Grøva (Vefsn gnr. 21): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 20: Linje 20:
== Eier- og slektsforhold ==
== Eier- og slektsforhold ==
=== Søstrene på Grøva ===
=== Søstrene på Grøva ===
På [[1500-tallet]] hørte Grøva opprinnelig til to søstre som synes å ha arvet gården etter en barnløs bror. I [[1544]] var den ene halvdelen eiet av [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]], som var gift med søster nr. 1, mens den andre var eiet av fire barn av søster nr. 2, nemlig Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson og konen til Hallvard i Låvong.<ref>Skorpen 2012:401.</ref> (Hallvard er kanskje den samme som [[lagrettemann]] Hallvard Arnsson.<ref>Svare & Edvardsen 1974:378.</ref>) Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[godseier]]e, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref>
På [[1500-tallet]] hørte Grøva opprinnelig til to søstre som synes å ha arvet gården etter en barnløs bror. Dette var [[odel]]sjord, så søstrene på Grøva kunne trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid. Den ene av søstrene var gift med [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]], som man ikke vet mye om, men som vel var jevnbyrdig med sin kone. Den andre var gift med Sjur, som hun hadde sønnene Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson sammen med, foruten en datter som ble gift med jordeierbonde og [[lagrettemann]] [[Hallvard i Levang|Hallvard Arnsson]] i [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]].<ref>Skorpen 2012:401, jf. Svare & Edvardsen 1974:378; Jenssen 1996:220.</ref>


                                             |
                                             |
Linje 31: Linje 31:
                                             |              |              |              |
                                             |              |              |              |
                                             |              |              |              |
                                             |              |              |              |
                                         Ole Sjursson    Lars Sjursson  Per Sjursson    NN Sjursd. --- g.m. --- Hallvard
                                         Ole Sjursson    Lars Sjursson  Per Sjursson    NN Sjursd. --- g.m. --- [[Hallvard i Levang|Hallvard Arnsson]]
 
Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] og ikke minst lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i Alstahaug. Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnesson i Levang, som ut fra sin nærhet i navn, tid, sted og stand kan ha vært dattersønn av Arne Kusse eller [[setesvein]] Olav Kusse på Sandnes.
 
Det var bare fem-seks odelsgårder i Vefsn, og vanligvis hadde eierne også jord i andre gårder. Folket på Grøva hadde jordstykker i gårder som man ikke kjenner navnet på. Folket i Hundåla hadde trolig jordstykker i Nyland og i [[Kjærstad (Leirfjord gnr. 72)|Kjærstad]] i Leirfjord.<ref>Skorpen 2012:106.</ref> På samme måte hadde folket på Drevland jordstykker i Rynes.<ref>Skorpen 2014:317.</ref> Dette strøgodset som mang en odelsbonde hadde i tillegg til sin egen gård, tyder på innbyrdes gifte gjennom mange slektsledd. Men strøgodset indikerer også eksistensen av en fordums jordsamling som på 1500-tallet var blitt så oppstykket at det bare var jordstykker tilbake på hver arving. Det er rimelig å tenke seg at flere av jordeierslektene i Vefsn var etterkommere av landsdelens adel, for eksempel [[kannik]]en Håkon, som på [[1300-tallet]] var jordeier i Vefsn, eller [[Rågjerd på Drøvland]], som etter sagnet skal ha eiet all jord i [[Drevja]], og som var så mektig at [[Ivar Aasen]] fem hundre år senere kunne nedtegne sagn om henne.<ref>Svare & Bakke 1973:103.</ref> Opphavet til folket på Grøva er for ordens skyld ukjent. Det eneste som er rimelig å anta, er at de var kommet ovenfra – ikke nedenfra – i samfunnet.


=== Nils Persson blir eneeier ===
=== Nils Persson blir eneeier ===
Linje 98: Linje 102:


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* {{Vefsn bygdebok sb 8a}}
* {{Jakobsen 1922}}
* {{Vefsn bygdebok b 1}}
* {{Jenssen 1996}}
* {{Skorpen 2012}}
* {{Skorpen 2014}}
* {{Svare/Edvardsen 1974}}
* {{Svare/Bakke 1973}}


{{DEFAULTSORT:Grøva (Vefsn gnr. 20)}}
{{DEFAULTSORT:Grøva (Vefsn gnr. 20)}}