak veit me ingenting om, og ikkje har me stort å melde om Bjørn Jonsson heller, men sannsynlegvis er det same mannen som er noko omtala i bolken om Byklum.  
Gjerden er fyrst omtala i eit diplom frå 1482, der det går fram at Bjørn Jonsson det året kaupte denne garden saman med ein eigedom som vert kalla Kylendet av ein Tallak Olavsson for 4 merkar gull. Tallak veit me ingenting om, og ikkje har me stort å melde om Bjørn Jonsson heller, men sannsynlegvis er det same mannen som er noko omtala i bolken om Byklum.  


Linje 985: Linje 987:
Etter at Tarjei var borte overtok sonen garden. Han heitte Åvold Tarjeisson. Me kjem attende til familien hans i bolken om [[Der Inne (Bykle gnr 15/3)|Der Inne]]. Åvold er oppførd som eigar av 2 huder i garden i odelsmanntalet frå 1624. Han åtte også 1 1/2 kalveskinn i [[Hoslemo (Bykle gnr 4-5)|Hoslemo]], står det. Men Gjerden var på 2 1/2 hud, og det tilseier at her skulle vera 6 skinn til, som då var på andre hender. Merkeleg nok gjev den nemnde kjelda i staden opp 16 1/2 skinn til som skal høyre under denne garden. Av desse åtte Håvard [Torjusson] Holum i Valle 15 skinn, står det, og Torjus Holum 1 1/2 skinn. Men at Gjerden på denne tid skulle ha ei skyld på 40 1/2 skinn må vera ei rein feilføring. Me trur heller ikkje at holumbøndene åtte noko her, dei 16 1/2 skinna deira låg nok ein annan stad. Åvold og far hans hadde medeigarar, men dei budde ikkje i [[Holum (Valle)|Holum]].  
Etter at Tarjei var borte overtok sonen garden. Han heitte Åvold Tarjeisson. Me kjem attende til familien hans i bolken om [[Der Inne (Bykle gnr 15/3)|Der Inne]]. Åvold er oppførd som eigar av 2 huder i garden i odelsmanntalet frå 1624. Han åtte også 1 1/2 kalveskinn i [[Hoslemo (Bykle gnr 4-5)|Hoslemo]], står det. Men Gjerden var på 2 1/2 hud, og det tilseier at her skulle vera 6 skinn til, som då var på andre hender. Merkeleg nok gjev den nemnde kjelda i staden opp 16 1/2 skinn til som skal høyre under denne garden. Av desse åtte Håvard [Torjusson] Holum i Valle 15 skinn, står det, og Torjus Holum 1 1/2 skinn. Men at Gjerden på denne tid skulle ha ei skyld på 40 1/2 skinn må vera ei rein feilføring. Me trur heller ikkje at holumbøndene åtte noko her, dei 16 1/2 skinna deira låg nok ein annan stad. Åvold og far hans hadde medeigarar, men dei budde ikkje i [[Holum (Valle)|Holum]].  


I bolken om [[Tveiten (Bykle gnr 11)|Tveiten]] har me vore inne på at Tarjei Auversson Kyrvestad åtte 10 nottungar i Gjerden kring 1630, som han delvis hadde ervt gjennom kona si, som var var av [[Rike (Valle)|Rike-ætta]], og delvis kaupt i hop frå medervingane hennes. Me vil tru at denne parten, som svarar til 5 kalveskinn skyldeige, medan han burde vore på 6, hadde hamna hjå Rike-ætta gjennom Åshild Kjetilsdotter (Byklum), kona åt Gjermund Asbjørnsson Rike. Me har ikkje beinveges kjeldeoppgåver om alle heimelsovergangane, og kven som åtte det eine skinnet me vantar oppgåve om i 1630, er også uvisst, men når me på 1640-t alet finn Knut og Gjermund Lavrantssøner Rike, sonesønene åt Gjermund og Åshild, (jfr ''Valle'' V, 95), som eigarar av 1/2 hud i Gjerden, ser det ut som ei tydeleg melding om kvar det hadde vorte av dei 6 skinna Åvold vanta i 1624.  
I bolken om [[Tveiten (Bykle gnr 11)|Tveiten]] har me vore inne på at Tarjei Auversson Kyrvestad åtte 10 nottungar i Gjerden kring 1630, som han delvis hadde ervt gjennom kona si, som var av [[Rike (Valle)|Rike-ætta]], og delvis kaupt i hop frå medervingane hennes. Me vil tru at denne parten, som svarar til 5 kalveskinn skyldeige, medan han burde vore på 6, hadde hamna hjå Rike-ætta gjennom Åshild Kjetilsdotter (Byklum), kona åt Gjermund Asbjørnsson Rike. Me har ikkje beinveges kjeldeoppgåver om alle heimelsovergangane, og kven som åtte det eine skinnet me vantar oppgåve om i 1630, er også uvisst, men når me på 1640-t alet finn Knut og Gjermund Lavrantssøner Rike, sonesønene åt Gjermund og Åshild, (jfr ''Valle'' V, 95), som eigarar av 1/2 hud i Gjerden, ser det ut som ei tydeleg melding om kvar det hadde vorte av dei 6 skinna Åvold vanta i 1624.  


På 1620-talet låg Åvold i rettssaker, fyrst med vallepresten, og sidan med Kjetil Byklum, morbror sin, om bruken av kyrkjejorda i Byklum. Dette har me fortalt om i kapittelet om [[Byklum (Bykle gnr 14)|den udela Byklumgarden]], der det også går fram at Åvold tapa mot presten, men etterpå vann att det tapte frå morbroren. Men her var det tale om pengar, ikkje om gardpartar som skifte hender, og det ser ut til at Åvold heldt fram med å bruke dei 6 kalveskinna med jord i Byklum som høyrde kyrkja til etter dei nemnde rettssakene.  
På 1620-talet låg Åvold i rettssaker, fyrst med vallepresten, og sidan med Kjetil Byklum, morbror sin, om bruken av kyrkjejorda i Byklum. Dette har me fortalt om i kapittelet om [[Byklum (Bykle gnr 14)|den udela Byklumgarden]], der det også går fram at Åvold tapa mot presten, men etterpå vann att det tapte frå morbroren. Men her var det tale om pengar, ikkje om gardpartar som skifte hender, og det ser ut til at Åvold heldt fram med å bruke dei 6 kalveskinna med jord i Byklum som høyrde kyrkja til etter dei nemnde rettssakene.  
Linje 1 007: Linje 1 009:
Dei fleste av dei nemnde eigarane kjenner me frå fyrr, men Ingebjørg Harstad lyt identifiserast. Ho heitte Ingebjørg Gjermundsdotter, og var frå [[Rike (Valle)|Rike]]. Tarand Borgarsdotter, dotter hennes, var gift med Tarjei Auversson Kyrvestad i [[Nordtveiti (Bykle gnr 11/2)|Nordtveiti]], som åtte ein part i Gjerden kring 1630 (jfr. ''Valle'' IV, 53, sjå også bolken om [[Nordtveiti (Bykle gnr 11/2)|Nordtveiti]], gnr 11, bnr 2). Men i tida mellom 1647 og 1649 har då Rike-ervingane auka eigardelen sin frå 12 kalveskinn til 15. Om det var Åvold eller Rygnestad-ervingane som hadde avgjeve dei 3 skinna, går ikkje fram, men me vil helst tru at det var Åvold, som i så fall i 1649 sat att med eigedomsretten til berre 4 1/2 skinn. Men han bruka 15 skinn, og har då leigd 11 1/2 skinn av medeigarar.  
Dei fleste av dei nemnde eigarane kjenner me frå fyrr, men Ingebjørg Harstad lyt identifiserast. Ho heitte Ingebjørg Gjermundsdotter, og var frå [[Rike (Valle)|Rike]]. Tarand Borgarsdotter, dotter hennes, var gift med Tarjei Auversson Kyrvestad i [[Nordtveiti (Bykle gnr 11/2)|Nordtveiti]], som åtte ein part i Gjerden kring 1630 (jfr. ''Valle'' IV, 53, sjå også bolken om [[Nordtveiti (Bykle gnr 11/2)|Nordtveiti]], gnr 11, bnr 2). Men i tida mellom 1647 og 1649 har då Rike-ervingane auka eigardelen sin frå 12 kalveskinn til 15. Om det var Åvold eller Rygnestad-ervingane som hadde avgjeve dei 3 skinna, går ikkje fram, men me vil helst tru at det var Åvold, som i så fall i 1649 sat att med eigedomsretten til berre 4 1/2 skinn. Men han bruka 15 skinn, og har då leigd 11 1/2 skinn av medeigarar.  


Som me var inne på ovanfor, reknar me med at garden vart kløyvd i to bruk ein gong ved dette leitet, kring 1650. I den vidare framstillinga tek me fylgja av dette, og tek for oss eitt bruk i senn. Det me vidare har å melde om Åvold Tarjeisson lyt då plasserast i bolken om [[Der inne (Bykle gnr 11/3)|Der inne]].  
Som me var inne på ovanfor, reknar me med at garden vart kløyvd i to bruk ein gong ved dette leitet, kring 1650. I den vidare framstillinga tek me fylgja av dette, og tek for oss eitt bruk i senn. Det me vidare har å melde om Åvold Tarjeisson lyt då plasserast i bolken om [[Der inne (Bykle gnr 15/3)|Der inne]].


{{Byklesoga}}
==Eksterne lenkjer==
 
 
 
{{Byklesoga|[[Myri 3 (Bykle)|Myri 3]]|[[Der inne (Bykle gnr 15/3)|Der inne]]}}


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
{{F2}}
{{nn}}

Navigasjonsmeny