Skribenter
95 789
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Redigering.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
Helt uavhengig av baneselskapet, hadde stadsarkitekt Sverre Pedersen (senere [[NTH]]-professor i arkitektur og byplanlegging) allerede i [[1918]] presentert sin idé for byens videre utvikling. Den var basert på havebyer som skulle betjenes med [[forstadsbane]]r. Året etter utdypet han dette i en artikkel i Teknisk Ukeblad. Gråkallbanen gikk inn som den ene av disse. Den andre var en bane til Sluppen, dvs. i forlengelsen av sporveiens linje 2 til Øya. Dette prosjektet ble fremmet av Sporveien nær femti år senere, men skrinlagt etter protester fra veimyndighetene. Hensynet til biltrafikken var i mellomtiden blitt mest tungtveiende. Den tredje linjen var mest ambisiøs, og hadde visse paralleller til Gråkallbanen: Med [[Lademoen |Lademoen]] som utgangspunkt skulle den føres opp til friluftsområdene nær Jonsvannet. Men allerede fra 1920 ble det etablert bilrute til Jonsvannet. (Spørsmålet om en sporveislinje på tilnærmet samme trasé ble utredet på slutten av [[1970-tallet]].) Den siste banen var etablert allerede i [[1882]], som den bynære del av [[Meråkerbanen]]. Pedersen så her for seg utviklingspotensialet omkring jernbanestasjonene Leangen, Charlottenlund og Ranheim. | Helt uavhengig av baneselskapet, hadde stadsarkitekt Sverre Pedersen (senere [[NTH]]-professor i arkitektur og byplanlegging) allerede i [[1918]] presentert sin idé for byens videre utvikling. Den var basert på havebyer som skulle betjenes med [[forstadsbane]]r. Året etter utdypet han dette i en artikkel i Teknisk Ukeblad. Gråkallbanen gikk inn som den ene av disse. Den andre var en bane til Sluppen, dvs. i forlengelsen av sporveiens linje 2 til Øya. Dette prosjektet ble fremmet av Sporveien nær femti år senere, men skrinlagt etter protester fra veimyndighetene. Hensynet til biltrafikken var i mellomtiden blitt mest tungtveiende. Den tredje linjen var mest ambisiøs, og hadde visse paralleller til Gråkallbanen: Med [[Lademoen |Lademoen]] som utgangspunkt skulle den føres opp til friluftsområdene nær Jonsvannet. Men allerede fra 1920 ble det etablert bilrute til Jonsvannet. (Spørsmålet om en sporveislinje på tilnærmet samme trasé ble utredet på slutten av [[1970-tallet]].) Den siste banen var etablert allerede i [[1882]], som den bynære del av [[Meråkerbanen]]. Pedersen så her for seg utviklingspotensialet omkring jernbanestasjonene Leangen, Charlottenlund og Ranheim. | ||
{{thumb|Vogn nr. 1 på prøvekjøring. Lian.jpg|Gråkallbanens vogn nr. 1 på prøvekjøring. Lian restaurant i bakgrunnen. Funkis møter tradisjonell «trønderlån».|Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum}} | {{thumb|Vogn nr. 1 på prøvekjøring. Lian.jpg|Gråkallbanens vogn nr. 1 på prøvekjøring. [[Lian restaurant]] i bakgrunnen. Funkis møter tradisjonell «trønderlån».|Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum}} | ||
== Endelig til Lian == | == Endelig til Lian == | ||
Tilbake til Gråkallbanen. Økonomien stanset den videre utbygging til Lian, som ville være mer attraktivt som endepunkt: For skiløpere i Bymarka på vinteren, badegjester i Lianvannet om sommeren og en praktfull utsikt hele året. Men i [[1931]] brant Ugla Gjestgiveri. Forsikringsselskapet tillot at erstatningen ble brukt til å oppføre restaurant på Lian. Dermed ble det også grunnlag for baneforlengelsen. Restauranten sto ferdig i 1933. (På Fjellseter, som opprinnelig var tenkt som banens endepunkt, hadde hotellet brent allerede i 1917. Dessuten var bussruten nå vel innarbeidet og mer regulær enn den hadde vært i 1916.) | Tilbake til Gråkallbanen. Økonomien stanset den videre utbygging til Lian, som ville være mer attraktivt som endepunkt: For skiløpere i Bymarka på vinteren, badegjester i Lianvannet om sommeren og en praktfull utsikt hele året. Men i [[1931]] brant Ugla Gjestgiveri. Forsikringsselskapet tillot at erstatningen ble brukt til å oppføre [[Lian restaurant|restaurant på Lian]]. Dermed ble det også grunnlag for baneforlengelsen. Restauranten sto ferdig i 1933. (På Fjellseter, som opprinnelig var tenkt som banens endepunkt, hadde hotellet brent allerede i 1917. Dessuten var bussruten nå vel innarbeidet og mer regulær enn den hadde vært i 1916.) | ||
== Rutebilkonsesjon uten bil == | == Rutebilkonsesjon uten bil == | ||