29 014
redigeringer
Fyller på med momenter fra Gjerdåker
(flere momenter) |
(Fyller på med momenter fra Gjerdåker) |
||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
| | | | ||
| Del av Grand-senteret, et kjøpesenter. | | Del av Grand-senteret, et kjøpesenter. | ||
|- | |||
| 19 | |||
| | |||
|Grønnegata 19 ga motiv til Knut Knutsens maleri «Kveld i Grønnegata» fra 1947.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 156.</ref> Husnummeret er i dag bortregulert. | |||
|- | |- | ||
| 20 | | 20 | ||
| Linje 45: | Linje 49: | ||
| 23 | | 23 | ||
| | | | ||
| | | Huset Kafé Dovre i 1940-åra,<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 127.</ref> huser i dag et tatoverings- og piercingfirma. | ||
|- | |- | ||
| 24 | | 24 | ||
| Linje 69: | Linje 73: | ||
| 33 | | 33 | ||
| | | | ||
| | | ''[[Hamar Stiftstidende]]'' hadde lokaler her så sent som i 1963.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 154.</ref> Bygningen er senere revet og erstattet med en nyere. | ||
|- | |- | ||
| 34 | | 34 | ||
| Linje 129: | Linje 133: | ||
| 63 | | 63 | ||
| | | | ||
| Pinsevennenes bygg, oppført 1948, tegnet av Th. Strandskogen.<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 598.</ref> I dag holder Human-Etisk Forbund til her. | | Pinsevennenes bygg, oppført 1948, tegnet av Th. Strandskogen.<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 598.</ref> Barnebiblioteket hadde midlertidige lokaler her i en periode i etterkrigstida.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 151.</ref> I dag holder Human-Etisk Forbund til her. | ||
|- | |- | ||
| 64 | | 64 | ||
| | | | ||
| I Grønnegata 64 ble det bygd en bygning i 1879 for hjulmaker O. Larsen. Den var delvis av tømmer, og delvis av bindingsverk. Den sto fortsatt i 1944.<ref>Fotografi fra 1944 i Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 577.</ref> | | I Grønnegata 64 ble det bygd en bygning i 1879 for hjulmaker O. Larsen. Den var delvis av tømmer, og delvis av bindingsverk. Den sto fortsatt i 1944.<ref>Fotografi fra 1944 i Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 577.</ref> ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' kjøpte tomta i 1948, og bygde nybygget som den dag i dag er avisas lokaler.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 153.</ref> | ||
|- | |- | ||
| 70 | | 70 | ||
| Linje 173: | Linje 177: | ||
| 94 | | 94 | ||
| | | | ||
| | | Firmaet Kirkebye & sønner holdt til her fra 1914. De drev garveri og produksjon av lærvarer.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 45.</ref> | ||
|- | |- | ||
| 95 | | 95 | ||
| Linje 245: | Linje 249: | ||
| 143 | | 143 | ||
| | | | ||
| | | Et «sveitserhus», villa Trudvang, ble bygd her før 1900.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 22.</ref> Huset som står der i dag kan godt være det samme, men har i så fall mistet «sveitserpreget». | ||
|- | |- | ||
| 144 | | 144 | ||
| Linje 291: | Linje 295: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Brynjulv Gjerdåker. ''Stiftstad og bygdeby. Hamars historie 1935-1991''. Hamar, 1998. | |||
* Eyvind Lillevold. «Byen fra 1849». I Eyvind Lillevold (hovedred.). ''Hamars historie''. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012071208202}}. | * Eyvind Lillevold. «Byen fra 1849». I Eyvind Lillevold (hovedred.). ''Hamars historie''. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012071208202}}. | ||
* Toralv Bleken-Nilssen. «Slik hamarfolk bygde og bodde». I Eyvind Lillevold (hovedred.). ''Hamars historie''. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012071208202}}. | * Toralv Bleken-Nilssen. «Slik hamarfolk bygde og bodde». I Eyvind Lillevold (hovedred.). ''Hamars historie''. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012071208202}}. | ||