Skribenter
95 754
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Gråtopp-reisningen]]''' i [[1438]] var det siste av de store folkelige opprørene mot unionskongen [[Erik_av_Pommern|Erik av Pommerns]] ([[1389]] – [[1442]]) politikk. Opprøret ble ledet av telemarksbonden [[Hallvard Gråtopp]], som fikk følge av bøndene fra Nedre [[Telemark]], [[Lier (Buskerud)|Lier]], [[Asker]] og [[Bærum]]. Etter en periode med angrep på og plyndring av fogder og godseiere ble reisningen slått ned med makt, og de som deltok fikk strenge straffer.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Gråtopp-reisningen]]''' i [[1438]] var det siste av de store folkelige opprørene mot unionskongen [[Erik_av_Pommern|Erik av Pommerns]] ([[1389]] – [[1442]]) politikk. Opprøret ble ledet av telemarksbonden [[Hallvard Gråtopp]], som fikk følge av bøndene fra Nedre [[Telemark]], [[Lier (Buskerud)|Lier]], [[Asker]] og [[Bærum]]. Etter en periode med angrep på og plyndring av fogder og godseiere ble reisningen slått ned med makt, og de som deltok fikk strenge straffer.</onlyinclude> | ||
Opprøret kom i kjølvannet av [[opprøret i 1436]]. Trolig lå det også sosiale motsetninger bak opprøret. Slik sett var opprøret en forsettelse av opprørene i årene 1436-37, som ble ledet av [[Amund Sigurdsson Bolt]], og som samlet bønder fra hele det sentrale Østlandet. I dette opprøret var det bøndene i Nedre Telemark som gikk til opprør, men også bønder fra Øvre Telemark var ned i begynnelsen. | |||
Senere gikk opprørsflokken mot [[Oslo]] for å «fordærve oc skade byen», og da slutten almuen i Asker og Bærum seg til opprøret. | |||
Den noe uorganiserfte flokken ble lett slått ned av soldater fra [[Akershus festning]] hvor [[Jöns Nilsson Svarteskåning]] («Svarte-Jens») var høvedsmann. Opprørerne ble strengt straffet etter angrep på og plyndring av godseiere og fogder. Men bøndene fikk lov til å legge fram sine klager på den kommende riksmøtet i Oslo den følgende sommeren. Mye tyder på at Hallvard Gråtopp var død da dette ble avtalt, og det kan også forklare hvorfor oppstanden ble slått ned såpass lett. | |||
==Se også== | ==Se også== | ||
| Linje 6: | Linje 12: | ||
==Kilde== | ==Kilde== | ||
*[[Halvard Bjørkvik|Bjørkvik, Halvard]]: «Folketap og sammenbrudd» i serien Helle, Kjeldstadli, Lange & Sogner (red.): ''Aschehougs norgeshistorie'' bind 4 | *[[Halvard Bjørkvik|Bjørkvik, Halvard]]: «Folketap og sammenbrudd» i serien Helle, Kjeldstadli, Lange & Sogner (red.): ''Aschehougs norgeshistorie'' bind 4, Aschehoug, 1996 Oslo. | ||
*[[Halvard Bjørkvik|Bjørkvik, Halvard]]: [https://nbl.snl.no/Hallvard_Gr%C3%A5topp Hallvard Gråtopp] i [[Norsk biografisk leksikon]] | |||
[[Kategori:Opprør]] | [[Kategori:Opprør]] | ||