Gjersjøen: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Gjersjøen]]''' er siden [[1970-årene]] drikkevannskilde for Oppegård og Ås kommuner, og er derfor med sin beliggenhet mellom de viktige og trafikkerte hovedveiene utsatt for forurensningsrisiko. Tradisjonelt har ikke Gjersjøen vært særlig berørt av forurensende aktivitet. Det første inngrepet var nok byggingen av Gamle  

Mossevei i [[1860]]. Før det gikk hovedveiene i området godt inne på land, både på øst- ([[Kongeveien]]) og på vestsiden ([[Hvitebjørnveien]]). Helt uten kontakt med tidligere tiders veifar er imidlertid Gjersjøen ikke. Et oldtidsveifar har krysset det smaleste partiet av sjøen lengst sør, mellom [[Flåtestad]] på østsiden og [[Kurud]] på vestsiden. </onlyinclude>

Her var det flåtetrafikk før vår tidsregning, og båttrafikk med brygger på begge sider helt opp til i [[1920-årene]]. Etter [[Svartedauen]] har overfarten her vært en del av [[Kirkeveien]], veien som befolkningen øst i sognet måtte benytte for å komme til kirke på [[Svartskog]] og på [[Nesodden]]. I [[2005]] ble det funnet en [[stokkebåt]] på bunnen av sjøen, nær flåtetraseen. Stokkebåten, også kalt [[Gjersjøbåten]], er nå hevet og i bevaringsprosess ved [[Follo museum]].