7 559
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Eier- og slektsforhold == | == Eier- og slektsforhold == | ||
=== Middelalder === | |||
Grøvas nøyaktige alder er ukjent, men ''[[Vefsn bygdebok]]'' regner gården som litt yngre enn [[Aufles (Vefsn gnr. 20)|Aufles]], og tidfester den derfor til [[800-tallet]].<ref>Skorpen 2012:392.</ref> I motsetning til nabogårder som Aufles, [[Kjærstad (Vefsn gnr. 18)|Kjærstad]] og [[Kvalfors (Vefsn gnr. 22)|Kvalfors]], som i [[tidlig middelalder]] mistet sin selvstendighet, var Grøva fremdeles i [[odel]]seie ved inngangen til [[tidlig nytid]]. Dette kan bety at Grøva hadde eiere som var i stand til å forsvare gården. Grøva var også en av få gårder i Vefsn som hadde uavbrutt drift under ødetiden etter [[1350]]. Et av flere [[sagn]] forteller at det etter [[Svartedøden]] bare røk fra takpipene på tre gårder: det var Grøva, [[Drevland (Vefsn gnr. 196)|Drevland]] og [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)|Hundåla]].<ref>Jakobsen 1922:45.</ref> Det skal være usagt om ''[[Nordlands Trompet]]'' ([[1700-årene]]) bygger på sagnet eller motsatt, men hos [[Petter Dass]] heter det seg følgende. | |||
: Man mener Almuens Mangfoldighed før | |||
: Langt høyer' har steeget, end Tallet nu giør, | |||
: Den Sorte Død var en Aarsage, | |||
: Som over al Verden grasserend' opkom, | |||
: Han feyede Landet og giorde det tom, | |||
: Der blev ikke mange tilbage: | |||
: Vel hen ved fiir' hundred Skorsteener paa Rad | |||
: Befantes at ryge, naar Folket fik Mad, | |||
: Og ædende Tiid var for Handen; | |||
: Men da denne Giest hadde vanket der frem, | |||
: Blev rygend' Arn-Steder knap fiir' eller fem, | |||
: Her plukkedes een og hveranden. | |||
=== Søstrene på Grøva === | === Søstrene på Grøva === | ||
På [[1500-tallet]] hørte Grøva opprinnelig til to søstre som synes å ha arvet gården etter en barnløs bror. Dette var [[odel]]sjord, så søstrene på Grøva kunne trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid. Den ene av søstrene var gift med [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]], som man ikke vet mye om, men som vel var jevnbyrdig med sin kone. Den andre var gift med Sjur, som hun hadde sønnene Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson sammen med, foruten en datter som ble gift med jordeierbonde og [[lagrettemann]] [[Hallvard i Levang|Hallvard Arnsson]] i [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]].<ref>Skorpen 2012:401, jf. Svare & Edvardsen 1974:378; Jenssen 1996:220.</ref> | På [[1500-tallet]] hørte Grøva opprinnelig til to søstre som synes å ha arvet gården etter en barnløs bror. Dette var [[odel]]sjord, så søstrene på Grøva kunne trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid. Den ene av søstrene var gift med [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]], som man ikke vet mye om, men som vel var jevnbyrdig med sin kone. Den andre var gift med Sjur, som hun hadde sønnene Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson sammen med, foruten en datter som ble gift med jordeierbonde og [[lagrettemann]] [[Hallvard i Levang|Hallvard Arnsson]] i [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]].<ref>Skorpen 2012:401, jf. Svare & Edvardsen 1974:378; Jenssen 1996:220.</ref> | ||