Administratorer, Skribenter
12 067
redigeringer
Glomma: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Glomma i Østfold: feiltastet
Ingen redigeringsforklaring |
m (→Glomma i Østfold: feiltastet) |
||
| (41 mellomliggende versjoner av 13 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| utløp = [[Oslofjorden]] ved [[Fredrikstad]] | | utløp = [[Oslofjorden]] ved [[Fredrikstad]] | ||
| utløphøyde = 0 | | utløphøyde = 0 | ||
| gjennom = [[ | | gjennom = [[Trøndelag]], [[Hedmark]], [[Akershus]], [[Østfold]] | ||
| sideelver = [[Rena (elv)|Rena]], [[Vorma]], [[Imsa]], [[Tunna]] o.a. | | sideelver = [[Rena (elv)|Rena]], [[Vorma]], [[Imsa]], [[Tunna]] o.a. | ||
}} | }} | ||
[[ | <onlyinclude>'''[[Glomma]]''' eller '''Glåma''' (opprinnelig ''Glaumr,'' av ''raumr'': «larm, dunder») er Norges lengste [[elv]], ca. 604 km lang. Det er en [[meander|meanderelv]]. Elven har sitt utspring i [[Aursunden]] nordøst for [[Røros]] og munner ut i [[Oslofjorden]] ved [[Fredrikstad]]. Glomma er hovedelv i [[vassdrag]]et med samme navn, som har et totalt areal på 42 441 km² (hvorav 422 km² ligger i [[Sverige]]). En kan merke seg at begge navneformene er autoriserte og brukt av [[Statens kartverk]]. </onlyinclude> | ||
I mai-juni 1995 ble Glomma rammet av den største flommen på over 100 år. Flommen fikk navnet [[Vesleofsen]], ettersom stort sett bare flommerkene fra [[Storofsen]] i 1789 forble synlige over vannflaten. | I mai-juni 1995 ble Glomma rammet av den største flommen på over 100 år. Flommen fikk navnet [[Vesleofsen]], ettersom stort sett bare flommerkene fra [[Storofsen]] i 1789 forble synlige over vannflaten. | ||
Kraftproduksjonen og reguleringene samordnet av [[Glommens og Laagens Brukseierforening]]. | |||
==Glåma i | ==Glåma i Trøndelag== | ||
I østre ende av [[Aursunden]] starter Glåma sitt løp og passerer tettstedet [[Glåmos]] like etter utløpet fra Aursunden. | I østre ende av [[Aursunden]] starter Glåma sitt løp og passerer tettstedet [[Glåmos]] like etter utløpet fra Aursunden. | ||
Håelva renner inn i Glåma like ved Røros før Glåma passerer fylkesgrensen inn i Os i Østerdalen. | Håelva renner fra [[Feragen]] inn i Glåma like ved Røros før Glåma passerer fylkesgrensen inn i Os i Østerdalen. [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen]] gjør at Glåma her også får vann fra [[Femunden]] som har sitt naturlige avløp østover mot [[Trysilelva]]. | ||
Glåma i | I Trøndelag renner Glåma kun i [[Røros kommune]]. | ||
Glåma i Trøndelag er vernet i henhold til [[Verneplan IV for vassdrag]]. | |||
==Glåma i Hedmark== | ==Glåma i Hedmark== | ||
{{thumb|Glomma Elverum.jpg|Glåma ved Leiret i Elverum.}} | |||
Elva kalles ''Glåma'' sydover til [[Elverum]] og ''Glomma'' når den renner inn i [[Solør]] like etter Elverum. Fra omtrent Alvdal til Solør kalles dalføret '''Østerdalen''' deretter '''Glåmdalen''' eller '''Glomdalen'''. ''Eksempler: [[Glomdalsmuseet]] i Elverum; avisen [[Glåmdalen (avis)|Glåmdalen]] i [[Kongsvinger]]; [[Glommen skogeierforening]].'' | Elva kalles ''Glåma'' sydover til [[Elverum]] og ''Glomma'' når den renner inn i [[Solør]] like etter Elverum. Fra omtrent Alvdal til Solør kalles dalføret '''Østerdalen''' deretter '''Glåmdalen''' eller '''Glomdalen'''. ''Eksempler: [[Glomdalsmuseet]] i Elverum; avisen [[Glåmdalen (avis)|Glåmdalen]] i [[Kongsvinger]]; [[Glommen skogeierforening]].'' | ||
Viktigste sideelv er [[Rena (elv)|Rena]], som kommer fra [[Rendalen]] og løper sammen med Glåma ved [[Rena]] i [[Åmot]] | Viktigste sideelv er [[Rena (elv)|Rena]], som kommer fra [[Rendalen kommune|Rendalen]] gjennom [[Storsjøen (Rendalen)|Storsjøen]] og løper sammen med Glåma ved [[Rena (tettsted)|Rena]] i [[Åmot kommune]] etter å ha fulgt et parallelt løp i omkring 165 km. | ||
20 km sør for Alvdal ligger Høyegga dam, en 175 m bred og 10 m høy betongdemning hvor vannet fra Glåma blir ledet i en 28 km lang tunnel til [[Rendalen kraftverk]]. Vannet som tilføres Glåma via elva Rena, har således delvis sitt utspring i Glåma. | 20 km sør for Alvdal ligger Høyegga dam, en 175 m bred og 10 m høy betongdemning hvor vannet fra Glåma blir ledet i en 28 km lang tunnel til [[Rendalen kraftverk]]. Vannet som tilføres Glåma via elva Rena, har således delvis sitt utspring i Glåma. | ||
Glåma renner gjennom | Glåma renner gjennom: | ||
*[[Os i Østerdalen]] | *[[Os kommune (Hedmark)|Os i Østerdalen]] | ||
*[[Tolga]] | *[[Tolga kommune|Tolga]] | ||
*[[Tynset]] - tilførsel fra sideelva [[Tunna]] | *[[Tynset kommune|Tynset]] - tilførsel fra sideelva [[Tunna]] | ||
*[[Alvdal]] - tilførsel fra sideelvene [[Folla]]/Grimsa som renner gjennom Folldal/Grimsdal | *[[Alvdal kommune|Alvdal]] - tilførsel fra sideelvene [[Folla]]/Grimsa som renner gjennom Folldal/Grimsdal | ||
*[[Rendalen]] | *[[Rendalen kommune|Rendalen]] | ||
*[[Stor-Elvdal]] - tilførsel fra sideelvene [[Atna]] fra Atnedalen, [[Imsa]] fra [[Imsdalen]] | *[[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]] - tilførsel fra sideelvene [[Atna (elv)|Atna]] fra Atnedalen, [[Imsa]] fra [[Imsdalen]] | ||
*[[Åmot kommune|Åmot]] tilførsel fra sideelvene Rena og [[Åsta (elv)|Åsta]] fra Åstadalen | *[[Åmot kommune|Åmot]] tilførsel fra sideelvene [[Rena (elv)|Rena]] og [[Åsta (elv)|Åsta]] fra Åstadalen | ||
*[[Elverum]] | *[[Elverum kommune|Elverum]] | ||
*[[Våler | *[[Våler kommune (Hedmark)|Våler]] | ||
*[[Åsnes]] - tilførsel fra sideelva [[Flisavassdraget]] som omfatter Ulvåa, Flisa, Kynna og Haslåa som renner ut ved [[Flisa]] tettsted | *[[Åsnes kommune|Åsnes]] - tilførsel fra sideelva [[Flisavassdraget]] som omfatter Ulvåa, Flisa, Kynna og Haslåa som renner ut ved [[Flisa]] tettsted | ||
*[[Grue]] | *[[Grue kommune|Grue]] | ||
*[[Kongsvinger]] | *[[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]] | ||
*[[Sør-Odal]] - tilførsel fra sideelva [[Oppstadåa]] som kommer fra [[Storsjøen i Nord-Odal|Storsjøen]] i [[Odalen]] | *[[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] - tilførsel fra sideelva [[Oppstadåa]] som kommer fra [[Storsjøen i Nord-Odal|Storsjøen]] i [[Odalen]] | ||
Med sideelvene (''inkludert Vorma'') dekker Glomma så å si hele [[Hedmark]], med unntak av Trysil/Engerdal, små områder i [[Tynset]] (Kvikne) og [[Eidskog]], samt [[Rotna]] og [[Røgden]] vassdragene øst på [[Finnskogene|Finnskogen]]. Når det er storflom kan noe av flomvannet renne inn i Eidskog og dermed ende opp i [[Vänern]] og til slutt [[Göteborg]], et løp som er betydelig lengre. | Med sideelvene (''inkludert Vorma'') dekker Glomma så å si hele [[Hedmark]], med unntak av Trysil/Engerdal, små områder i [[Tynset]] (Kvikne) og [[Eidskog]], samt [[Rotna]] og [[Røgden]] vassdragene øst på [[Finnskogene|Finnskogen]]. Når det er storflom kan noe av flomvannet renne inn i Eidskog og dermed ende opp i [[Vänern]] og til slutt [[Göteborg]], et løp som er betydelig lengre. | ||
==Glomma i Akershus== | ==Glomma i Akershus== | ||
{{thumb|Rånåsfossen kraftstasjon - Panorama.jpg|Rånåsfoss kraftstasjon i Sørum.|Tommy Gildseth}} | |||
[[Glomma]]s nedslagsområde utgjør 1/8 av Norges areal, mye av dette er produktive skogområder. I eldre tid foregikk fløting i begrenset omfang og svært lokalt, men med oppgangssagas inntog på [[1500-tallet]] økte fløtingen sterkt i mange områder. På [[1700-tallet]] var tømmereksporten til utlandet virkelig kommet i gang, og hogsten måtte intensiveres. Dermed måtte tømmeret skaffes fra skoger lenger og lenger inn i landet, og en effektivisering av fløtingen ut mot eksporthavnene ble igangsatt. | |||
På vei fra de store skogene i Østlandsområdet kom fløtetømmeret til innsjøen [[Øyeren]]. Her kunne ikke tømmeret fløtes over, men måtte slepes fra nord til sør med båter før det kunne fløtes videre mot kysten. Mye av tømmeret ble også levert til sager i lokalområdet, bl.a. til de 30 [[oppgangssag]]ene ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] gjennom [[Strømmen]] i [[Skedsmo]]. Det oppsto tidlig behov for sortering og bunting, og dermed var snart de første lenseanleggene etablert, først ved [[Bingen Lenser]] og fra [[1861]] ved [[Fetsund Lenser]]. | |||
Etter å ha løpt inn i Akershus passerer elva [[Funnefoss kraftverk|Funnefoss kraftanlegg]] i [[Nes i Akershus|Nes]] kommune og [[Rånåsfoss kraftstasjon]] i [[Sørum kommune|Sørum]] kommune. | |||
{{thumb|Årnes sentrum 1966.png|Glomma ved [[Årnes (Nes)|Årnes]] (1966).|Digitalt museum}} | |||
Viktigste sideelv er [[Vorma]] (med avløp fra [[Gudbrandsdalslågen]] og [[Mjøsa]]), som løper sammen med Glomma ved [[Vormsund]] i [[Nes i Akershus|Nes]]. Ved elvemøtet ligger [[Nes kirkeruiner]]. | Viktigste sideelv er [[Vorma]] (med avløp fra [[Gudbrandsdalslågen]] og [[Mjøsa]]), som løper sammen med Glomma ved [[Vormsund]] i [[Nes i Akershus|Nes]]. Ved elvemøtet ligger [[Nes kirkeruiner]]. | ||
Ved [[Sørumsand]] ligger [[Bingsfossen|Bingsfoss]], som kalles en riktig perle i Glomma. Ved [[Fetsund]] går elva ut i | Ved [[Sørumsand]] ligger [[Bingsfossen|Bingsfoss]], som kalles en riktig perle i Glomma. Ved [[Fetsund]] går elva ut i innsjøen [[Øyeren]]. | ||
I Akershus renner Glomma i følgende kommuner: | I Akershus renner Glomma i følgende kommuner: | ||
*[[Nes | *[[Nes kommune (Akershus)|Nes]] | ||
*[[Sørum]] | *[[Sørum kommune|Sørum]] | ||
*[[Fet]] | *[[Fet kommune|Fet]] | ||
*[[Rælingen]] | *[[Rælingen kommune|Rælingen]] | ||
*[[Enebakk]] | *[[Enebakk kommune|Enebakk]] | ||
=== Nedre Romerike Vannverk === | |||
{{Utdypende artikkel|Nedre Romerike Vannverk}} | |||
Gjennom Nedre Romerike Vannverk AS (NRV) leveres Glommavann til kommunene Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sørum og [[Nittedal kommune|Nittedal]]. NRV var et interkommunalt selskap, stiftet 24. juni [[1971]] som et andelslag. De fem kommunene hadde eierandeler etter innbyggertallet i de respektive kommuner. | |||
Etter at det i årene [[2005]]-[[2007]] ble konstatert korrupsjon og underslag ble NRV fra 1. januar [[2008]] omorganisert og underlagt lov om interkommunale selskaper (IKS). Det nystiftede selskapet heter Nedre Romerike Vannverk IKS. Fra samme dato ble alle anlegg og oppgaver knyttet til produksjon og distribusjon av drikkevann overdratt til Nedre Romerike Vannverk IKS. | |||
==Glomma i Østfold== | ==Glomma i Østfold== | ||
{{thumb|No-nb digibok 2010111505071 0037 1.jpg|Glomma ved Lindhol i Eidsberg. Her var det stoppested for dampskipene.|[[Rudolf Mansrud]]. Hentet fra ''Eidsberg herred'' (1914)}} | |||
:''Se også [[Mingevannet]], [[Ågårdselva]] og [[Visterflo]].'' | :''Se også [[Mingevannet]], [[Ågårdselva]] og [[Visterflo]].'' | ||
Ved [[Sarpsborg]] ligger [[ | Ved [[Sarpsborg]] ligger [[Sarpefossen]]. | ||
Glomma deler seg i to løp, der det østre løpet går gjennom [[Sarpsborg]] og videre til [[Fredrikstad]]. Det vestre løpet går gjennom Mingevannet i Sarpsborg, Isnesfjorden til Visterflo. Løpet fra Isnesfjorden til Visterflo heter [[Ågårdselva]]. Like før Visterflo deler det vestre løpet seg i to, et «hovedløp» som går til Rolvsøysund, der det igjen møter Glommas østre løp, og et mindre sideløp som går via Skinnerflo i Råde og renner ut i Fredrikstad. | Glomma deler seg i to løp, der det østre løpet går gjennom [[Sarpsborg]] og videre til [[Fredrikstad]]. Det vestre løpet går gjennom Mingevannet i Sarpsborg, Isnesfjorden til Visterflo. Løpet fra Isnesfjorden til Visterflo heter [[Ågårdselva]]. Like før Visterflo deler det vestre løpet seg i to, et «hovedløp» som går til Rolvsøysund, der det igjen møter Glommas østre løp, og et mindre sideløp som går via Skinnerflo i Råde og renner ut i Fredrikstad. | ||
| Linje 84: | Linje 98: | ||
*[[Askim kommune|Askim]] | *[[Askim kommune|Askim]] | ||
*[[Eidsberg kommune|Eidsberg]] | *[[Eidsberg kommune|Eidsberg]] | ||
*[[ | *[[Skiptvet kommune|Skiptvet]] | ||
*[[Rakkestad kommune|Rakkestad]] | *[[Rakkestad kommune|Rakkestad]] | ||
*[[Sarpsborg kommune|Sarpsborg]] | *[[Sarpsborg kommune|Sarpsborg]] | ||
| Linje 92: | Linje 106: | ||
==Bruken av elva== | ==Bruken av elva== | ||
Det har vært fløtet tømmer på Glomma i uminnelige tider. Fløtingen var på topp i [[1952]], da 14 millioner stokker gikk igjennom [[Glennetangen lense]]. Fløtingen opphørte ikke før i 1985. Ved Eidet ble det bygget en tømmertunnel for å lede tømmerstokker som hadde drevet inn i Vestvannet videre ned til Visterflo. | Det har vært fløtet tømmer på Glomma i uminnelige tider. Fløtingen var på topp i [[1952]], da 14 millioner stokker gikk igjennom [[Glennetangen lense]]. Fløtingen opphørte ikke før i 1985. Ved Eidet ble det bygget en [[Eidet tømmertunnel|tømmertunnel]] for å lede tømmerstokker som hadde drevet inn i Vestvannet videre ned til [[Visterflo]]. | ||
Glomma har blitt smittet av [[krepsepest]], og bestanden av [[edelkreps]] har ikke tatt seg opp igjen til tross for lang tids forbud mot krepsing. Fisket forøvrig er godt. [[Gjedde]], [[ørret]], [[sik]], [[abbor]], [[mort]], [[brasme]], [[laue]], [[gjørs]], [[regnbueørret]] og [[lake]] er fiskeslag som det er mulig å fiske etter her. | Glomma har blitt smittet av [[krepsepest]], og bestanden av [[edelkreps]] har ikke tatt seg opp igjen til tross for lang tids forbud mot krepsing. Fisket forøvrig er godt. [[Gjedde]], [[ørret]], [[sik]], [[abbor]], [[mort]], [[brasme]], [[laue]], [[gjørs]], [[regnbueørret]] og [[lake]] er fiskeslag som det er mulig å fiske etter her. | ||
==Flommer i Glomma== | |||
[[Vesleofsen]] var flommen på Østlandet i juni [[1995]] som var den nest største flommen siden [[Storofsen]] i [[1789]]. Ved [[Elverum]] passerte Glomma sitt tidligere høyeste nivå det århundret ([[1934]]) den [[31. mai]]. Da flommen kulminerte ved [[Stai]] [[2. juni]], var elva 70 cm over [[1934]]-flommen, og 61 cm under [[Storofsen]]. Flomstein med merking av maksimal vannføring er reist på [[Norsk Skogmuseum]]. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 102: | Linje 119: | ||
{{Wikipedia|no}} | {{Wikipedia|no}} | ||
{{F1}} | |||
[[Kategori:Elver | [[Kategori:Glomma| ]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Elver og bekker]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Trøndelag fylke]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Hedmark fylke]] | ||
[[Kategori:Akershus fylke]] | |||
[[Kategori:Østfold fylke]] | |||
{{artikkelkoord|62.52977|N|11.29051|Ø}} | |||