Grøva (Vefsn gnr. 21): Forskjell mellom sideversjoner

Det var bare fem-seks odelsgårder i Vefsn, og vanligvis hadde eierne også jord i andre gårder. Folket på Grøva hadde jordstykker i gårder som man ikke kjenner navnet på. Folket i Hundåla hadde trolig jordstykker i [[Nyland (gnr. 69)|Nyland]] og i [[Kjærstad (Leirfjord gnr. 72)|Kjærstad]] i Leirfjord.<ref>Skorpen 2012:106.</ref> På samme måte hadde folket på Drevland jordstykker i Rynes.<ref>Skorpen 2014:317.</ref> Dette strøgodset som mang en odelsbonde hadde i tillegg til sin egen gård, tyder på innbyrdes gifte fra gammelt av blant jordeierslekter. Men strøgodset indikerer også eksistensen av en fordums jordsamling som på 1500-tallet var blitt så oppdelt at det bare var [[teig]]er tilbake på hver arving, for når en odelsbonde i tillegg til sin egen gård har jordteiger i både to og tre andre gårder, må dette helst stamme fra noe større. Det er rimelig å tenke seg at alle eller flere av jordeierslektene i Vefsn var etterkommere av områdets adel, det være seg [[kannik]]en Håkon, som på [[1300-tallet]] var jordeier i Vefsn,<ref>Jørgensen 1997.</ref> eller [[Rågjerd på Drøvland]], som etter sagnet skal ha eiet all jord i [[Drevja]], og som var så mektig at [[Ivar Aasen]] fem hundre år senere kunne nedtegne sagn om henne.<ref>Svare & Bakke 1973:103.</ref> Opphavet til folket på Grøva er for ordens skyld ukjent. Det eneste som er sikkert, er at de var kommet ovenfra – ikke nedenfra – i samfunnet.

=== Nils Persson blir eneeier ===