Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
fylkesreversering
(fylkesreversering) |
|||
| (30 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| utløp = [[Oslofjorden]] ved [[Fredrikstad]] | | utløp = [[Oslofjorden]] ved [[Fredrikstad]] | ||
| utløphøyde = 0 | | utløphøyde = 0 | ||
| gjennom = [[Trøndelag]], [[ | | gjennom = [[Trøndelag]], [[Innlandet fylke|Innlandet]], [[Akershus fylke|Akershus]], [[Østfold fylke|Østfold]] | ||
| sideelver = [[Rena (elv)|Rena]], [[Vorma]], [[Imsa]], [[Tunna]] o.a. | | sideelver = [[Håelva (Røros)|Håelva]], [[Rena (elv)|Rena]], [[Vorma]], [[Imsa]], [[Tunna]], [[Hæra]] o.a. | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''[[Glomma]]''' eller '''Glåma''' (opprinnelig ''Glaumr,'' av ''raumr'': «larm, dunder») er Norges lengste [[elv]], ca. 604 km lang. Det er en [[meander|meanderelv]]. Elven har sitt utspring i [[Aursunden]] nordøst for [[Røros]] og munner ut i [[Oslofjorden]] ved [[Fredrikstad]]. Glomma er hovedelv i [[vassdrag]]et med samme navn, som har et totalt areal på 42 441 km² (hvorav 422 km² ligger i [[Sverige]]). En kan merke seg at begge navneformene er autoriserte og brukt av [[Statens kartverk]]. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Glomma]]''' eller '''Glåma''' (opprinnelig ''Glaumr,'' av ''raumr'': «larm, dunder») er Norges lengste [[elv]], ca. 604 km lang. Det er en [[meander|meanderelv]]. Elven har sitt utspring i [[Aursunden]] nordøst for [[Røros]] og munner ut i [[Oslofjorden]] ved [[Fredrikstad]]. Glomma er hovedelv i [[vassdrag]]et med samme navn, som har et totalt areal på 42 441 km² (hvorav 422 km² ligger i [[Sverige]]). En kan merke seg at begge navneformene er autoriserte og brukt av [[Statens kartverk]]. </onlyinclude> | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
==Glåma i Trøndelag== | ==Glåma i Trøndelag== | ||
I | I vestre ende av [[Aursunden]] starter Glåma sitt løp og passerer tettstedet [[Glåmos]] like etter utløpet fra Aursunden. På veien til Glåmos passerer Glåma [[Kuråsfossen kraftverk]] som opprinnelig benyttet et fall 15,3 meter. Det eldste kraftverket åpnet allerede i oktober 1896 og levert elektrisk kraft til [[Røros Kobberverk|kobberverket på Røros]]. Det ble lagt ned i 1964, men er erstattet av et nytt kraftverk fra 1952 som bruker samme vanninntak, men fallhøyden er økt til 48 meter ved at også strykene nedenfor fossen blir utnyttet. | ||
Håelva renner fra [[Feragen]] inn i Glåma like ved Røros før Glåma passerer fylkesgrensen inn i Os i Østerdalen. [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen]] gjør at Glåma her også får vann fra [[Femunden]] som har sitt naturlige avløp østover mot [[Trysilelva]]. | [[Håelva (Røros)|Håelva]] renner fra [[Feragen]] inn i Glåma like ved Røros før Glåma passerer fylkesgrensen til [[Innlandet fylke|Innlandet]] inn i Os i Østerdalen. [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen]] gjør at Glåma her også får vann fra [[Femunden]], som har sitt naturlige avløp østover mot [[Trysilelva]]. | ||
I Trøndelag renner Glåma kun i [[Røros kommune]]. | I Trøndelag renner Glåma kun i [[Røros kommune]]. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Glåma i Trøndelag er vernet i henhold til [[Verneplan IV for vassdrag]]. | Glåma i Trøndelag er vernet i henhold til [[Verneplan IV for vassdrag]]. | ||
==Glåma i Hedmark== | ==Glåma i Innlandet (Hedmark)== | ||
{{thumb|Glomma Elverum.jpg|Glåma ved Leiret i Elverum.}} | {{thumb|Glomma Elverum.jpg|Glåma ved Leiret i Elverum.}} | ||
Elva kalles ''Glåma'' sydover til [[Elverum]] og ''Glomma'' når den renner inn i [[Solør]] like etter Elverum. Fra omtrent Alvdal til Solør kalles dalføret '''Østerdalen''' deretter '''Glåmdalen''' eller '''Glomdalen'''. ''Eksempler: [[Glomdalsmuseet]] i Elverum; avisen [[Glåmdalen (avis)|Glåmdalen]] i [[Kongsvinger]]; [[Glommen skogeierforening]].'' | Elva kalles ''Glåma'' sydover til [[Elverum]] og ''Glomma'' når den renner inn i [[Solør]] like etter Elverum. Fra omtrent Alvdal til Solør kalles dalføret '''Østerdalen''' deretter '''Glåmdalen''' eller '''Glomdalen'''. ''Eksempler: [[Glomdalsmuseet]] i Elverum; avisen [[Glåmdalen (avis)|Glåmdalen]] i [[Kongsvinger]]; [[Glommen skogeierforening]].'' | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
*[[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] - tilførsel fra sideelva [[Oppstadåa]] som kommer fra [[Storsjøen i Nord-Odal|Storsjøen]] i [[Odalen]] | *[[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] - tilførsel fra sideelva [[Oppstadåa]] som kommer fra [[Storsjøen i Nord-Odal|Storsjøen]] i [[Odalen]] | ||
Med sideelvene (''inkludert Vorma'') dekker Glomma så å si hele [[Hedmark]], med unntak av Trysil/Engerdal, små områder i [[Tynset]] (Kvikne) og [[Eidskog]], samt [[Rotna]] og [[Røgden]] vassdragene øst på [[Finnskogene|Finnskogen]]. Når det er storflom kan noe av flomvannet renne inn i Eidskog og dermed ende opp i [[Vänern]] og til slutt [[Göteborg]], et løp som er betydelig lengre. | Med sideelvene (''inkludert Vorma'') dekker Glomma så å si hele det tidligere [[Hedmark fylke]], med unntak av Trysil/Engerdal, små områder i [[Tynset]] (Kvikne) og [[Eidskog]], samt [[Rotna]] og [[Røgden]] vassdragene øst på [[Finnskogene|Finnskogen]]. Når det er storflom, kan noe av flomvannet renne inn i Eidskog og dermed ende opp i [[Vänern]] og til slutt [[Göteborg]], et løp som er betydelig lengre. | ||
==Glomma i Akershus== | ==Glomma i Akershus== | ||
| Linje 62: | Linje 62: | ||
På vei fra de store skogene i Østlandsområdet kom fløtetømmeret til innsjøen [[Øyeren]]. Her kunne ikke tømmeret fløtes over, men måtte slepes fra nord til sør med båter før det kunne fløtes videre mot kysten. Mye av tømmeret ble også levert til sager i lokalområdet, bl.a. til de 30 [[oppgangssag]]ene ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] gjennom [[Strømmen]] i [[Skedsmo]]. Det oppsto tidlig behov for sortering og bunting, og dermed var snart de første lenseanleggene etablert, først ved [[Bingen Lenser]] og fra [[1861]] ved [[Fetsund Lenser]]. | På vei fra de store skogene i Østlandsområdet kom fløtetømmeret til innsjøen [[Øyeren]]. Her kunne ikke tømmeret fløtes over, men måtte slepes fra nord til sør med båter før det kunne fløtes videre mot kysten. Mye av tømmeret ble også levert til sager i lokalområdet, bl.a. til de 30 [[oppgangssag]]ene ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] gjennom [[Strømmen]] i [[Skedsmo]]. Det oppsto tidlig behov for sortering og bunting, og dermed var snart de første lenseanleggene etablert, først ved [[Bingen Lenser]] og fra [[1861]] ved [[Fetsund Lenser]]. | ||
Etter å ha løpt inn i Akershus passerer elva [[Funnefoss kraftverk|Funnefoss kraftanlegg]] i [[Nes i Akershus|Nes]] kommune og [[Rånåsfoss kraftstasjon]] i [[ | Etter å ha løpt inn i tidligere [[Akershus fylke]] passerer elva [[Funnefoss kraftverk|Funnefoss kraftanlegg]] i [[Nes i Akershus|Nes]] kommune og [[Rånåsfoss kraftstasjon]] på [[Blaker]] i [[Nes kommune]]. | ||
{{thumb|Årnes sentrum 1966.png|Glomma ved [[Årnes (Nes)|Årnes]] (1966).|Digitalt museum}} | {{thumb|Årnes sentrum 1966.png|Glomma ved [[Årnes (Nes)|Årnes]] (1966).|Digitalt museum}} | ||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
Ved [[Sørumsand]] ligger [[Bingsfossen|Bingsfoss]], som kalles en riktig perle i Glomma. Ved [[Fetsund]] går elva ut i innsjøen [[Øyeren]]. | Ved [[Sørumsand]] ligger [[Bingsfossen|Bingsfoss]], som kalles en riktig perle i Glomma. Ved [[Fetsund]] går elva ut i innsjøen [[Øyeren]]. | ||
{{thumb|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser.JPG|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser ved Glomma.|Fra Pontoppidan, Erik: Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie, 1752.}} | |||
I Akershus renner Glomma i følgende kommuner: | I det tidligere Akershus renner Glomma i følgende kommuner: | ||
*[[Nes kommune (Akershus)|Nes]] | *[[Nes kommune (Akershus)|Nes]] | ||
*[[ | *[[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] | ||
*[[Rælingen kommune|Rælingen]] | *[[Rælingen kommune|Rælingen]] | ||
*[[Enebakk kommune|Enebakk]] | *[[Enebakk kommune|Enebakk]] | ||
| Linje 79: | Linje 78: | ||
=== Nedre Romerike Vannverk === | === Nedre Romerike Vannverk === | ||
{{Utdypende artikkel|Nedre Romerike Vannverk}} | {{Utdypende artikkel|Nedre Romerike Vannverk}} | ||
Gjennom Nedre Romerike Vannverk AS (NRV) leveres Glommavann til kommunene | Gjennom Nedre Romerike Vannverk AS (NRV) leveres Glommavann til kommunene Lillestrøm, Lørenskog, Rælingen og [[Nittedal kommune|Nittedal]]. NRV var et interkommunalt selskap, stiftet 24. juni [[1971]] som et andelslag. De fem kommunene hadde eierandeler etter innbyggertallet i de respektive kommuner. | ||
Etter at det i årene [[2005]]-[[2007]] ble konstatert korrupsjon og underslag ble NRV fra 1. januar [[2008]] omorganisert og underlagt lov om interkommunale selskaper (IKS). Det nystiftede selskapet heter Nedre Romerike Vannverk IKS. Fra samme dato ble alle anlegg og oppgaver knyttet til produksjon og distribusjon av drikkevann overdratt til Nedre Romerike Vannverk IKS. | Etter at det i årene [[2005]]-[[2007]] ble konstatert korrupsjon og underslag ble NRV fra 1. januar [[2008]] omorganisert og underlagt lov om interkommunale selskaper (IKS). Det nystiftede selskapet heter Nedre Romerike Vannverk IKS. Fra samme dato ble alle anlegg og oppgaver knyttet til produksjon og distribusjon av drikkevann overdratt til Nedre Romerike Vannverk IKS. | ||
| Linje 88: | Linje 87: | ||
Ved [[Sarpsborg]] ligger [[Sarpefossen]]. | Ved [[Sarpsborg]] ligger [[Sarpefossen]]. | ||
{{thumb|Glennetangen lense.jpg|[[Glennetangen lense]] da aktivitetene var på sitt høyeste, sett nordover med [[Varteig]] til høyre og [[Skiptvet]] til venstre.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Norsk Skogmuseum]]|1951}} | |||
Glomma deler seg i to løp, der det østre løpet går gjennom [[Sarpsborg]] og videre til [[Fredrikstad]]. Det vestre løpet går gjennom Mingevannet i Sarpsborg, Isnesfjorden til Visterflo. Løpet fra Isnesfjorden til Visterflo heter [[Ågårdselva]]. Like før Visterflo deler det vestre løpet seg i to, et «hovedløp» som går til Rolvsøysund, der det igjen møter Glommas østre løp, og et mindre sideløp som går via Skinnerflo i Råde og renner ut i Fredrikstad. | Glomma deler seg i to løp, der det østre løpet går gjennom [[Sarpsborg]] og videre til [[Fredrikstad]]. Det vestre løpet går gjennom Mingevannet i Sarpsborg, Isnesfjorden til Visterflo. Løpet fra Isnesfjorden til Visterflo heter [[Ågårdselva]]. Like før Visterflo deler det vestre løpet seg i to, et «hovedløp» som går til Rolvsøysund, der det igjen møter Glommas østre løp, og et mindre sideløp som går via [[Skinnerflo]] i Råde og renner ut i Fredrikstad. | ||
Industrien i [[Sarpsborg]] var i stor grad basert på [[vannkraft]] fra [[Sarpsfossen]], Nord-Europas mest vannrike foss, som i dag renner tvers igjennom byens sentrum. | Industrien i [[Sarpsborg]] var i stor grad basert på [[vannkraft]] fra [[Sarpsfossen]], Nord-Europas mest vannrike foss, som i dag renner tvers igjennom byens sentrum. | ||
[[Europavei 6|E6]] krysser Glomma over [[Sandesund bru]] som er en av Norges lengste bruer. | [[Europavei 6|E6]] krysser Glomma over [[Sandesund bru]] som er en av Norges lengste bruer. | ||
I Østfold renner Glomma gjennom følgende kommuner: | I tidligere [[Østfold fylke]] renner Glomma gjennom følgende kommuner: | ||
*[[ | *[[Indre Østfold kommune|Indre Østfold]] | ||
*[[Skiptvet kommune|Skiptvet]] | *[[Skiptvet kommune|Skiptvet]] | ||
*[[Rakkestad kommune|Rakkestad]] | *[[Rakkestad kommune|Rakkestad]] | ||
| Linje 107: | Linje 103: | ||
==Bruken av elva== | ==Bruken av elva== | ||
{{thumb|Eidet tømmertunnel utløp.jpg|Fra utløpet av [[Eidet tømmertunnel]], med bronseplaten som har innskriften «Bygget i kong Haakon VIIs 1-3 regjeringsaar».|[[Gustav Larsen Sollem]]/[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1909-1920}} | |||
{{thumb|Fredrikstad Sellebakk 191027.jpg|Sellebakk brygge i Fredrikstad med en av de karakteristiske gratisfergene i bakgrunnen til venstre.|[[Leif-Harald Ruud]]|2019}} | |||
Det har vært fløtet tømmer på Glomma i uminnelige tider. Fløtingen var på topp i [[1952]], da 14 millioner stokker gikk igjennom [[Glennetangen lense]]. Fløtingen opphørte ikke før i 1985. Ved Eidet ble det bygget en [[Eidet tømmertunnel|tømmertunnel]] for å lede tømmerstokker som hadde drevet inn i Vestvannet videre ned til [[Visterflo]]. | Det har vært fløtet tømmer på Glomma i uminnelige tider. Fløtingen var på topp i [[1952]], da 14 millioner stokker gikk igjennom [[Glennetangen lense]]. Fløtingen opphørte ikke før i 1985. Ved Eidet ble det bygget en [[Eidet tømmertunnel|tømmertunnel]] for å lede tømmerstokker som hadde drevet inn i Vestvannet videre ned til [[Visterflo]]. | ||
| Linje 121: | Linje 118: | ||
{{Wikipedia|no}} | {{Wikipedia|no}} | ||
[[Kategori:Glomma| ]] | [[Kategori:Glomma| ]] | ||
[[Kategori:Elver og bekker]] | [[Kategori:Elver og bekker]] | ||
[[Kategori:Trøndelag fylke]] | [[Kategori:Trøndelag fylke]] | ||
[[Kategori:Hedmark | [[Kategori:Innlandet fylke]] | ||
[[Kategori:Hedmark]] | |||
[[Kategori:Akershus fylke]] | [[Kategori:Akershus fylke]] | ||
[[Kategori:Østfold fylke]] | [[Kategori:Østfold fylke]] | ||
{{artikkelkoord|62.52977|N|11.29051|Ø}} | {{artikkelkoord|62.52977|N|11.29051|Ø}} | ||
{{bm}} | |||