Grønlandssaken: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 55: Linje 55:
Okkupasjonen ble stadfestet av den nyutnevnte [[Peder Kolstads regjering]] 10. juli og Devold fikk politimyndighet for området. Regjeringens offisielle støtte til okkupasjonen kan skyldes at denne hadde behov for en nasjonal sak å støtte seg til, ikke minst etter [[Lilleborgsaken]], som gjorde at denne regjeringen kom til makten. Sikkert var det i alle fall at motstanden mot okkupasjonen var sterk, også innen regjjerngen da både stats- og utenriksministeren var mot denne.
Okkupasjonen ble stadfestet av den nyutnevnte [[Peder Kolstads regjering]] 10. juli og Devold fikk politimyndighet for området. Regjeringens offisielle støtte til okkupasjonen kan skyldes at denne hadde behov for en nasjonal sak å støtte seg til, ikke minst etter [[Lilleborgsaken]], som gjorde at denne regjeringen kom til makten. Sikkert var det i alle fall at motstanden mot okkupasjonen var sterk, også innen regjjerngen da både stats- og utenriksministeren var mot denne.


10. juni 1932 ble [[Helge Ingstad]] utnevnt til sysselmann over det okkuperte området, og forsvarsminister [[Vidkun Quisling]] beordret [[marinen]] om å støtte okkupasjonen, om det skulle bli nødvendig.
10. juni 1932 ble [[Helge Ingstad]] utnevnt til sysselmann over det okkuperte området, og forsvarsminister [[Vidkun Quisling]] beordret [[marinen]] om å støtte annekteringen, om det skulle bli nødvendig.
 
Ingstad ankom Eirik Raudes Land i 1932 med ishavsskuta «Polarbjørn», og han overvintret sammen med sin fem manns store stab i Antarctichavn vinteren 1932-1933. De reiste rundt i området ved hjelp av båt og hundespann og besøkte fangstmenn og sørget for lov og orden. Etter annekteringen økte det norske aktivitetsnivået, blant annet ble en større ekspedisjon sendt ut i 1932 med ishavsskuta «Polarbjørn», sammen med to fly som hadde i oppdrag å ta flyfotografier av området.


== Domstolen i Haag ==
== Domstolen i Haag ==
Skribenter
95 257

redigeringer