Gommerud (gård i Bærum)

Gommerud, gårdsnr. 94 i vestre Bærum, mellom Rykkinn og Bærums Verk, tidligere gård som var ryddet i middelalderen og var i 1613 en fullgård.

Navnet ble tidligere skrevet Gudmundrud. Det er altså gården som Gudmund ryddet. Det er usikkert om gården ble avfolket ved Svartedauden. Ved sin død i 1604 var det bygdekaksen Bjørn Hauger som eide Gommerud gård. Han var kirkeverge for Tanum kirke, men fikk i 1595 påpakning for dårlig vedlikehold av kirken. Gården kom under Kronen i 1615 og ble gitt til Bærums Verk; den har siden ligget under Verket og var hovedgården for Jernverket.

Johan Krefting bodde på Gommerud gård. Da var det stort parkanlegg med karussdam på gården. Den første smeltehytta på Bærums Verk ble bygd i 1615 ved en foss i Lommedalselva på Gommerud gårds grunn. Fra tidlig på 1600-tallet hadde Gommerudbonden vanndrevet sag i Lommedalselva.

Etter en stor brann på gården i 1762 ble den nye hovedbygningen satt opp ved masovnen på Verket som bolig for Anna Krefting. Bygningen ble senere Kontoret og står ennå. I jernverkstiden fikk arbeiderne ved Verket disponere en jordflekk hver hvor de kunne dyrke sine egne grønnsaker. Kornmagasinet, som i 1809 ble bygd på Bjerke gård, ble rundt 1850 flyttet til Gommerud gård. Det lå ved Langleiken på toppen av Magasinbakken og ble revet i 1965.

I 1826 hadde Gommerud gård 230 mål innmark, og en besetning på 4 hester, 14 kuer og 16 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Utsæden var 17 tønner korn og 33 tønner poteter.

Glitredammen (Verkensdammen) ble bygd i 1915 da elektrisitetsverket ved Spikerbruksfallet åpnet. Broen over Lomma ovenfor Glitredammen heter Danielsbrua. Gommerudbanen var en skytebane som verkseieren Carl Otto Løvenskiold leide ut tomt til, åpnet i 1919. Den ble drevet av Bærums skytterlag og nedlagt da Løvenskioldbanen ble bygd til VM i skyting i 1952. Store deler av Gommerud er nå utparsellert til boliger.

Husmannsplasser og arbeiderplasser

Baksteplassen i Gommerudhavna, Bakken, Møllerbråten, Gommerudhagen (Eplehagen), Gamlebruket, Ullern og Kleiva (Kleivaløkka) var husmannsplasser under Gommerud. Under Gommerud var det også mange arbeiderplasser for dem som hadde sitt arbeid på Verket. På plassen Labråtan bodde skoleholderen.