Skribenter
95 092
redigeringer
→Glåma i Hedmark
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Elva kalles ''Glåma'' sydover til [[Elverum]] og ''Glomma'' når den renner inn i [[Solør]] like etter Elverum. Fra omtrent Alvdal til Solør kalles dalføret '''Østerdalen''' deretter '''Glåmdalen''' eller '''Glomdalen'''. ''Eksempler: [[Glomdalsmuseet]] i Elverum; avisen [[Glåmdalen (avis)|Glåmdalen]] i [[Kongsvinger]]; [[Glommen skogeierforening]].'' | Elva kalles ''Glåma'' sydover til [[Elverum]] og ''Glomma'' når den renner inn i [[Solør]] like etter Elverum. Fra omtrent Alvdal til Solør kalles dalføret '''Østerdalen''' deretter '''Glåmdalen''' eller '''Glomdalen'''. ''Eksempler: [[Glomdalsmuseet]] i Elverum; avisen [[Glåmdalen (avis)|Glåmdalen]] i [[Kongsvinger]]; [[Glommen skogeierforening]].'' | ||
Viktigste sideelv er [[Rena (elv)|Rena]], som kommer fra [[Rendalen]] og løper sammen med Glåma ved [[Rena (tettsted)|Rena]] i [[Åmot kommune]] etter å ha fulgt et parallelt løp i omkring 165 km. | Viktigste sideelv er [[Rena (elv)|Rena]], som kommer fra [[Rendalen kommune|Rendalen]] og løper sammen med Glåma ved [[Rena (tettsted)|Rena]] i [[Åmot kommune]] etter å ha fulgt et parallelt løp i omkring 165 km. | ||
20 km sør for Alvdal ligger Høyegga dam, en 175 m bred og 10 m høy betongdemning hvor vannet fra Glåma blir ledet i en 28 km lang tunnel til [[Rendalen kraftverk]]. Vannet som tilføres Glåma via elva Rena, har således delvis sitt utspring i Glåma. | 20 km sør for Alvdal ligger Høyegga dam, en 175 m bred og 10 m høy betongdemning hvor vannet fra Glåma blir ledet i en 28 km lang tunnel til [[Rendalen kraftverk]]. Vannet som tilføres Glåma via elva Rena, har således delvis sitt utspring i Glåma. | ||