Skribenter
1 271
redigeringer
m
La inn om opprettinga
m (retta gatenavn og la til Nylandsvegen) |
m (La inn om opprettinga) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Grønlands torg 1934.jpg|Grønlands torg tidlig på 1930-tallet}} | {{thumb|Grønlands torg 1934.jpg|Grønlands torg tidlig på 1930-tallet}} | ||
'''[[Grønlands torg]]''' ligger på [[Grønland (Oslo)|Grønland]] i [[Bydel Gamle Oslo]]. Torget ble anlagt på [[1860-tallet]] som kvegtorg, altså et sted for kjøp og salg av kveg. I tillegg var dette et av flere steder i byen det foregikk klokkebytte, og her lå det fra [[1911]] også gartnerhall og stasjon for kjøttkontroll. Navnet på folkemunne ble snart ''Kutørjet''. På den tiden lå torget mellom [[Akerselva]], gata [[Grønland (gate)|Grønland]], [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] og [[Tøyenbekken (bekk)|Tøyenbekken]]. De vestlige delene av torget ble overbygd av [[Nylandsveien (Oslo)]] omkring 1970. I dag ligger torget litt lenger øst. | '''[[Grønlands torg]]''' ligger på [[Grønland (Oslo)|Grønland]] i [[Bydel Gamle Oslo]]. Torget ble anlagt på [[1860-tallet]] som kvegtorg, altså et sted for kjøp og salg av kveg. I tillegg var dette et av flere steder i byen det foregikk klokkebytte, og her lå det fra [[1911]] også gartnerhall og stasjon for kjøttkontroll. Navnet på folkemunne ble snart ''Kutørjet''. På den tiden lå torget mellom [[Akerselva]], gata [[Grønland (gate)|Grønland]], [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] og [[Tøyenbekken (bekk)|Tøyenbekken]]. De vestlige delene av torget ble overbygd av [[Nylandsveien (Oslo)]] omkring 1970. I dag ligger torget litt lenger øst. | ||
Det hele starta i 1864 da seksti gårdeiere på Grønland henstilte til byen å kjøpte inn tomta Grønland 3 som torgplass. Formålet var å få orden på den livlige handelsviksomheten som foregikk omkring Vaterlandsbrua. Året etter ble plassen planert og gruslagt, seinere brolagt. Den skulle i første omgang brukes til handel med "levende kreaturer og landveis innførte kornvarer".<ref>Juhasz 1999: 248.</ref> | |||
I starten var torget under to mål, men det ble snart utvida og inngikk i et system med byens øvrige torg, og overtok fra Lilletorget som var under avvikling. Et overbygd fisketorg ble anlagt mot elva i 1885. Grønland torg ble først og fremst brukt til handel med levende dyr. Det utvikla seg en ukultur der oppkjøpere, blant annet ved hjelp av kutorvsguttene, forsøkte å presse bøndene ut av handelen.<ref>Juhasz 1999: 248-9.</ref> | |||
Gartnerhallen brant ned i 1974, og samme år tok kjøtthandelen slutt. I stedet overtok bussene. Fra 1980-tallet begynte ny boligutbygging, og på 2000-tallet har det skjedd en revitalisering med et nytt kjøpesenter, gågate og mer uteliv. | Gartnerhallen brant ned i 1974, og samme år tok kjøtthandelen slutt. I stedet overtok bussene. Fra 1980-tallet begynte ny boligutbygging, og på 2000-tallet har det skjedd en revitalisering med et nytt kjøpesenter, gågate og mer uteliv. | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
* Johnsen, Per-Erling 2009: ''Butikken på hjørnet'', Schibsted Forlag A/S | * Johnsen, Per-Erling 2009: ''Butikken på hjørnet'', Schibsted Forlag A/S | ||
* Lajos Juhasz "Grønlands torv", i Aslaksby, Truls. ''Grønland og Nedre Tøyens bebyggelseshistorie''. Utg. Grønland bydelshus. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010120820022}}. | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||