Skribenter
1 271
redigeringer
m
tillegg
m (litteratur - Hals sine planer for torget i 1929 er vel verd en kikk) |
m (tillegg) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Det hele starta i 1864 da seksti gårdeiere på Grønland henstilte til byen å kjøpte inn tomta Grønland 3 som torgplass. Formålet var å få orden på den livlige handelsviksomheten som foregikk omkring Vaterlandsbrua. Året etter ble plassen planert og gruslagt, seinere brolagt. Den skulle i første omgang brukes til handel med "levende kreaturer og landveis innførte kornvarer".<ref>Juhasz 1999: 248.</ref> | Det hele starta i 1864 da seksti gårdeiere på Grønland henstilte til byen å kjøpte inn tomta Grønland 3 som torgplass. Formålet var å få orden på den livlige handelsviksomheten som foregikk omkring Vaterlandsbrua. Året etter ble plassen planert og gruslagt, seinere brolagt. Den skulle i første omgang brukes til handel med "levende kreaturer og landveis innførte kornvarer".<ref>Juhasz 1999: 248.</ref> | ||
I starten var torget under to mål, men det ble snart utvida og inngikk i et system med byens øvrige torg, og overtok fra Lilletorget som var under avvikling. Et overbygd fisketorg ble anlagt mot elva i 1885. Grønland torg ble først og fremst brukt til handel med levende dyr. Det utvikla seg en ukultur der oppkjøpere, blant annet ved hjelp av kutorvsguttene, forsøkte å presse bøndene ut av handelen.<ref>Juhasz 1999: 248-9.</ref> | I starten var torget under to mål, men det ble snart utvida. Grønland 5 ble snart lagt til, fulgt av et par bordtomter kalt ''Rascheboden'' i 1870 og ''Nicolausens Pakhus'' i 1874, og i 1875 Grønland 1 (''Paulseboden'').<ref>''Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886''. Utg. Christiania Magistrat. no. 1892. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006111701034}}:537-8.</ref> Torget inngikk i et system med byens øvrige torg, og overtok oppgaver fra Lilletorget som var under avvikling. Et overbygd fisketorg ble anlagt mot elva i 1885. Grønland torg ble først og fremst brukt til handel med levende dyr. Det utvikla seg en ukultur der oppkjøpere, blant annet ved hjelp av kutorvsguttene, forsøkte å presse bøndene ut av handelen. I 1890-åra nådde torget høydepunktet i omsetninga av livdyr <ref>Juhasz 1999: 248-9.</ref> | ||
Gartnerhallen brant ned i 1974, og samme år tok kjøtthandelen slutt. I stedet overtok bussene. Fra 1980-tallet begynte ny boligutbygging, og på 2000-tallet har det skjedd en revitalisering med et nytt kjøpesenter, gågate og mer uteliv. | Gartnerhallen brant ned i 1974, og samme år tok kjøtthandelen slutt. I stedet overtok bussene. Fra 1980-tallet begynte ny boligutbygging, og på 2000-tallet har det skjedd en revitalisering med et nytt kjøpesenter, gågate og mer uteliv. | ||