Glemmastad (Østre Toten gnr. 118): Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 16. jan. 2017 kl. 10:34

Garden er delt i to bruk, Øver-Glemmastad og Ner-Glemmastad (det gamle hovedbølet). Haaken Glemmestad (1826–1906) og sønnen Martin Glemmestad (1862–1945) eide imidlertid begge bruka og dreiv Glemmastad som én gard.

Småbruka Dølbakken, Glemmastadhågån og Oppsal er unna Glemmastad, i tillegg til noen villaer. Da garden var udelt, var bl.a. husmannsplassene Glemmastadstuggua og Glemmastadstranda bebodd. I lokalhistorien på Toten er garden særlig kjent for helleristningene på Glemmastadstranda.

Husmannsplassene med samme navn i nabobygdene Nes og Vardal kan være oppkalt etter Glemmastad i Nordlia.

Skattematrikkelen 1647, IV Oppland fylke, NLI, s. 45.
Glemestad i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1218.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb høyre|Kart 1820 Utsnitt Breili-Glemmastad.jpg|Det udelte Glemmastad med husmannsplassene «Glemmestadstuen» og «Glemmestadstøen» på kart fra 1820}}
-'''[[Glemmastad]]''' er en [[navnegard|navne]]- og [[matrikkelgard]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]] (gnr. 118). Stedet har gitt navn til [[Glemmestadgutua]].
+'''[[Glemmastad]]''' er en [[matrikkelgard]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]] (gnr. 118). Stedet har gitt navn til [[Glemmestadgutua]].
 Garden er delt i to bruk, [[Øver-Glemmastad]] og [[Ner-Glemmastad]] (det gamle hovedbølet). Haaken Glemmestad (1826–1906) og sønnen [[Martin Glemmestad (1862–1945)]] eide imidlertid begge bruka og dreiv Glemmastad som én gard.