Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Gjert Lange]]''' (født | '''[[Gjert Lange]]''' (født [[1649]]/[[1650]], død [[10. september]] [[1732]] i [[Skien]]) var lagmann i [[Lagmenn i Skien|Skien]] fra 1714 til 1732. Han hadde tidligere vært viselagmann i [[Lagmenn i Bergen|Bergen]] (1786) og [[Lagmenn i Stavanger|Stavanger]] (1693), og [[fogd]] på [[Helgeland fogderi|Helgeland]] fra 1710. | ||
==Embetskarriere== | |||
Lange var viselagmann i Bergen fra 1686, viselagmann i Stavanger fra 1693 og fogd på Helgeland fra 1710. Han var viselagmann i Skien fra 25. april 1696 med rett til å overta etter forrige lagmann, [[David Gørrisen Klim]]. Han byttet da viselagmannsbestillingen med [[Vilhelm Matthiassen Vassard]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. VI, sak 1696:78f. Han fikk stadfestelse på bestallingen som viselagmann 16. juni 1700. Søknaden hans til geheimeråd og oversekretæren i Danske kanselli, Mathias Moth, er datert 21. april 1696.</ref> Han ble lagmann i 1714 og døde i 1732. | |||
Den 4. november 1717 ble han [[assessor]] i [[Overhoffretten]] og satt i dette dommerembetet til ca. 1722.<ref>Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 227.</ref> | |||
Den 10. november 1731 fikk han tittel av virkelig [[kanselliråd]]. | |||
==Kommissær== | |||
Lange og svigersønnen [[Nils Herculessen Weyer]] ble oppnevnt i en kommisjon for å dømme mellom apoteker F. Wolf og assessor Russel i en tvist som skyldtes at Russel hadde bygget sin pulpitur i kirken slik at Wolf hverken kunne se prekestolen eller presten. Dommen førte til at Russel måtte forandre kirkestolen. | |||
==Økonomi== | |||
Lange kom i 1688 opp i en sak mot fogd, sorenskriver og visesorenskriver på Helgeland vedr. arv etter Langes svoger Jens Albretsen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1688:307,323.</ref> | Lange kom i 1688 opp i en sak mot fogd, sorenskriver og visesorenskriver på Helgeland vedr. arv etter Langes svoger Jens Albretsen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1688:307,323.</ref> | ||
I 1699 fikk Lange ordre om å møte for en kommisjon som skulle dømme i en sak om noe jordegods han skal ha hatt i 12 år, men som tilhørte fru [[Cornelia Bickers]], enke etter [[Joachim Irgens (1611–1675)|Jochum Irgens]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1700:93.</ref> Det ble den 15. januar 1701 gitt bevilling til at saken skulle behandles i Overhoffretten.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1701:16.</ref> | |||
==Familie== | |||
Lange var født 1649/1650 og døde 10. september 1732 i Skien. Han var trolig sønn av kremmer Hans Lange i [[København]].<ref>Th. Hauck-Fausbøll: «Lagmann Giert Langes afstamning», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 49. årg./9. rekke, bd. 1 (1928), s. 145f.</ref> Fra 20-års alderen av oppholdt han seg i [[Nordland]] og ble fogd på Helgeland og bodde på [[Indre Torget (Brønnøy)|Indre Torget]] på [[Brønnøy]]. En bror av ham, [[Henrik Lange]], var sekretær hos stattholder [[Frederik von Gabel]]. | |||
Lange var gift med [[Anne Thomasdatter Meyer]], d. 1739, grl. 29. oktober 1737,<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7886&idx_id=7886&uid=ny&idx_side=-199 Skien, Ministerialbok nr. 2 (1716-1757), Døde og begravede 1737, side 205].</ref> datter av [[Thomas Edvardsen Meyer]] og [[Birgitte Østensdatter Herre]]. | |||
Barn: | |||
:a. [[Hans Lange (d. 1750)|Hans]], grl. 19. desember 1750, toller i [[Langesund]]. | |||
:b. [[Thomas Lange (1699–1773)|Thomas]], f. 1699, d. 1773, g. 15. september 1730 m. [[Barbara Abigael Monrad]], d. 17. juni 1792, datter av sokneprest [[David Monrad]] i [[Gjerpen]]. Thomas Lange var først prokurator for ”over- og underrettene i Norge”, deretter toller i Langesund. Han eide bygård i Skien. | |||
:c. [[Birgitte Lange (d. 1746)|Birgitte]], grl. 13.6. 1746, g.m. [[Nils Herculessen Weyer]], sønn av [[Hercules Weyer]], borgermester i Skien, og [[Annichen Clausdatter]], datter til lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)|Claus Andersen]]. | |||
:d. Margrete Lange. | |||
==Bosted== | |||
Lange bodde på [[Lille Gjerpen]] (nevnt 1720) Det året bortfestet han de to sagene som lå til lagstolen til [[Ulrich Fredrik von Cappelen]] for 220 rd. om året. | |||
Lange eide også en bygård i Skien. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 11: | Linje 42: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Chr. C. Bruun: «Skiens lagstol gjennem 500 år», i ''Årsskrift'', Historielaget for Telemark og Grenland, 1940, s. 5-36. | |||
* {{Weidling 2000}}, s. 227. | * {{Weidling 2000}}, s. 227. | ||
| Linje 19: | Linje 51: | ||
[[Kategori:Lagmenn]] | [[Kategori:Lagmenn]] | ||
[[Kategori:Futer]] | [[Kategori:Futer]] | ||
[[ | [[Kategori:Dommere]] | ||
[[Kategori:Bergen kommune]] | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Stavanger kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Skien kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]] | [[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]] | ||
[[ | [[Kategori:Dødsfall i 1732]] | ||
{{bm}} | |||