7 559
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
Ole Sjursson Lars Sjursson Per Sjursson NN Sjursd. --- g.m. --- [[Hallvard i Levang|Hallvard Arnsson]] | Ole Sjursson Lars Sjursson Per Sjursson NN Sjursd. --- g.m. --- [[Hallvard i Levang|Hallvard Arnsson]] | ||
Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] | Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] og ikke minst [[setesvein]]- og lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i Alstahaug.<ref>Kiil 1993:110; Jakobsen 1922:52.</ref> Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnsson i Levang, som ut fra sin nærhet i navn, tid og sted kan ha vært slikt som dattersønn av [[Arne Kusse]] eller [[setesvein]] [[Olav Kusse]] på Sandnes. | ||
Det var bare fem-seks odelsgårder i Vefsn, og vanligvis hadde eierne også jord i andre gårder. Folket på Grøva hadde jordstykker i gårder som man ikke kjenner navnet på. Folket i Hundåla hadde trolig jordstykker i Nyland og i [[Kjærstad (Leirfjord gnr. 72)|Kjærstad]] i Leirfjord.<ref>Skorpen 2012:106.</ref> På samme måte hadde folket på Drevland jordstykker i Rynes.<ref>Skorpen 2014:317.</ref> Dette strøgodset som mang en odelsbonde hadde i tillegg til sin egen gård, tyder på innbyrdes gifte fra gammelt av blant jordeierslekter. Men strøgodset indikerer også eksistensen av en fordums jordsamling som på 1500-tallet var blitt så oppdelt at det bare var [[teig]]er tilbake på hver arving, for når en odelsbonde i tillegg til sin egen gård har jordteiger i både to og tre andre gårder, må dette helst stamme fra noe større. Det er rimelig å tenke seg at alle eller flere av jordeierslektene i Vefsn var etterkommere av områdets adel, det være seg [[kannik]]en Håkon, som på [[1300-tallet]] var jordeier i Vefsn,<ref>Jørgensen 1997.</ref> eller [[Rågjerd på Drøvland]], som etter sagnet skal ha eiet all jord i [[Drevja]], og som var så mektig at [[Ivar Aasen]] fem hundre år senere kunne nedtegne sagn om henne.<ref>Svare & Bakke 1973:103.</ref> Opphavet til folket på Grøva er for ordens skyld ukjent. Det eneste som er sikkert, er at de var kommet ovenfra – ikke nedenfra – i samfunnet. | Det var bare fem-seks odelsgårder i Vefsn, og vanligvis hadde eierne også jord i andre gårder. Folket på Grøva hadde jordstykker i gårder som man ikke kjenner navnet på. Folket i Hundåla hadde trolig jordstykker i Nyland og i [[Kjærstad (Leirfjord gnr. 72)|Kjærstad]] i Leirfjord.<ref>Skorpen 2012:106.</ref> På samme måte hadde folket på Drevland jordstykker i Rynes.<ref>Skorpen 2014:317.</ref> Dette strøgodset som mang en odelsbonde hadde i tillegg til sin egen gård, tyder på innbyrdes gifte fra gammelt av blant jordeierslekter. Men strøgodset indikerer også eksistensen av en fordums jordsamling som på 1500-tallet var blitt så oppdelt at det bare var [[teig]]er tilbake på hver arving, for når en odelsbonde i tillegg til sin egen gård har jordteiger i både to og tre andre gårder, må dette helst stamme fra noe større. Det er rimelig å tenke seg at alle eller flere av jordeierslektene i Vefsn var etterkommere av områdets adel, det være seg [[kannik]]en Håkon, som på [[1300-tallet]] var jordeier i Vefsn,<ref>Jørgensen 1997.</ref> eller [[Rågjerd på Drøvland]], som etter sagnet skal ha eiet all jord i [[Drevja]], og som var så mektig at [[Ivar Aasen]] fem hundre år senere kunne nedtegne sagn om henne.<ref>Svare & Bakke 1973:103.</ref> Opphavet til folket på Grøva er for ordens skyld ukjent. Det eneste som er sikkert, er at de var kommet ovenfra – ikke nedenfra – i samfunnet. | ||
| Linje 71: | Linje 71: | ||
I tillegg til sønnen Arn Nilsson hadde Nils Persson en datter som ble gift inn i slekten Kruse på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Det er usikkert om det dreier seg om [[lavadel]]sslekten [[Kusse]] på Sandnes eller om [[borger]]slekten [[Kruse]] på Sandnes. Grøva ble etter [[1560-årene]] delt i to ved at dagens bruk nr. 1 ([[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)|Trøa]]), som utgjorde en tredjedel av gården, ble utskilt fra dagens bruk nr. 4 ([[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)|Inngarden]]) som [[søsterlodd]] til Nils Perssons datter.<ref>Skorpen 2012:401.</ref> På [[1600-tallet]] var slekten Kruse dermed kommet i besittelse av 1 [[pund]] og 12 [[mark]] i Grøva. I et skjøte av [[1646]] skrev Hans Hansson [Kruse] at denne jorden var «min Odel og Arffuelig Andpartt, som mig med mine Søschindt Arfuellig i Bemeltte Greffue tilfalden ehr».<ref>Skorpen 2012:400.</ref> Han var dermed dattersønn av Nils Persson.<!-->Mens ''Vefsn bygdebok'' skriver at jorden kanskje har tilfalt slekten Kruse gjennom en datter av Arn Nilsson,<ref>Skorpen 2012:411.</ref><ref>Bemerkning: ''Vefsn bygdebok'' går i alminnelighet ikke dypt inn i slektsforhold.</ref> er dette vanskelig, for med to brødre ville en datter av Arn Nilsson neppe motta 1 pund og 12 mark som søsterlodd av 2 pund 24 mark.<!--> | I tillegg til sønnen Arn Nilsson hadde Nils Persson en datter som ble gift inn i slekten Kruse på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Det er usikkert om det dreier seg om [[lavadel]]sslekten [[Kusse]] på Sandnes eller om [[borger]]slekten [[Kruse]] på Sandnes. Grøva ble etter [[1560-årene]] delt i to ved at dagens bruk nr. 1 ([[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)|Trøa]]), som utgjorde en tredjedel av gården, ble utskilt fra dagens bruk nr. 4 ([[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)|Inngarden]]) som [[søsterlodd]] til Nils Perssons datter.<ref>Skorpen 2012:401.</ref> På [[1600-tallet]] var slekten Kruse dermed kommet i besittelse av 1 [[pund]] og 12 [[mark]] i Grøva. I et skjøte av [[1646]] skrev Hans Hansson [Kruse] at denne jorden var «min Odel og Arffuelig Andpartt, som mig med mine Søschindt Arfuellig i Bemeltte Greffue tilfalden ehr».<ref>Skorpen 2012:400.</ref> Han var dermed dattersønn av Nils Persson.<!-->Mens ''Vefsn bygdebok'' skriver at jorden kanskje har tilfalt slekten Kruse gjennom en datter av Arn Nilsson,<ref>Skorpen 2012:411.</ref><ref>Bemerkning: ''Vefsn bygdebok'' går i alminnelighet ikke dypt inn i slektsforhold.</ref> er dette vanskelig, for med to brødre ville en datter av Arn Nilsson neppe motta 1 pund og 12 mark som søsterlodd av 2 pund 24 mark.<!--> | ||
[[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]] | |||
| | | | ||
_______________|_______________ | _______________|_______________ | ||
| Linje 114: | Linje 114: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<small>{{Reflist}}</small> | <small>{{Reflist|4}}</small> | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||