Gjettum (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

Gjettum (gård i Bærum) (vis kilde)

4 byte lagt til , 28. jun. 2017

lenke til Dælibekken

173 745

redigeringer

@@ Linje 6: / Linje 6: @@
 Gården ble ryddet i [[eldre jernalder]] og ble en [[fullgård]]. På 1400-tallet var gården eid av [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], men ble senere [[krongods]]. Gjettum er sannsynligvis skilt ut fra opphavsgården Bergheim, som trolig lå på sørøstsiden av [[Kolsåstoppen|Kolsås]]. Den sørligste [[bygdeborg]]en på Kolsås vender mot Gjettum, [[Levre (gård i Bærum)|Levre]] og [[Hauger (gård i Bærum)|Hauger]].
-Etter [[Svartedauden]] var det bare ett bruk igjen på Gjettum. I 1407 var det rettssak mellom Gjettum og [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] om fiskeretten i Vebekk (Dælibekken). Håkon Arnulfsson på Gjettum vant saken. Kjøring av malm og jern for [[Bærums Verk]] var en viktig inntektskilde for Gjettum under verkenstiden.
+Etter [[Svartedauden]] var det bare ett bruk igjen på Gjettum. I 1407 var det rettssak mellom Gjettum og [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] om fiskeretten i Vebekk ([[Dælibekken]]). Håkon Arnulfsson på Gjettum vant saken. Kjøring av malm og jern for [[Bærums Verk]] var en viktig inntektskilde for Gjettum under verkenstiden.
 Gjettum gård [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|brente kalk]] både på 1500- og 1600-tallet. ''Gjettum kalkovn'' leverte kalk til [[Akershus festning]] i 1597 og var i bruk i 1821. Deler av [[Avløs (gård i Bærum)|Avløs]] ble i siste del av 1700-tallet brukt av Gjettum.