276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
Einar Dahl (samtale | bidrag) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Grønnegata 87 i Tromsø er adressen til [[Tromsø kulturhus]]. Gammelt matr.nr. 49b. - Utgått av matr.nr. 49. I 1896 ble denne eiendommen delt i 49a (Storgata 92) og 49b (Grønnegata 87). Skjøte fra apoteker Fredrik Bentzon til Tromsø Arbeiderforening i 1896. - For eiendommens tidligere historie, se [[Storgata 92 (Tromsø)|Storgata 92]]. | {{Thumb|Grønnegata 87 ed2017.JPG|Kulturhuset i tromsø ble åpnet i 1984. Foran ligger Erling Bangsunds plass, etter Tromsø arbeiderforenings mangeårige formann. Bysten til høyre viser Arthur Arntzen med hans alter ego Oluf, en stor bidragsyter til byens kulturliv.|Einar Dahl|2017}} | ||
{{Thumb|Grønnegata 85 ed2017.JPG|Kulturhuset har en lang fasade mot Grønnegata.|Einar Dahl|2017}} | |||
'''[[Grønnegata 87 (Tromsø)|Grønnegata 87]]''' i [[Tromsø]] er adressen til [[Tromsø kulturhus]]. Gammelt matr.nr. 49b. - Utgått av matr.nr. 49. I 1896 ble denne eiendommen delt i 49a (Storgata 92) og 49b (Grønnegata 87). Skjøte fra apoteker Fredrik Bentzon til Tromsø Arbeiderforening i 1896. - For eiendommens tidligere historie, se [[Storgata 92 (Tromsø)|Storgata 92]]. | |||
== Tromsø Arbeiderforening == | == Tromsø Arbeiderforening == | ||
Tromsø Arbeiderforening bygde sitt nye forsamlingshus her i 1897. Den høytidelige åpningen fant sted den 12. september. Dette var et viktig tiltak for byen som nå fikk et stort møte- og teaterlokale. Samtidig solgte foreningen sitt gamle hus i [[Parkgata 22 (Tromsø)|Parkgata 22]]. | [[Tromsø Arbeiderforening]] bygde sitt nye forsamlingshus her i 1897. Den høytidelige åpningen fant sted den 12. september. Dette var et viktig tiltak for byen som nå fikk et stort møte- og teaterlokale. Samtidig solgte foreningen sitt gamle hus i [[Parkgata 22 (Tromsø)|Parkgata 22]]. | ||
”Forsamlingslokale m/familiebekvemmelighet, leseværelse og restauration”, med restauratør Anton Petterson. Restauranten ble åpnet i 1898 og ble svært populær. Sammen med fru Amalie drev han husets kafé og spiseforretning opp til stor anseelse. | ”Forsamlingslokale m/familiebekvemmelighet, leseværelse og restauration”, med restauratør Anton Petterson. Restauranten ble åpnet i 1898 og ble svært populær. Sammen med fru Amalie drev han husets kafé og spiseforretning opp til stor anseelse. | ||
| Linje 19: | Linje 21: | ||
Leiekontrakt hvor Tromsø Arbeiderforening, v/formannen Ludv. Hansen, bortleide til Justisdepartementet de til Lagmannsretten hittil benyttede lokaler, i 1925. – Kontrakten ble fornyet i 1929. Lagretten hadde lokaler her også i 1932 og senere. | Leiekontrakt hvor Tromsø Arbeiderforening, v/formannen Ludv. Hansen, bortleide til Justisdepartementet de til Lagmannsretten hittil benyttede lokaler, i 1925. – Kontrakten ble fornyet i 1929. Lagretten hadde lokaler her også i 1932 og senere. | ||
I 1931 bestilte Arbeiderforeningen 350 klaffstoler fra snekkermester Storsletten i Vestregata 25. | I 1931 bestilte Arbeiderforeningen 350 klaffstoler fra snekkermester Storsletten i [[Vestregata 25 (Tromsø)|Vestregata 25]]. | ||
I 1937 inngikk foreningen leiekontrakt med Odd Fellow. | I 1937 inngikk foreningen leiekontrakt med [[Odd Fellow Ordenen]]. | ||
I 1940 rekvirerte tyskerne huset som soldathjem og beholdt det gjennom hele krigen. Etter dem flyttet engelskmennene inn ved frigjøringen. Huset var i en elendig forfatning da Arbeiderforeningen igjen overtok; vegger var revet og nye satt opp, mye av inventaret var knust, takdekorasjonene var overmalt, sceneteppet var borte og sentralvarmeanlegget ødelagt. | I 1940 rekvirerte tyskerne huset som soldathjem og beholdt det gjennom hele krigen. Etter dem flyttet engelskmennene inn ved frigjøringen. Huset var i en elendig forfatning da Arbeiderforeningen igjen overtok; vegger var revet og nye satt opp, mye av inventaret var knust, takdekorasjonene var overmalt, sceneteppet var borte og sentralvarmeanlegget ødelagt. | ||
| Linje 27: | Linje 29: | ||
== Etterkrigstiden == | == Etterkrigstiden == | ||
I 1950 sprenges det ut kjeller under restauranten med plass til vaskerom, lager, kjølerom og bad. Også nye lokaler til restauranten ble gravd ut. I 1957 var det stor åpning av de nye salongene med mye ros i lokalavisene. - Tromsø Arbeiderforenings kafé og restaurant, bestyrer Magna Elveland, (1957). | I 1950 sprenges det ut kjeller under restauranten med plass til vaskerom, lager, kjølerom og bad. Også nye lokaler til restauranten ble gravd ut. I 1957 var det stor åpning av de nye salongene med mye ros i lokalavisene. - Tromsø Arbeiderforenings kafé og restaurant, bestyrer Magna Elveland, (1957). | ||
Skjøte fra Charles Christiansen A/S til Tromsø Arbeiderforening på en parsell på 251 kvm, fraskilt [[Storgata 90 (Tromsø)|Storgata 90]], i 1952. | |||
I 1961 ble det foretatt betydelige fasadeendringer mot Rådhusgata; Grill-bar Forum med roterende pølser og is inn til venstre, Arbeiderns cafeteria til høyre. Videre inn til høyre, under bakkenivå mot Grønnegata lå restaurant Neptun, med restauratører som Yngve Arctander Hansen og Per Jakob Berger Jensen. | I 1961 ble det foretatt betydelige fasadeendringer mot Rådhusgata; Grill-bar Forum med roterende pølser og is inn til venstre, Arbeiderns cafeteria til høyre. Videre inn til høyre, under bakkenivå mot Grønnegata lå restaurant Neptun, med restauratører som Yngve Arctander Hansen og Per Jakob Berger Jensen. | ||
| Linje 33: | Linje 37: | ||
== Kulturhus og teater == | == Kulturhus og teater == | ||
Tomta ble liggende mer eller mindre brakk i flere år, med blomsterutsalg fra vogner ned mot Storgata. Etter et tiår med politisk uenighet i byen kunne Kulturhuset i Tromsø åpne i januar 1984. Plassen foran kulturhuset fikk navnet Erling Bangsunds plass 1, til heder for Arbeiderforeningens mangeårige formann. - [[Hålogaland teater]], som startet i 1971, fikk endelig faste lokaler her og ble i tjue år til de fikk sitt eget bygg i 2005. | Tomta ble liggende mer eller mindre brakk i flere år, med blomsterutsalg fra vogner ned mot Storgata. | ||
Festekontrakt fra Tromsø Arbeiderforening til K/S Tromsø kulturhus A/S & Co på denne eiendommen og Grønnegata 85, for 99 år, til oppføring av et kulturhus, i 1982. | |||
Skjøte til Sameiet Tromsø kulturhus v/Tromsø kommune og Tromsø Arbeiderforening, på hus og festerett, i 1985. | |||
Etter et tiår med politisk uenighet i byen kunne Kulturhuset i Tromsø åpne i januar 1984. Plassen foran kulturhuset fikk navnet [[Erling Bangsund|Erling Bangsunds]] plass 1, til heder for Arbeiderforeningens mangeårige formann. - [[Hålogaland teater]], som startet i 1971, fikk endelig faste lokaler her og ble i tjue år til de fikk sitt eget bygg i 2005. | |||
A/S Teaterkaféen åpnet samtidig med Kultuhuset i 1984, med rettighetene utleid av Tromsø Arbeiderforening. (Drevet av J-A. Giæver Nilsen i 1986/96). Kafeen er senere etterfulgt av flere forsøk på å drive kafé i lokalene. På 2000-tallet har Café Sånn vært et populært sted. | A/S Teaterkaféen åpnet samtidig med Kultuhuset i 1984, med rettighetene utleid av Tromsø Arbeiderforening. (Drevet av J-A. Giæver Nilsen i 1986/96). Kafeen er senere etterfulgt av flere forsøk på å drive kafé i lokalene. På 2000-tallet har Café Sånn vært et populært sted. | ||
| Linje 46: | Linje 56: | ||
* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71. | * Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71. | ||
* Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-99. | * Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-99. | ||
* Grunnbok for Tromsø 1940-90. | |||
* Asbjørn Jaklin: Kultur, politikk, pils og karbonade. Tromsø Arbeiderforening 150 år. Tromsø 2003. | * Asbjørn Jaklin: Kultur, politikk, pils og karbonade. Tromsø Arbeiderforening 150 år. Tromsø 2003. | ||
[[Kategori: Tromsø kommune]][[Kategori: | [[Kategori:Tromsø kommune]] | ||
[[Kategori:Forsamlingshus]] | |||
[[Kategori:Kulturhus]] | |||
{{Historisk bykart for Tromsø}}{{bm}} | |||