Gommerud (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Gommerud
| navn          = Gommerud
| bilde        =  
| bilde        = Gommerud gård.jpg
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Gommerud, våningshuset til høyre.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2017}}
| altnavn      = Gudmundrud
| altnavn      = Gudmundarud, Gudmundrød (1666), Gudmundrud
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
| ryddet        = [[Middelalderen]]
| ryddet        = [[Middelalderen]]
Linje 14: Linje 14:
| fylke        = [[Akershus]]
| fylke        = [[Akershus]]
| gnr          = 94
| gnr          = 94
| bnr          = 7 [[husmannsplass]]er
| bnr          =  
| areal        =  
| areal        =  
| bruk          =  
| bruk          = 9 [[husmannsplass]]er, 690 bruksnummer
| type          = [[Matrikkelgård]]
| type          = [[Matrikkelgård]]
| gateadr      = [[Gommerudveien]] 13
| gateadr      = [[Gommerudveien (Bærum)|Gommerudveien]] 13
| postnr        = 1348 Rykkinn
| postnr        = 1348 Rykkinn
}}
}}
{{thumb|Gommerud detalj.jpg|Detalj fra oppbyggingen mot veien opp til gården. Våningshuset i bakgrunnen.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2017}}
'''[[Gommerud (gård i Bærum)|Gommerud]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune|Bærum]] med gårdsnummer 94, beliggende mellom [[Rykkinn (Bærum)|Rykkinn]] og [[Bærums Verk (strøk)|Bærums Verk]]. Gården ble ryddet i [[middelalderen]] og var i [[1613]] en [[fullgård]].
'''[[Gommerud (gård i Bærum)|Gommerud]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune|Bærum]] med gårdsnummer 94, beliggende mellom [[Rykkinn (Bærum)|Rykkinn]] og [[Bærums Verk (strøk)|Bærums Verk]]. Gården ble ryddet i [[middelalderen]] og var i [[1613]] en [[fullgård]].


Linje 27: Linje 28:
[[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] bodde på Gommerud gård. Da var det stort parkanlegg med karussdam (karpedam) på gården. Den første smeltehytta på Bærums Verk ble bygd i 1615 ved en foss i [[Lommedalselva]] på Gommerud gårds grunn. Fra tidlig på 1600-tallet hadde Gommerudbonden vanndrevet sag i Lommedalselva.
[[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] bodde på Gommerud gård. Da var det stort parkanlegg med karussdam (karpedam) på gården. Den første smeltehytta på Bærums Verk ble bygd i 1615 ved en foss i [[Lommedalselva]] på Gommerud gårds grunn. Fra tidlig på 1600-tallet hadde Gommerudbonden vanndrevet sag i Lommedalselva.


Etter en stor brann på gården i 1762 ble den nye hovedbygningen satt opp ved masovnen på Verket som bolig for [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting|Anna Krefting]]. Bygningen ble senere ''Kontoret'' og står ennå. I jernverkstiden fikk arbeiderne ved Verket disponere en jordflekk hver hvor de kunne dyrke sine egne grønnsaker. Kornmagasinet, som i 1809 ble bygd på [[Bjerke (gård i Vestre Bærum)|Bjerke gård]], ble rundt 1850 flyttet til Gommerud gård. Det lå ved [[Langleiken (Bærum)|Langleiken]] på toppen av [[Magasinbakken (Bærum)|Magasinbakken]] og ble revet i 1965.
Etter en stor brann på gården i 1762 hvor det store våningshuset og uthusene brant ned, ble den nye hovedbygningen satt opp ved masovnen på Verket som bolig for [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting|Anna Krefting]]. Bygningen ble senere ''Kontoret'' og står ennå. I jernverkstiden fikk arbeiderne ved Verket disponere en jordflekk hver hvor de kunne dyrke sine egne grønnsaker. Kornmagasinet, som i 1809 ble bygd på [[Bjerke (gård i Vestre Bærum)|Bjerke gård]], ble rundt 1850 flyttet til Gommerud gård. Det lå ved [[Langleiken (Bærum)|Langleiken]] på toppen av [[Magasinbakken (Bærum)|Magasinbakken]] og ble revet i 1965.


I 1826 hadde Gommerud gård 230 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 14 kuer og 16 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Utsæden var 17 tønner korn og 33 tønner poteter.
I 1826 hadde Gommerud gård 230 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 14 kuer og 16 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Utsæden var 17 tønner korn og 33 tønner poteter.


''[[Glitredammen]]'' (Verkensdammen) ble bygd i 1915 da elektrisitetsverket ved [[Spikerbrukfallet kraftstasjon]] åpnet. Broen over [[Lomma]] ovenfor Glitredammen heter Danielsbrua. [[Gommerudbanen]] var en skytebane som verkseieren [[Løvenskiold|Carl Otto Løvenskiold]] leide ut tomt til, åpnet i 1919. Den ble drevet av Bærums skytterlag og nedlagt da [[Løvenskioldbanen]] ble bygget til VM i skyting i 1952. Store deler av Gommerud er nå utparsellert til boliger.
[[Glitredammen]] (Verkensdammen) har vært oppdemt siden 1600-tallet og dagens dam og demning ble bygd i 1915 da elektrisitetsverket ved [[Spikerbrukfallet kraftstasjon]] åpnet. Broen over [[Lomma]] ovenfor Glitredammen heter Danielsbrua. [[Gommerudbanen]] var en skytebane som verkseieren [[Løvenskiold|Carl Otto Løvenskiold]] leide ut tomt til, åpnet i 1919. Den ble drevet av Bærums skytterlag og nedlagt da [[Løvenskioldbanen]] ble bygget til VM i skyting i 1952. Store deler av Gommerud er nå utparsellert til boliger.


== Husmannsplasser og arbeiderplasser ==
== Husmannsplasser og arbeiderplasser ==
Baksteplassen i Gommerudhavna, Bakken, Møllerbråten, Gommerudhagen (Eplehagen), Gamlebruket, Ullern og Kleiva (Kleivaløkka) var husmannsplasser under Gommerud. Under Gommerud var det også mange arbeiderplasser for dem som hadde sitt arbeid på Verket. På plassen Labråtan bodde skoleholderen.
Baksteplassen i Gommerudhavna, Eliasbråten, Tråserud, Bakken, Møllerbråten, Gommerudhagen (Eplehagen), Gamlebruket, Ullern og Kleiva (Kleivaløkka) var husmannsplasser under Gommerud. Under Gommerud var det også mange arbeiderplasser for dem som hadde sitt arbeid på Verket. På plassen Labråtan bodde skoleholderen.
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{artikkelkoord|59.9320203|N|10.4898436|Ø}}
{{artikkelkoord|59.9320203|N|10.4898436|Ø}}
{{bm}}
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Rykkinn]]
[[Kategori:Rykkinn]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]