Grønlandssaken: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 10: Linje 10:


== Forhandlinger 1923–1924 ==
== Forhandlinger 1923–1924 ==
{{thumb|Grønlands delegation - no-nb digifoto 20160203 00263 NB NS 000754Q.jpg|Forhandlingsdelegasjonene rundt bordet i København. Den norske delegasjonen til venstre (fra nærmest kamera): [[Kristoffer Eckhoff Knutsen Høgset|Kristoffer Høgset]], [[Carl Joachim Hambro|Carl J. Hambro]], [[Johan Ludwig Mowinckel (1870–1943)|Johan L. Mowinckel]] (formann) og [[Halvdan Koht]]. På høyre siden den danske delegasjonen (fra nærmest kamera): Thorvald Stauning, Otto Reedz-Thott, Jens Christian Christensen (formann) og Jens Hassing-Jørgensen.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1923–1924}}
{{thumb|Grønlands delegation - no-nb digifoto 20160203 00263 NB NS 000754Q.jpg|Forhandlingsdelegasjonene rundt bordet, sannsynligvil i Oslo/Kristiania. Den norske delegasjonen til venstre (fra nærmest kamera): [[Kristoffer Eckhoff Knutsen Høgset|Kristoffer Høgset]], [[Carl Joachim Hambro|Carl J. Hambro]], [[Johan Ludwig Mowinckel (1870–1943)|Johan L. Mowinckel]] (formann) og [[Halvdan Koht]]. På høyre siden den danske delegasjonen (fra nærmest kamera): Thorvald Stauning, Otto Reedz-Thott, Jens Christian Christensen (formann) og Jens Hassing-Jørgensen.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1923–1924}}
Danmark kunngjorde i 1921 at hele Grønland ble lagt under det danske handelsmonopolet, noe Norge ikke godtok da dette truet de norske fiske- og fangstinteressene på Øst-Grønland. Utenrikminister [[Arnold Ræstad]] kom en en offisiell protest, som danskene leverte et langt svar på i desember samme år hvor det ble argumentert for danske suverenitet for hele Grønland, men var villige til å innrømme særvilkår for nordmenn. Det tok lang tid før det kom noe norsk svar på dette, og saken var til behandling i Stortinget i form av en proposisjon i 1923 og fikk grundig behandling i Konstitusjonskomitéen.
Danmark kunngjorde i 1921 at hele Grønland ble lagt under det danske handelsmonopolet, noe Norge ikke godtok da dette truet de norske fiske- og fangstinteressene på Øst-Grønland. Utenrikminister [[Arnold Ræstad]] kom en en offisiell protest, som danskene leverte et langt svar på i desember samme år hvor det ble argumentert for danske suverenitet for hele Grønland, men var villige til å innrømme særvilkår for nordmenn. Det tok lang tid før det kom noe norsk svar på dette, og saken var til behandling i Stortinget i form av en proposisjon i 1923 og fikk grundig behandling i Konstitusjonskomitéen.


Stortinget nedsatte en forhandlingsdelegasjon som fikk klare føringer, blant annet på å ikke godta de danske suverenitetskravene og ikke anerkjenne Ihlens muntlige garanti fra 1919.
Stortinget nedsatte en forhandlingsdelegasjon som fikk klare føringer, blant annet på å ikke godta de danske suverenitetskravene og ikke anerkjenne Ihlens muntlige garanti fra 1919.


I 1924 inngikk landene en avtale som sikret norske fangstinteresser i Øst-Grønland, mens suverenitetsspørsmålet skulle bli endelig avgjort senere. Men det lå klart at det gikk mot dansk suverenitet over hele Grønland.
Forhandlingene ble åpnet i [[København]] med første møte 25. september og varte fram til 4. oktober uten at det ble oppnådd enighet. 14. januar 1924 ble forhandlingene gjenopptatt i Kristiania, og varte da fram til 28. januar 1924. Forhandlingsresultatet ble deretter godkjent i den danske Rigsdagen og Stortinget og traktaten, kalt Østgrønlandsoverenskomsten ble undertegnet 9. juli 1924 i København og trådte i kraft dagen etter.
 
Traktaten regulerte adgangen til Øst-Grønland, og som sikret norske fangstinteresser i Øst-Grønland, mens suverenitetsspørsmålet skulle bli endelig avgjort senere. Imidlertid utløste traktaten store folkelige protester i begge land, i Danmark skrev 70 000 mennekser under på en protest.
 
Men det lå klart at det gikk mot dansk suverenitet over hele Grønland.


== Private politiske initiativ i Norge ==
== Private politiske initiativ i Norge ==
Skribenter
95 257

redigeringer