Skribenter
95 206
redigeringer
→Bakgrunn
(→Bakgrunn: språk) |
|||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
[[Kieltraktaten]] av 1814 bestemte at Norge skulle gå i [[personalunion]] med [[Sverige]], mens Danmark skulle beholde de gamle norske områdene i Nord-[[Atlanterhavet]], Grønland, [[Island]] og [[Færøyene]]. Disse øyene hadde inntil 1814 blitt regnet som norske besittelser, og ble overført til dansk suverenitet. | [[Kieltraktaten]] av 1814 bestemte at Norge skulle gå i [[personalunion]] med [[Sverige]], mens Danmark skulle beholde de gamle norske områdene i Nord-[[Atlanterhavet]], Grønland, [[Island]] og [[Færøyene]]. Disse øyene hadde inntil 1814 blitt regnet som norske besittelser, og ble overført til dansk suverenitet. | ||
Da unionen ble oppløst i 1905 kom spørsmålet opp om ikke Grønland var et gammel norsk land, dette hadde sammenheng med at Norge hadde fangstinteresser på kysten av Øst-Grønland. Danske suverenitet over det dansk-koloniserte Vest-Grønland ble ikke bestridt, men særlig nasjonalistiske kretser i Norge betraktet det ikke-koloniserte Øst-Grønland som ingenmannsland. | Da unionen ble oppløst i 1905 kom spørsmålet opp om ikke Grønland var et gammel norsk land, dette hadde sammenheng med at Norge hadde fangstinteresser på kysten av Øst-Grønland. Danske suverenitet over det dansk-koloniserte Vest-Grønland ble ikke bestridt, men særlig nasjonalistiske kretser i Norge betraktet det ikke-koloniserte Øst-Grønland, bortsett fra Ammassalik lengre sør, som ingenmannsland. | ||
Under forhandlingene om [[Spitsbergen]] etter [[første verdenskrig]], garanterte imidlertid utenriksminister [[Nils Claus Ihlen]] i samtaler med den danske ambassadøren i Norge 22. juli 1919 at Norge ikke ville motsette seg at de danske interesser ble utvidet til hele Grønland, mot at Danmark støttet Norges krav på Svalbard under fredskonferansen i Paris. | Under forhandlingene om [[Spitsbergen]] etter [[første verdenskrig]], garanterte imidlertid utenriksminister [[Nils Claus Ihlen]] i samtaler med den danske ambassadøren i Norge 22. juli 1919 at Norge ikke ville motsette seg at de danske interesser ble utvidet til hele Grønland, mot at Danmark støttet Norges krav på Svalbard under fredskonferansen i Paris. | ||