55 951
redigeringer
→Gjersjøen som drikkevann: lenkefiks
(nøstvet) |
(→Gjersjøen som drikkevann: lenkefiks) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
I 1961 ble det godkjent at Oppegård kunne bruke Gjersjøen som drikkevannskilde, under forutsetning av at kloakkinnsig sørfra måtte avskjermes og føres ut i [[Bunnefjorden]]. Kloakkrenseanlegget nord i Gjersjøen (i bruk siden 1957), ble erstattet av en tunnel som fører kloakken til Bekkelaget rensestasjon i Oslo. Nordre Follo Kloakkrenseanlegg, interkommunalt renseanlegg for Oppegård, Ski og Ås, ble etablert ved Ringnes i Ås, og tatt i bruk i 1972. | I 1961 ble det godkjent at Oppegård kunne bruke Gjersjøen som drikkevannskilde, under forutsetning av at kloakkinnsig sørfra måtte avskjermes og føres ut i [[Bunnefjorden]]. Kloakkrenseanlegget nord i Gjersjøen (i bruk siden 1957), ble erstattet av en tunnel som fører kloakken til Bekkelaget rensestasjon i Oslo. Nordre Follo Kloakkrenseanlegg, interkommunalt renseanlegg for Oppegård, Ski og Ås, ble etablert ved Ringnes i Ås, og tatt i bruk i 1972. | ||
Med sin beliggenhet mellom de viktige og trafikkerte hovedveiene [[E6]] og [[E18]], er Gjersjøen utsatt for forurensningsrisiko. Historisk har ikke Gjersjøen vært særlig berørt av forurensende aktivitet. Det første inngrepet var nok byggingen av [[Gamle Mossevei]] langs østbredden av Gjersjøen i 1860. Før det gikk hovedveiene i området godt inne på land, både på øst- (Kongeveien) og på vestsiden (Hvitebjørnveien). Helt uten kontakt med tidligere tiders veifar er imidlertid Gjersjøen ikke. Et oldtidsveifar har krysset det smaleste partiet av sjøen lengst sør, mellom [[Flåtestad]] på østsiden og [[Kurud]] på vestsiden. Her var det nok flåtetrafikk allerede før vår tidsregning, og båttrafikk med brygger på begge sider helt opp til i 1920-årene. | Med sin beliggenhet mellom de viktige og trafikkerte hovedveiene [[E6]] og [[E18]], er Gjersjøen utsatt for forurensningsrisiko. Historisk har ikke Gjersjøen vært særlig berørt av forurensende aktivitet. Det første inngrepet var nok byggingen av [[Gamle Mossevei]] langs østbredden av Gjersjøen i 1860. Før det gikk hovedveiene i området godt inne på land, både på øst- (Kongeveien) og på vestsiden (Hvitebjørnveien). Helt uten kontakt med tidligere tiders veifar er imidlertid Gjersjøen ikke. Et oldtidsveifar har krysset det smaleste partiet av sjøen lengst sør, mellom [[Flåtestad under Vestre Greverud|Flåtestad]] på østsiden og [[Kurud (Oppegård)|Kurud]] på vestsiden. Her var det nok flåtetrafikk allerede før vår tidsregning, og båttrafikk med brygger på begge sider helt opp til i 1920-årene. | ||
== Gjersjøbåten == | == Gjersjøbåten == | ||