Skribenter
95 261
redigeringer
→Forhandlinger 1923–1924
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Forhandlinger 1923–1924 == | == Forhandlinger 1923–1924 == | ||
{{thumb|Grønlands delegation - no-nb digifoto 20160203 00263 NB NS 000754Q.jpg|Forhandlingsdelegasjonene rundt bordet i København. Den norske delegasjonen til venstre (fra nærmest kamera): [[Kristoffer Eckhoff Knutsen Høgset]], [[Carl Joachim Hambro]], [[Johan Ludwig Mowinckel (1870–1943)|Johan L. Mowinckel]] (formann) og [[Halvdan Koht]]. På høyre siden den danske delegasjonen (fra nærmest kamera): Thorvald Stauning, Otto Reedz-Thott, Jens Christian Christensen (formann) og Jens Hassing-Jørgensen.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1923–1924}} | {{thumb|Grønlands delegation - no-nb digifoto 20160203 00263 NB NS 000754Q.jpg|Forhandlingsdelegasjonene rundt bordet i København. Den norske delegasjonen til venstre (fra nærmest kamera): [[Kristoffer Eckhoff Knutsen Høgset|Kristoffer Høgset]], [[Carl Joachim Hambro|Carl J. Hambro]], [[Johan Ludwig Mowinckel (1870–1943)|Johan L. Mowinckel]] (formann) og [[Halvdan Koht]]. På høyre siden den danske delegasjonen (fra nærmest kamera): Thorvald Stauning, Otto Reedz-Thott, Jens Christian Christensen (formann) og Jens Hassing-Jørgensen.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1923–1924}} | ||
Danmark kunngjorde i 1921 at hele Grønland ble lagt under det danske handelsmonopolet, noe Norge ikke godtok da dette truet de norske fiske- og fangstinteressene på Øst-Grønland. Utenrikminister [[Arnold Ræstad]] kom en en offisiell protest, som danskene leverte et langt svar på i desember samme år hvor det ble argumentert for danske suverenitet for hele Grønland, men var villige til å innrømme særvilkår for nordmenn. Det tok lang tid før det kom noe norsk svar på dette, og saken var til behandling i Stortinget i form av en proposisjon i 1923 og fikk grundig behandling i Konstitusjonskomitéen. | Danmark kunngjorde i 1921 at hele Grønland ble lagt under det danske handelsmonopolet, noe Norge ikke godtok da dette truet de norske fiske- og fangstinteressene på Øst-Grønland. Utenrikminister [[Arnold Ræstad]] kom en en offisiell protest, som danskene leverte et langt svar på i desember samme år hvor det ble argumentert for danske suverenitet for hele Grønland, men var villige til å innrømme særvilkår for nordmenn. Det tok lang tid før det kom noe norsk svar på dette, og saken var til behandling i Stortinget i form av en proposisjon i 1923 og fikk grundig behandling i Konstitusjonskomitéen. | ||