7 559
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 45: | Linje 45: | ||
| | | | | | ||
[[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]] --- g.m. --- søster 1 søster 2 --- g.m. --- Sjur | [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]] --- g.m. --- søster 1 søster 2 --- g.m. --- Sjur | ||
| | | |||
| _______________________________|_______________ | |||
| | | | | | |||
| | | | | | |||
[[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]] Ole Sjursson Lars Sjursson Per Sjursson NN Sjursd. --- g.m. --- [[Hallvard i Levang|Hallvard Arnsson]] | |||
Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] og ikke minst [[setesvein]]- og lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i Alstahaug.<ref>Kiil 1993:110; Jakobsen 1922:52.</ref> Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnsson i Levang, som ut fra navn, tid og sted kan ha vært etterkommer av slekten Kusse. | Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] og ikke minst [[setesvein]]- og lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i Alstahaug.<ref>Kiil 1993:110; Jakobsen 1922:52.</ref> Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnsson i Levang, som ut fra navn, tid og sted kan ha vært etterkommer av slekten Kusse. | ||
Linje 60: | Linje 60: | ||
{{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|[[Sverdet fra Grøva]]}} | {{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|[[Sverdet fra Grøva]]}} | ||
I [[1544]] ble Grøva i sin helhet solgt til [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]] | I [[1544]] ble Grøva i sin helhet solgt til [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]], som var sønn av [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]] og søster nr. 1. Handelen kjennes gjennom to samtidige brev, jf. [[skinnbrevene fra Grøva]], foruten et brev av [[1598]]. | ||
I betaling for Grøva gav Nils Persson blant annet et [[sverd]], jf. [[sverdet fra Grøva]]. Dette var av typen landsknektsverd, som var vanlig i første halvdel av [[1500-tallet]]. Sverdet som Nils hadde, hans bakgrunn i jordeiende slekter og ikke minst hendelser i tiden som han tilhørte (se blant annet [[slaget den 8. og 9. april 1537]]), gjør det mulig å tenke seg at Nils var tidligere [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]]. Men dette er umulig å fastslå. Sverdet kunne også være [[arv]] fra en slektning som var landsknekt eller noe som Nils rett og slett hadde kjøpt til pynt. | I betaling for Grøva gav Nils Persson blant annet et [[sverd]], jf. [[sverdet fra Grøva]]. Dette var av typen landsknektsverd, som var vanlig i første halvdel av [[1500-tallet]]. Sverdet som Nils hadde, hans bakgrunn i jordeiende slekter og ikke minst hendelser i tiden som han tilhørte (se blant annet [[slaget den 8. og 9. april 1537]]), gjør det mulig å tenke seg at Nils var tidligere [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]]. Men dette er umulig å fastslå. Sverdet kunne også være [[arv]] fra en slektning som var landsknekt eller noe som Nils rett og slett hadde kjøpt til pynt. |
redigeringer