Grønlandssaken: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
kat
(kat)
 
(4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:


== Skiftende regjeringer ==
== Skiftende regjeringer ==
Under forhandlingene om [[Spitsbergen]] etter [[første verdenskrig]], garanterte imidlertid utenriksminister [[Nils Claus Ihlen]] i samtaler med den danske ambassadøren i Norge 22. juli 1919 at Norge ikke ville motsette seg at de danske interesser ble utvidet til hele Grønland, mot at Danmark støttet Norges krav på Svalbard under fredskonferansen i Paris.
Den unge staten Norge hadde lite utenrikspolitisk og diplomatisk erfaringer. I tillegg var periode preget av stadige regjeringskifter. Fra 1920 til 1935 hadde Norge 10 borgerlige mindretallsregjeringer, som gjennomsnittlig styrte i underkant av ett og et halvt år. Dette gjorde det vanskelig å holde en klar og stødig utenrikspolitisk linje, også fordi de ulike regjeringene hadde ulike oppfatninger om Grønlandssaken.
 
Under forhandlingene om [[Spitsbergen]] etter [[første verdenskrig]], hadde utenriksminister [[Nils Claus Ihlen]] i samtaler med den danske ambassadøren i Norge 22. juli 1919 garantert at Norge ikke ville motsette seg at de danske interesser ble utvidet til hele Grønland, mot at Danmark støttet Norges krav på Svalbard under fredskonferansen i Paris.


Imidlertid gikk Ihlen og [[Gunnar Knudsens andre regjering]] av 21. juni 1920 og ble erstattet av [[Otto B. Halvorsens første regjering]] med [[Christian Fredrik Michelet (1863–1927)|Christian Fredrik Michelet]] som ny utenriksminister som 7. mai 1921 presiserte overfor den danske sendemannen at Norge ikke kunne gi fra seg sine rettigheter til fangst og fiske i farvannene rundt Grønland.
Imidlertid gikk Ihlen og [[Gunnar Knudsens andre regjering]] av 21. juni 1920 og ble erstattet av [[Otto B. Halvorsens første regjering]] med [[Christian Fredrik Michelet (1863–1927)|Christian Fredrik Michelet]] som ny utenriksminister som 7. mai 1921 presiserte overfor den danske sendemannen at Norge ikke kunne gi fra seg sine rettigheter til fangst og fiske i farvannene rundt Grønland.
Linje 64: Linje 66:
Samme dag som okkupasjonen ble proklamert, brakte Danmark saken inn for den internasjonale domstolen i Haag, som den gang het Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie.  
Samme dag som okkupasjonen ble proklamert, brakte Danmark saken inn for den internasjonale domstolen i Haag, som den gang het Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie.  


I domstolsbehandlingen tapte Norge på alle punkter i domsavsigelsen i 1933. Skuffelsen var meget stor i de norske kretsene som hadde arebeidet for Norges sak i dette spørsmålet, herunder hos kongen. Dommen ble respektert og okkupasjonen ble opphevet 5. april 1933. Eirik Raudes land ble av danskene omdøpt til Kong Christian X's land etter den da regjerende kongen og kong Haakons bror. Området er i dag en del av Nordøstgrønlands Nationalpark.
I domstolsbehandlingen tapte Norge på alle punkter i domsavsigelsen 5. april 1933. Skuffelsen var meget stor i de norske kretsene som hadde arebeidet for Norges sak i dette spørsmålet, herunder hos kongen. Dommen ble respektert og okkupasjonen ble opphevet samme dag som dommen falt, 5. april 1933. Eirik Raudes land ble av danskene omdøpt til Kong Christian X's land etter den da regjerende kongen og kong Haakons bror. Området er i dag en del av Nordøstgrønlands Nationalpark.


== Politisk etterspill i Norge ==
== Politisk etterspill i Norge ==
Linje 72: Linje 74:
Nederlaget førte til bitter krangel om hvem som hadde skylden, og krangelen avslørte indre motsetninger, intrigespill og klossete håndtering av utenrikspolitikken. Etter regjeringsskiftet i 1933, da [[Jens Hundseids regjering|Jens Hundseids Bondepartiregjering]] gikk av 3. mars 1933, beklaget Stortinget regjeringens handlemåte i Grønlandssaken.
Nederlaget førte til bitter krangel om hvem som hadde skylden, og krangelen avslørte indre motsetninger, intrigespill og klossete håndtering av utenrikspolitikken. Etter regjeringsskiftet i 1933, da [[Jens Hundseids regjering|Jens Hundseids Bondepartiregjering]] gikk av 3. mars 1933, beklaget Stortinget regjeringens handlemåte i Grønlandssaken.


Også stiftelsen av [[Nasjonal Samling]] i mai samme år, kan også sees på bakgrunn av nederlaget i Grønlandssaken. Flere aktører i saken, som Hoel og Smedal meldte seg inn i det nye partiet.
Også stiftelsen av [[Nasjonal Samling]] bare uker etter nederlaget i Haag, med den avgåtte regjeringens forsvarsminister Vidkun Quisling i spissen, kan også sees på bakgrunn av nederlaget i Grønlandssaken. Flere aktører i saken, som Hoel og Smedal meldte seg inn i det nye partiet.


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 83: Linje 85:


{{Artikkelkoord|73.4899|N|21.5559|V}}<!-- Myggbukta-->
{{Artikkelkoord|73.4899|N|21.5559|V}}<!-- Myggbukta-->
[[Kategori:Internasjonal politikk]]
[[Kategori:Grønland (øy)]]
[[Kategori:Grønland (øy)]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Konflikter]]
 
[[Kategori:1920-åra]]
[[Kategori:1920-åra]]
[[Kategori:1930-åra]]
[[Kategori:1930-åra]]
{{bm}}
{{bm}}
30 545

redigeringer

Navigasjonsmeny