Gjerden (Bykle gnr 15): Forskjell mellom sideversjoner

korr
(korr)
Linje 37: Linje 37:
I 1800-åra kom eit par [[husmannsplass]]ar under garden. Det var [[Myri (Bykle gnr 15/105)|Myri]] under Attistog frå ca 1858 og [[Lii i Jåro|Lii]] under Nordstog frå ca 1867. Myri vart eit sjølveigande småbruk kring 1915, men ikkje matrikulert fyrr i 1987. Der er framleis busett. Lii vart aldri matrikulert, og høyrer framleis under Nordstog. Der var busett til 1915.  
I 1800-åra kom eit par [[husmannsplass]]ar under garden. Det var [[Myri (Bykle gnr 15/105)|Myri]] under Attistog frå ca 1858 og [[Lii i Jåro|Lii]] under Nordstog frå ca 1867. Myri vart eit sjølveigande småbruk kring 1915, men ikkje matrikulert fyrr i 1987. Der er framleis busett. Lii vart aldri matrikulert, og høyrer framleis under Nordstog. Der var busett til 1915.  
   
   
Småbruka [[Vang (Bykle gnr 15/12)|Vang]], bnr 12 og [[Berg (Bykle gnr 15/14)|Berg]], bnr 14, vart i 1926 bygde på ein del av eit stykke som hadde gått ut frå Der inne i 1915, og småbruket [[Kanada i Jåro|Kanada]] gjekk ut frå Attistog i 1932. Det sistnemnde bruket gjekk seinare ihop med Attistog att, og har ikkje vore matrikulert.  
Småbruka [[Berg (Bykle gnr 15/12)|Berg]], bnr 12 og [[Vang (Bykle gnr 15/14)|Vang]], bnr 14, vart i 1926 bygde på ein del av eit stykke som hadde gått ut frå Der inne i 1915, og småbruket [[Kanada i Jåro|Kanada]] gjekk ut frå Attistog i 1932. Det sistnemnde bruket gjekk seinare ihop med Attistog att, og har ikkje vore matrikulert.  


Dei areala som sidan gått ut frå garden har vore nytta til byggjegrunn, og slike frådelingar har det vore mange av. Den fylgjande tabellen skulle gjeva eit oversyn over dei. Når det gjeld einingar utan fast busetnad, har me berre teke med dei som har kome til å gjeva rom for bustader etter seinare frådelingar. Utmarksstykke utan busetnad, og sameleis tomter til bygg der ingen bur, er altså i hovudssak haldne utanfor, men eit par utmarksparsellar som i ettertid vart utgangspunkt for busette einingar er likevel med.  
Dei areala som sidan gått ut frå garden har vore nytta til byggjegrunn, og slike frådelingar har det vore mange av. Den fylgjande tabellen skulle gjeva eit oversyn over dei. Når det gjeld einingar utan fast busetnad, har me berre teke med dei som har kome til å gjeva rom for bustader etter seinare frådelingar. Utmarksstykke utan busetnad, og sameleis tomter til bygg der ingen bur, er altså i hovudssak haldne utanfor, men eit par utmarksparsellar som i ettertid vart utgangspunkt for busette einingar er likevel med.