Grønlandssaken: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 37: Linje 37:
== Okkupasjon av Eirik Raudes land ==
== Okkupasjon av Eirik Raudes land ==
{{thumb|Myggbukta 1931 deklarasjon.jpg|Deklarasjon fra Hallvard Devold, Myggbukta 27. juni 1931}}
{{thumb|Myggbukta 1931 deklarasjon.jpg|Deklarasjon fra Hallvard Devold, Myggbukta 27. juni 1931}}
{{thumb|Asta Nørregaard Haakon VII.jpg|Kong Haakon VII mente Danmark hadde en dårlig sak og at Norge ville få medhold.|maler=[[Asta Nørregaard]]/[[Oslo Museum]]}}
Spørsmålet om overopphøyet sto åpent, men i norske kretser ble det opplevet at denne saken ville komme under sterkt dansk press da det i 1930 ble kjent at det skulle være en treårig, privatfinansiert dansk polarekspedisjon med 109 deltakere til Øst-Grønland i perioden 1931 til 1934.
Spørsmålet om overopphøyet sto åpent, men i norske kretser ble det opplevet at denne saken ville komme under sterkt dansk press da det i 1930 ble kjent at det skulle være en treårig, privatfinansiert dansk polarekspedisjon med 109 deltakere til Øst-Grønland i perioden 1931 til 1934.


Linje 58: Linje 59:


Ingstad ankom Eirik Raudes Land i 1932 med ishavsskuta «Polarbjørn», og han overvintret sammen med sin fem manns store stab i Antarctichavn vinteren 1932-1933. De reiste rundt i området ved hjelp av båt og hundespann og besøkte fangstmenn og sørget for lov og orden. Etter annekteringen økte det norske aktivitetsnivået, blant annet ble en større ekspedisjon sendt ut i 1932 med ishavsskuta «Polarbjørn», sammen med to fly som hadde i oppdrag å ta flyfotografier av området.
Ingstad ankom Eirik Raudes Land i 1932 med ishavsskuta «Polarbjørn», og han overvintret sammen med sin fem manns store stab i Antarctichavn vinteren 1932-1933. De reiste rundt i området ved hjelp av båt og hundespann og besøkte fangstmenn og sørget for lov og orden. Etter annekteringen økte det norske aktivitetsnivået, blant annet ble en større ekspedisjon sendt ut i 1932 med ishavsskuta «Polarbjørn», sammen med to fly som hadde i oppdrag å ta flyfotografier av området.
Den danskfødte kong Haakon engasjerte seg på sitt nye fedrelands side. Det har senere kommet fram at han drøftet saken med sin far Frederik VIII allerede i 1906. Kong Haakon mente Danmark hadde en dårlig sak, og trodde fullt og fast på norsk seier i striden.


== Domstolen i Haag ==
== Domstolen i Haag ==
Skribenter
95 278

redigeringer