Grøva (Vefsn gnr. 21): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 36: Linje 36:
{{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|[[Sverdet fra Grøva]]}}
{{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|[[Sverdet fra Grøva]]}}


I [[1544]] ble Grøva i sin helhet solgt til [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]]. Handelen kjennes gjennom to samtidige brev, jf. [[skinnbrevene fra Grøva]], foruten et brev av [[1598]]. Det er mulig at Nils var i slekt med selgerne, men påviselige forbindelser kjennes ikke. For øvrig ser man at det såkalte sverdet fra Grøva («i suerd ffore i mark»), som Nils gav i betaling til Per Olsson, tilsynelatende kom tilbake til Grøva. En mulig forklaring er at Nils senere arvet sverdet fra Per, det vil si at Nils Persson var sønn av nevnte Per Olsson og søster nr. 1.
I [[1544]] ble Grøva i sin helhet solgt til [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]]. Handelen kjennes gjennom to samtidige brev, jf. [[skinnbrevene fra Grøva]], foruten et brev av [[1598]]. Det er mulig at Nils var i slekt med selgerne, og mens ingen påviselige forbindelser kjennes, kan Nils med stor sannsynlighet ha vært sønn av [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]] og søster nr. 1.<ref>Bemerkning: 1.) Et sverd («i suerd ffore i mark»), som Nils Persson gav i betaling til Per Olsson, kom tilsynelatende tilbake til Grøva, hvor det frem til 1897 ble nedarvet blant odelsbønder som var etterkommere av Nils. Hvis Nils Persson og Per Olsson ikke var sønn og far, ville sverdet neppe ha kommet tilbake til Nils. 2.) Siden Grøva var odelsjord, er det mer sannsynlig at salget skjedde mellom beslektede.</ref>


I betaling for Grøva gav Nils Persson blant annet et [[sverd]], jf. [[sverdet fra Grøva]]. Dette var et sverd av typen landsknektsverd, som var vanlig i første halvdel av [[1500-tallet]]. Sverdet som Nils hadde, hans bakgrunn i [[jordeier]]slekter og ikke minst hendelser i tiden som han tilhørte (se blant annet [[slaget den 8. og 9. april 1537]]), gjør det mulig å tenke seg at Nils var [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]]. Men dette er umulig å fastslå. Sverdet kunne også være [[arv]] fra en slektning som var landsknekt eller noe som Nils rett og slett hadde kjøpt til pynt.
I betaling for Grøva gav Nils Persson blant annet et [[sverd]], jf. [[sverdet fra Grøva]]. Dette var av typen landsknektsverd, som var vanlig i første halvdel av [[1500-tallet]]. Sverdet som Nils hadde, hans bakgrunn i jordeiende slekter og ikke minst hendelser i tiden som han tilhørte (se blant annet [[slaget den 8. og 9. april 1537]]), gjør det mulig å tenke seg at Nils var [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]]. Men dette er umulig å fastslå. Sverdet kunne også være [[arv]] fra en slektning som var landsknekt eller noe som Nils rett og slett hadde kjøpt til pynt.


Nils Persson ble også eier av jord i [[Grøtan]] i [[Stod]], [[Trondheims len]]. Nils var antakelig gift med en datter av [[Arne på Grøtan|Arn på Grøtan]], som nevnes i [[tiendepengeskatten]] rundt [[1520]]. I tillegg til å arve jord som Arn på Grøtan hadde eiet, hadde Nils sønnen [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]], noe som taler for en slik forbindelse.
Nils Persson ble også eier av jord i [[Grøtan]] i [[Stod]], [[Trondheims len]]. Nils var antakelig gift med en datter av [[Arne på Grøtan|Arn på Grøtan]], som nevnes i [[tiendepengeskatten]] rundt [[1520]]. I tillegg til å arve jord som Arn på Grøtan hadde eiet, hadde Nils sønnen [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]], noe som taler for en slik forbindelse.