Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
fylkesreversering
(fylkesreversering) |
|||
| (18 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| utløp = [[Oslofjorden]] ved [[Fredrikstad]] | | utløp = [[Oslofjorden]] ved [[Fredrikstad]] | ||
| utløphøyde = 0 | | utløphøyde = 0 | ||
| gjennom = [[Trøndelag]], [[Innlandet fylke|Innlandet]], [[ | | gjennom = [[Trøndelag]], [[Innlandet fylke|Innlandet]], [[Akershus fylke|Akershus]], [[Østfold fylke|Østfold]] | ||
| sideelver = [[Håelva (Røros)|Håelva]], [[Rena (elv)|Rena]], [[Vorma]], [[Imsa]], [[Tunna]] o.a. | | sideelver = [[Håelva (Røros)|Håelva]], [[Rena (elv)|Rena]], [[Vorma]], [[Imsa]], [[Tunna]], [[Hæra]] o.a. | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''[[Glomma]]''' eller '''Glåma''' (opprinnelig ''Glaumr,'' av ''raumr'': «larm, dunder») er Norges lengste [[elv]], ca. 604 km lang. Det er en [[meander|meanderelv]]. Elven har sitt utspring i [[Aursunden]] nordøst for [[Røros]] og munner ut i [[Oslofjorden]] ved [[Fredrikstad]]. Glomma er hovedelv i [[vassdrag]]et med samme navn, som har et totalt areal på 42 441 km² (hvorav 422 km² ligger i [[Sverige]]). En kan merke seg at begge navneformene er autoriserte og brukt av [[Statens kartverk]]. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Glomma]]''' eller '''Glåma''' (opprinnelig ''Glaumr,'' av ''raumr'': «larm, dunder») er Norges lengste [[elv]], ca. 604 km lang. Det er en [[meander|meanderelv]]. Elven har sitt utspring i [[Aursunden]] nordøst for [[Røros]] og munner ut i [[Oslofjorden]] ved [[Fredrikstad]]. Glomma er hovedelv i [[vassdrag]]et med samme navn, som har et totalt areal på 42 441 km² (hvorav 422 km² ligger i [[Sverige]]). En kan merke seg at begge navneformene er autoriserte og brukt av [[Statens kartverk]]. </onlyinclude> | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
==Glåma i Trøndelag== | ==Glåma i Trøndelag== | ||
I | I vestre ende av [[Aursunden]] starter Glåma sitt løp og passerer tettstedet [[Glåmos]] like etter utløpet fra Aursunden. På veien til Glåmos passerer Glåma [[Kuråsfossen kraftverk]] som opprinnelig benyttet et fall 15,3 meter. Det eldste kraftverket åpnet allerede i oktober 1896 og levert elektrisk kraft til [[Røros Kobberverk|kobberverket på Røros]]. Det ble lagt ned i 1964, men er erstattet av et nytt kraftverk fra 1952 som bruker samme vanninntak, men fallhøyden er økt til 48 meter ved at også strykene nedenfor fossen blir utnyttet. | ||
[[Håelva (Røros)|Håelva]] renner fra [[Feragen]] inn i Glåma like ved Røros før Glåma passerer fylkesgrensen til [[Innlandet fylke|Innlandet]] inn i Os i Østerdalen. [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen]] gjør at Glåma her også får vann fra [[Femunden]], som har sitt naturlige avløp østover mot [[Trysilelva]]. | [[Håelva (Røros)|Håelva]] renner fra [[Feragen]] inn i Glåma like ved Røros før Glåma passerer fylkesgrensen til [[Innlandet fylke|Innlandet]] inn i Os i Østerdalen. [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen]] gjør at Glåma her også får vann fra [[Femunden]], som har sitt naturlige avløp østover mot [[Trysilelva]]. | ||
| Linje 62: | Linje 62: | ||
På vei fra de store skogene i Østlandsområdet kom fløtetømmeret til innsjøen [[Øyeren]]. Her kunne ikke tømmeret fløtes over, men måtte slepes fra nord til sør med båter før det kunne fløtes videre mot kysten. Mye av tømmeret ble også levert til sager i lokalområdet, bl.a. til de 30 [[oppgangssag]]ene ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] gjennom [[Strømmen]] i [[Skedsmo]]. Det oppsto tidlig behov for sortering og bunting, og dermed var snart de første lenseanleggene etablert, først ved [[Bingen Lenser]] og fra [[1861]] ved [[Fetsund Lenser]]. | På vei fra de store skogene i Østlandsområdet kom fløtetømmeret til innsjøen [[Øyeren]]. Her kunne ikke tømmeret fløtes over, men måtte slepes fra nord til sør med båter før det kunne fløtes videre mot kysten. Mye av tømmeret ble også levert til sager i lokalområdet, bl.a. til de 30 [[oppgangssag]]ene ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] gjennom [[Strømmen]] i [[Skedsmo]]. Det oppsto tidlig behov for sortering og bunting, og dermed var snart de første lenseanleggene etablert, først ved [[Bingen Lenser]] og fra [[1861]] ved [[Fetsund Lenser]]. | ||
Etter å ha løpt inn i tidligere [[Akershus fylke]] passerer elva [[Funnefoss kraftverk|Funnefoss kraftanlegg]] i [[Nes i Akershus|Nes]] kommune og [[Rånåsfoss kraftstasjon]] i [[ | Etter å ha løpt inn i tidligere [[Akershus fylke]] passerer elva [[Funnefoss kraftverk|Funnefoss kraftanlegg]] i [[Nes i Akershus|Nes]] kommune og [[Rånåsfoss kraftstasjon]] på [[Blaker]] i [[Nes kommune]]. | ||
{{thumb|Årnes sentrum 1966.png|Glomma ved [[Årnes (Nes)|Årnes]] (1966).|Digitalt museum}} | {{thumb|Årnes sentrum 1966.png|Glomma ved [[Årnes (Nes)|Årnes]] (1966).|Digitalt museum}} | ||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
Ved [[Sørumsand]] ligger [[Bingsfossen|Bingsfoss]], som kalles en riktig perle i Glomma. Ved [[Fetsund]] går elva ut i innsjøen [[Øyeren]]. | Ved [[Sørumsand]] ligger [[Bingsfossen|Bingsfoss]], som kalles en riktig perle i Glomma. Ved [[Fetsund]] går elva ut i innsjøen [[Øyeren]]. | ||
{{thumb|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser.JPG|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser ved Glomma.|Fra Pontoppidan, Erik: Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie, 1752.}} | |||
I det tidligere Akershus renner Glomma i følgende kommuner: | I det tidligere Akershus renner Glomma i følgende kommuner: | ||
| Linje 87: | Linje 87: | ||
Ved [[Sarpsborg]] ligger [[Sarpefossen]]. | Ved [[Sarpsborg]] ligger [[Sarpefossen]]. | ||
{{thumb|Glennetangen lense.jpg|[[Glennetangen lense]] da aktivitetene var på sitt høyeste, sett nordover med [[Varteig]] til høyre og [[Skiptvet]] til venstre.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Norsk Skogmuseum]]|1951}} | |||
Glomma deler seg i to løp, der det østre løpet går gjennom [[Sarpsborg]] og videre til [[Fredrikstad]]. Det vestre løpet går gjennom Mingevannet i Sarpsborg, Isnesfjorden til Visterflo. Løpet fra Isnesfjorden til Visterflo heter [[Ågårdselva]]. Like før Visterflo deler det vestre løpet seg i to, et «hovedløp» som går til Rolvsøysund, der det igjen møter Glommas østre løp, og et mindre sideløp som går via Skinnerflo i Råde og renner ut i Fredrikstad. | Glomma deler seg i to løp, der det østre løpet går gjennom [[Sarpsborg]] og videre til [[Fredrikstad]]. Det vestre løpet går gjennom Mingevannet i Sarpsborg, Isnesfjorden til Visterflo. Løpet fra Isnesfjorden til Visterflo heter [[Ågårdselva]]. Like før Visterflo deler det vestre løpet seg i to, et «hovedløp» som går til Rolvsøysund, der det igjen møter Glommas østre løp, og et mindre sideløp som går via [[Skinnerflo]] i Råde og renner ut i Fredrikstad. | ||
Industrien i [[Sarpsborg]] var i stor grad basert på [[vannkraft]] fra [[Sarpsfossen]], Nord-Europas mest vannrike foss, som i dag renner tvers igjennom byens sentrum. | Industrien i [[Sarpsborg]] var i stor grad basert på [[vannkraft]] fra [[Sarpsfossen]], Nord-Europas mest vannrike foss, som i dag renner tvers igjennom byens sentrum. | ||
| Linje 104: | Linje 104: | ||
==Bruken av elva== | ==Bruken av elva== | ||
{{thumb|Eidet tømmertunnel utløp.jpg|Fra utløpet av [[Eidet tømmertunnel]], med bronseplaten som har innskriften «Bygget i kong Haakon VIIs 1-3 regjeringsaar».|[[Gustav Larsen Sollem]]/[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1909-1920}} | {{thumb|Eidet tømmertunnel utløp.jpg|Fra utløpet av [[Eidet tømmertunnel]], med bronseplaten som har innskriften «Bygget i kong Haakon VIIs 1-3 regjeringsaar».|[[Gustav Larsen Sollem]]/[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1909-1920}} | ||
{{thumb|Fredrikstad Sellebakk 191027.jpg|Sellebakk brygge i Fredrikstad med en av de karakteristiske gratisfergene i bakgrunnen til venstre.|[[Leif-Harald Ruud]]|2019}} | |||
Det har vært fløtet tømmer på Glomma i uminnelige tider. Fløtingen var på topp i [[1952]], da 14 millioner stokker gikk igjennom [[Glennetangen lense]]. Fløtingen opphørte ikke før i 1985. Ved Eidet ble det bygget en [[Eidet tømmertunnel|tømmertunnel]] for å lede tømmerstokker som hadde drevet inn i Vestvannet videre ned til [[Visterflo]]. | Det har vært fløtet tømmer på Glomma i uminnelige tider. Fløtingen var på topp i [[1952]], da 14 millioner stokker gikk igjennom [[Glennetangen lense]]. Fløtingen opphørte ikke før i 1985. Ved Eidet ble det bygget en [[Eidet tømmertunnel|tømmertunnel]] for å lede tømmerstokker som hadde drevet inn i Vestvannet videre ned til [[Visterflo]]. | ||
| Linje 117: | Linje 118: | ||
{{Wikipedia|no}} | {{Wikipedia|no}} | ||
[[Kategori:Glomma| ]] | [[Kategori:Glomma| ]] | ||
| Linje 124: | Linje 124: | ||
[[Kategori:Innlandet fylke]] | [[Kategori:Innlandet fylke]] | ||
[[Kategori:Hedmark]] | [[Kategori:Hedmark]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Akershus fylke]] | ||
[[Kategori:Østfold fylke]] | |||
[[Kategori:Østfold]] | |||
{{artikkelkoord|62.52977|N|11.29051|Ø}} | {{artikkelkoord|62.52977|N|11.29051|Ø}} | ||
{{bm}} | |||