Grünings løkke: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0171 1.jpg|Grünings løkke sett mot Det kongelige slott|''Gamle Christiania-billeder'' av Collett, Alf og utgitt av Cappelen (Christiania, 1893)}...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb|Oslo kart 1840.jpg|Grüners løkke som den trekantede tomten noe til venstre mellom ''Pipervigen'' og ''Grændsen'' på et kart fra 1840|}} | {{thumb|Oslo kart 1840.jpg|Grüners løkke som den trekantede tomten noe til venstre mellom ''Pipervigen'' og ''Grændsen'' på et kart fra 1840|}} | ||
{{thumb|Vika Oslo 1860.jpg|Deler av den opprinnelige løkken er avmerket som ''Grünings have'' på et kart fra 1860. Dagens [[Stortingsgata]] er avmerket med det tidligere navnet Drammensveien|}} | {{thumb|Vika Oslo 1860.jpg|Deler av den opprinnelige løkken er avmerket som ''Grünings have'' på et kart fra 1860. Dagens [[Stortingsgata]] er avmerket med det tidligere navnet Drammensveien|}} | ||
'''Grünings løkke''' var en [[byløkke]] i [[Oslos bymark]] som lå i området som i dag kan avgrenses fra sjøen i [[Pipervika]] opp til [[Stortinget]], [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]], og ned [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] tilbake til sjøen, store deler av det området som senere ble kalt «[[Vika (Oslo)|Vika]]» og hvor [[Oslo rådhus]] i dag står. Den nordlige delen av løkkeeiendommen er dagens [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]]. I vest grenset den til [[Ruseløkka|Ruseløkken]]. | '''[[Grünings løkke]]''' var en [[byløkke]] i [[Oslos bymark]] som lå i området som i dag kan avgrenses fra sjøen i [[Pipervika]] opp til [[Stortinget]], [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]], og ned [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] tilbake til sjøen, store deler av det området som senere ble kalt «[[Vika (Oslo)|Vika]]» og hvor [[Oslo rådhus]] i dag står. Den nordlige delen av løkkeeiendommen er dagens [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]]. I vest grenset den til [[Ruseløkka|Ruseløkken]]. | ||
Løkken ble opprinnelig eiet av [[Nederland|nederlenderen]] [[Selius Marselis]] på [[1600-tallet]] og den hadde et stort lysthus med en omfattende hage. Det skal ha vært tulipanbed og flere fiskedammer på eiendommen. | Løkken ble opprinnelig eiet av [[Nederland|nederlenderen]] [[Selius Marselis]] på [[1600-tallet]] og den hadde et stort lysthus med en omfattende hage. Det skal ha vært tulipanbed og flere fiskedammer på eiendommen. | ||
Sideversjonen fra 9. jun. 2016 kl. 08:46
Grünings løkke var en byløkke i Oslos bymark som lå i området som i dag kan avgrenses fra sjøen i Pipervika opp til Stortinget, Karl Johans gate, og ned Universitetsgata tilbake til sjøen, store deler av det området som senere ble kalt «Vika» og hvor Oslo rådhus i dag står. Den nordlige delen av løkkeeiendommen er dagens Eidsvolls plass. I vest grenset den til Ruseløkken.
Løkken ble opprinnelig eiet av nederlenderen Selius Marselis på 1600-tallet og den hadde et stort lysthus med en omfattende hage. Det skal ha vært tulipanbed og flere fiskedammer på eiendommen.
Senere var det flere eiere av eiendommen, blant dem Lorentz Reichwein, og i 1818 ble den kjøpt av generalkonsul Andreas Grüning. Da han døde i 1842 ble dagens Stortingsgata opparbeidet som en forlengelse av Drammensveien og denne delte eiendommen i to. Den nye veien fikk navnet Drammensveien.
Som følge av at eiendommen ble delt, solgte Grünings enke i 1846 den nordlige delen, altså delen mellom den nye veien og Karl Johans gate, til gårdeierne på nordsiden av Karl Johans gate. Slik ønsket disse å unngå at dette området ble utparsellert til byggetomter. Dette førte at dette området ble liggende bebygget og kunne senere bli opparbeidet til dagens Eidsvolls plass.
Samtidig med salget av den nordlige delen av tomten, utparsellerte Grünings enke den øvrige løkkeeiendommen, altså området fra Stortingsgata og til sjøen, til byggetomter.
Hovedhuset lå der hvor hjørnet av Rosenkrantz' gate og Stortingsgata er i dag. Hovedhuset og eiendommen hadde opprinnelig adkomst fra den daværende sentrumsbebyggelsen over dagens Wessels plass og losjebygningen for frimurerne.
Hovedhuset ble revet i 1868 i forbindelse med bygging av bygårdene.