323 355
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|») |
|||
| (10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 98: | Linje 98: | ||
|Bevart med plexiglass foran. | |Bevart med plexiglass foran. | ||
|Malt rett ved [[Hirden]]s hovedkvarter. | |Malt rett ved [[Hirden]]s hovedkvarter. | ||
| | |[[Fil:Oslo, Uranienborgveien-minne.jpg|120px]] | ||
|} | |} | ||
| Linje 108: | Linje 108: | ||
==Graffiti i nyere tid== | ==Graffiti i nyere tid== | ||
{{thumb|Skippergata 6-6B.jpg|Grafifiti på [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] 6/6B under okkupasjonen i 1981.|[[Sverre Lyng Heiberg]]/[[Oslo Museum]]|1981}} | |||
Graffiti ble for alvor populært i Norge i 1980-åra. Et konkret tidspunkt man kan knytte dette til er visninga av filmen ''Beat Street'' på norske kinoer i 1984. Den førte til at [[hiphop]], [[rap]] og [[breakdance]] ble kjent, og graffiti var en viktig del av denne kulturen. I løpet av et par års tid avtok interessen for musikken – den skulle senere komme tilbake for fullt – men graffiti var det en del som fortsatte med. Størst ble miljøet i [[Oslo]], ikke bare på grunn av folketallet, men også fordi det tidlig ble organisert graffitigrupper eller ''crews'' i byen. Grupper som DD II, The Crew, City Painters, United Painters og DC Artists markerte seg med flere større ''piecer''. Andre drev med tagging, det å skrive signaturer eller korte budskap, og opp mot 30 av dem organiserte seg i 1985 i [[United Taggers]]. Tagging er dels en egen form for graffiti, og dels en vei inn i miljøet som lagde piecer. Som man ser her utvikla det seg et eget språk i miljøet, med ord som tag, piece og crew. De enkelte utøverne kalles i denne terminologien ''writere''. Engelsk er det foretrukne språket, men ordene blir gjerne tilpassa norsk bøyningsmønster. | Graffiti ble for alvor populært i Norge i 1980-åra. Et konkret tidspunkt man kan knytte dette til er visninga av filmen ''Beat Street'' på norske kinoer i 1984. Den førte til at [[hiphop]], [[rap]] og [[breakdance]] ble kjent, og graffiti var en viktig del av denne kulturen. I løpet av et par års tid avtok interessen for musikken – den skulle senere komme tilbake for fullt – men graffiti var det en del som fortsatte med. Størst ble miljøet i [[Oslo]], ikke bare på grunn av folketallet, men også fordi det tidlig ble organisert graffitigrupper eller ''crews'' i byen. Grupper som DD II, The Crew, City Painters, United Painters og DC Artists markerte seg med flere større ''piecer''. Andre drev med tagging, det å skrive signaturer eller korte budskap, og opp mot 30 av dem organiserte seg i 1985 i [[United Taggers]]. Tagging er dels en egen form for graffiti, og dels en vei inn i miljøet som lagde piecer. Som man ser her utvikla det seg et eget språk i miljøet, med ord som tag, piece og crew. De enkelte utøverne kalles i denne terminologien ''writere''. Engelsk er det foretrukne språket, men ordene blir gjerne tilpassa norsk bøyningsmønster. | ||
===Oslo-miljøet=== | ===Oslo-miljøet=== | ||
{{thumb|Hausmanns gate 34 i Oslo sidevegg.JPG|En av veggene på det okkuperte huset Hausmania i Oslo.|Chris Nyborg|2013}}. | {{thumb|Hausmanns gate 34 i Oslo sidevegg.JPG|En av veggene på det okkuperte huset Hausmania i Oslo.|Chris Nyborg|2013}}. | ||
I den tidlige perioden i 1980-åra var det flere writere som fikk kjendisstatus i miljøet. Blant kjente signaturer fra denne tida er [[Raide (graffitikunstner)|Raide]], [[Pay 2]], [[Shane]], [[Reach]], [[Lazy]], [[BigBen]], [[Whiz]], [[Quint]], [[Kazy]], [[Ease]], [[Trade]], [[Fenze]], [[Zane 2]], [[Ralph]], [[Basic]], [[Dean 2]], [[Ice 2]] og [[Create]]. En av de viktigste arenaene var [[T-banen]], både stasjonsområdene og togene. De eldste bevarte taggene i Oslo er fra denne tida: [[Sædfuck]] på [[Bøler (strøk)|Bøler]] ble malt i 1986, og finnes fortsatt i 2018. | I den tidlige perioden i 1980-åra var det flere writere som fikk kjendisstatus i miljøet. Blant kjente signaturer fra denne tida er [[Raide (graffitikunstner)|Raide]], [[Pay 2]], [[Shane]], [[Reach]], [[Lazy]], [[BigBen]], [[Whiz]], [[Quint]], [[Kazy]], [[Ease]], [[Trade]], [[Fenze]], [[Zane 2]], [[Ralph]], [[Basic]], [[Dean 2]], [[Ice 2]] og [[Create]]. En av de viktigste arenaene var [[T-banen]], både stasjonsområdene og togene. De eldste bevarte taggene i Oslo er fra denne tida: [[Sædfuck]] på [[Bøler (strøk)|Bøler]] ble malt i 1986, og finnes fortsatt i 2018. | ||
| Linje 120: | Linje 119: | ||
I 1990 kom politiet sterkere på banen gjennom et samarbeid med Oslo Sporveier. Den første større straffesaken kom i 1991, da [[Raide (graffitikunstner)|Raide]] ble dømt til 45 dagers betinga fengsel for omkring hundre tilfeller av graffiti på Sporveiens eiendom og materiell. Han ble ikke pålagt å betale erstatning. I 1993 kom en sak som førte til en del kontroverser. Da samarbeida kommunen, barnevernet, Oslo Sporveier og politiet i en sak omkring den da femten år gamle [[Celt]]. I referater fra denne saken går det fram at Oslo Sporveier førte et ulovlig register over mulige writere. Til tross for at det står i politirapporten, har Oslo Sporveier hele tida nekta for at dette er tilfelle.<ref>Høigård 2007: 146.</ref> Språkbruken fra Oslo Sporveier var tydelig: I 1993 omtalte en seksjonsleder der graffitimiljøet som «en mafia på over 500 medlemmer» og sa at han ville «kalle det en krig det som pågår mellom Oslo Sporveier og graffitimafiaen».<ref>Høigård 2007: 146.</ref> | I 1990 kom politiet sterkere på banen gjennom et samarbeid med Oslo Sporveier. Den første større straffesaken kom i 1991, da [[Raide (graffitikunstner)|Raide]] ble dømt til 45 dagers betinga fengsel for omkring hundre tilfeller av graffiti på Sporveiens eiendom og materiell. Han ble ikke pålagt å betale erstatning. I 1993 kom en sak som førte til en del kontroverser. Da samarbeida kommunen, barnevernet, Oslo Sporveier og politiet i en sak omkring den da femten år gamle [[Celt]]. I referater fra denne saken går det fram at Oslo Sporveier førte et ulovlig register over mulige writere. Til tross for at det står i politirapporten, har Oslo Sporveier hele tida nekta for at dette er tilfelle.<ref>Høigård 2007: 146.</ref> Språkbruken fra Oslo Sporveier var tydelig: I 1993 omtalte en seksjonsleder der graffitimiljøet som «en mafia på over 500 medlemmer» og sa at han ville «kalle det en krig det som pågår mellom Oslo Sporveier og graffitimafiaen».<ref>Høigård 2007: 146.</ref> | ||
Det første store erstatningskravet kom i en dom fra 1994, da [[ | Det første store erstatningskravet kom i en dom fra 1994, da [[Bitz]] ble domfelt for 16 tilfeller. Han var da 17 år gammel, men til tross for at han ikke var myndig ble det gjennomført husransakelse og gjort beslag uten at hans foresatte var til stede.<ref>Høigård 2007: 136.</ref> Dommmen lød på åtte måneder betinga fengsel og 95 000 i erstatning. I 1996 etter kom så et langt høyere erstatningskrav og den første ubetinga fengselsdommen. [[Amel]] ble i 1995 anmeldt for omkring 300 tilfeller. Politiinspektør [[Jens Harald Kongsnes]], som var sentral i de fleste graffitisaker på denne tida, omtalte det som den største taggersaken som var ført i det norske rettssystemet.<ref>Høigård 2007: 137.</ref> Amel fikk valget mellom å tilstå eller å bli framstilt for fire ukers varetektsfengsling, og tilsto da.<ref>Høigård 2007: 137.</ref> Dommen lød på ett års fengsel, hvorav seks måneder var ubetinga, samt 225 000 kroner i erstatning. At det ble ubetinga fengsel skyldes for en stor del at han i tillegg til å bli dømt for 132 tilfeller av ulovlig graffiti også ble dømt for medvirkning til vold. I pressen kom det spørsmål om ikke erstatningskravet var for lavt, i og med at Oslo Sporveier hadde fått ut med at de brukte 50 millioner på fjerning av graffiti. Men i dommen ble Oslo Sporveier kritisert for å ha levert mangelfull dokumentasjon på sine tap, og dette bestemte størrelsen på beløpet. | ||
Celt, som er nevnt tidligere, ble i 1995 pågrepet og framstilt for fire ukers varetektsfengsling. Dette ble forlenga, og 17-åringen ble sittende 141 dager i varetekt. Det er et prinsipp at man skal unngå «oversoning» ved bruk av varetekt. Med normalt soningstid på 2/3 av dommen, tilsier dette at man forvente en dom på minst sju måneders ubetinga fengsel. Tiltalen lød på 166 tilfeller av ulovlig graffiti. 32 av dem ble frafalt under saken. En av de frafalte sakene dreide seg om graffiti som ifølge politiet befant seg på [[Blindern (strøk)|Blindern]], men som Celt kunne vise at var i [[København]] og dermed ikke uten videre en sak for norsk rettsvesen. Han nekta også for en del av de andre tilfellene, og sa det var andre som hadde brukt hans signatur. Retten valgte da å legge til grunn selvjustisen i miljøet, da det er en regel at man ikke skriver andres tag. I Sverige brukte man på samme tid håndskrifteksperter for å avgjøre dette spørsmålet, men i saken mot Celt fant retten ganske enkelt at det var sannsynlig at det var ham som sto bak alle, uten at det ble lagt fram noen slags bevis for dette.<ref>Høigård 2007: 152–153.</ref> Erstatninga han måtte betale var på 168 850 kroner. Av dette skulle det betales 500 per måned i to år, og deretter forfalt hele restbeløpet på 156 850 kroner. Retten anførte at dette beløpet ikke kunne oppfattes som «spesielt tyngende» for en tenåring. Fengselsstraffen ble satt | Celt, som er nevnt tidligere, ble i 1995 pågrepet og framstilt for fire ukers varetektsfengsling. Dette ble forlenga, og 17-åringen ble sittende 141 dager i varetekt. Det er et prinsipp at man skal unngå «oversoning» ved bruk av varetekt. Med normalt soningstid på 2/3 av dommen, tilsier dette at man forvente en dom på minst sju måneders ubetinga fengsel. Tiltalen lød på 166 tilfeller av ulovlig graffiti. 32 av dem ble frafalt under saken. En av de frafalte sakene dreide seg om graffiti som ifølge politiet befant seg på [[Blindern (strøk)|Blindern]], men som Celt kunne vise at var i [[København]] og dermed ikke uten videre en sak for norsk rettsvesen. Han nekta også for en del av de andre tilfellene, og sa det var andre som hadde brukt hans signatur. Retten valgte da å legge til grunn selvjustisen i miljøet, da det er en regel at man ikke skriver andres tag. I Sverige brukte man på samme tid håndskrifteksperter for å avgjøre dette spørsmålet, men i saken mot Celt fant retten ganske enkelt at det var sannsynlig at det var ham som sto bak alle, uten at det ble lagt fram noen slags bevis for dette.<ref>Høigård 2007: 152–153.</ref> Erstatninga han måtte betale var på 168 850 kroner. Av dette skulle det betales 500 per måned i to år, og deretter forfalt hele restbeløpet på 156 850 kroner. Retten anførte at dette beløpet ikke kunne oppfattes som «spesielt tyngende» for en tenåring. Fengselsstraffen ble satt til ett år, hvorav sju månder ble gjort ubetinga – altså akkurat det som krevdes for at han ikke skulle ha sittet for lenge i varetekt. | ||
I en dom fra 1996 ble erstatnings- og straffenivået skrudd kraftig opp, ikke i absoutte tall, men i forhold til hvor mange tilfeller tiltalen lød på. [[Ceel]] og [[Rem]] ble da dømt for henholdsvis fire og ni tilfeller. Ceel fikk for dette et erstatningskrav på 160 690 kroner og sju måneders betinga fengsel, mens Rem ble avkrevd 113 511 kroner og fikk fem måneders betinga fengsel. Som vi ser var erstatningskravet for Ceels fire tilfeller nesten det samme som for Celts 134 tilfeller. Denne gangen ble det ikke noen avdragsordning i den første tida; begge fikk to uker på å betale. Ceel er forøvrig mer kjent som skuespilleren [[Aksel Hennie]]. Det oppsto i forbindelse med saken en oppfatning om at han hadde tysta på andre, og han ble utstøtt fra miljøet. Erfaringa førte til at han skrev, regisserte og spilte i suksessfilmen ''Uno''. | I en dom fra 1996 ble erstatnings- og straffenivået skrudd kraftig opp, ikke i absoutte tall, men i forhold til hvor mange tilfeller tiltalen lød på. [[Ceel]] og [[Rem]] ble da dømt for henholdsvis fire og ni tilfeller. Ceel fikk for dette et erstatningskrav på 160 690 kroner og sju måneders betinga fengsel, mens Rem ble avkrevd 113 511 kroner og fikk fem måneders betinga fengsel. Som vi ser var erstatningskravet for Ceels fire tilfeller nesten det samme som for Celts 134 tilfeller. Denne gangen ble det ikke noen avdragsordning i den første tida; begge fikk to uker på å betale. Ceel er forøvrig mer kjent som skuespilleren [[Aksel Hennie]]. Det oppsto i forbindelse med saken en oppfatning om at han hadde tysta på andre, og han ble utstøtt fra miljøet. Erfaringa førte til at han skrev, regisserte og spilte i suksessfilmen ''Uno''. | ||
| Linje 134: | Linje 133: | ||
På [[Bergen Kunsthall]] ble det i 2003 oppretta en lovlig graffitivegg kalt «5. veggen». [[Duck]], [[Coderock]], [[Much]], [[Goal]], [[Sean66]] og [[Pay 2]] ble invitert til å lage piecer på en del av veggen, mens resten ble åpna for andre utøvere. Dette var et midlertidig prosjekt, så veggen ble senere malt over. Flere institusjoner i Bergen har hyra inn writere for å dekorere bygninger. Blant annet gjelder dette [[Sentralbadet (Bergen)|Sentralbadet]], [[Klostergarasjen]] og [[Norges handelshøyskole]]. Under riving og bygging har det flere ganger blitt oppretta lovlige vegger og soner. Politikken har hele veien vært å gi adgang til et sted å utfolde seg, mot at writerne lar andre steder være i fred. | På [[Bergen Kunsthall]] ble det i 2003 oppretta en lovlig graffitivegg kalt «5. veggen». [[Duck]], [[Coderock]], [[Much]], [[Goal]], [[Sean66]] og [[Pay 2]] ble invitert til å lage piecer på en del av veggen, mens resten ble åpna for andre utøvere. Dette var et midlertidig prosjekt, så veggen ble senere malt over. Flere institusjoner i Bergen har hyra inn writere for å dekorere bygninger. Blant annet gjelder dette [[Sentralbadet (Bergen)|Sentralbadet]], [[Klostergarasjen]] og [[Norges handelshøyskole]]. Under riving og bygging har det flere ganger blitt oppretta lovlige vegger og soner. Politikken har hele veien vært å gi adgang til et sted å utfolde seg, mot at writerne lar andre steder være i fred. | ||
I 2012 ble gatekunstkollektivet [[Bergen Street Art]] oppretta, med [[JohnXC]] som hovedinitiativtaker. Samme år inviterte Bergen kommune til prosjektet [[Elektrisk gatekunst]], der el-skap ble dekorert. | I 2012 ble gatekunstkollektivet [[Bergen Street Art]] oppretta, med [[JohnXC]] som hovedinitiativtaker. Samme år inviterte Bergen kommune til prosjektet [[Elektrisk gatekunst]], der el-skap ble dekorert. | ||
To bergensere, [[Dolk (kunstner)|Dolk]] og [[AFK (kunstner)|AFK]], er blant de som har fått sine verk utstilt og solgt på gallerier, og som har fått større utsmykkingsoppdrag (se mer om dette lenger ned). | |||
===Østfold-miljøet=== | ===Østfold-miljøet=== | ||
| Linje 146: | Linje 147: | ||
{{thumb|14809 traktoregg i Aarvaagen.jpg|Bondegraffiti på traktoregg, Årvågen på Nordmøre.|Olve Utne|2009}} | {{thumb|14809 traktoregg i Aarvaagen.jpg|Bondegraffiti på traktoregg, Årvågen på Nordmøre.|Olve Utne|2009}} | ||
De store miljøene finnes naturlig nok i større byer, men også på landet er det mange som har tatt sprayboksen fatt. Som bildet til høyre viser er traktoregg egna for slikt i mangel av den store mengden betongvegger man finner i byene. Men også bruer, bussholdeplasser og stasjoner er ynda arenaer for graffiti. | De store miljøene finnes naturlig nok i større byer, men også på landet er det mange som har tatt sprayboksen fatt. Som bildet til høyre viser er traktoregg egna for slikt i mangel av den store mengden betongvegger man finner i byene. Men også bruer, bussholdeplasser og stasjoner er ynda arenaer for graffiti. | ||
{{thumb|Graffiti Oppegård.jpeg|Graffiti under ei bru langt til skogs i Oppegård|Siri Iversen, 2009}} | |||
Langs kysten ble det flere steder i [[Agder]] på 1600- og 1700-tallet rissa inn kompassroser og andre maritime symboler på svaberg. En del av disse er bevart. | Langs kysten ble det flere steder i [[Agder]] på 1600- og 1700-tallet rissa inn kompassroser og andre maritime symboler på svaberg. En del av disse er bevart. | ||
{{thumb|Graffiti syklende bjørn.jpeg|Den syklende bjørnen ved kulturhuset i Mo i Rana|Siri Iversen, 2017}} | |||
===Kommersialisering og offentlig utsmykning=== | ===Kommersialisering og offentlig utsmykning=== | ||
| Linje 176: | Linje 177: | ||
== Graffiti som kulturminner== | == Graffiti som kulturminner== | ||
Når det gjelder graffitien fra middelalderen og motstandsgraffiti fra krigen er det ingen tvil om at dette er å regne som | Når det gjelder graffitien fra middelalderen og motstandsgraffiti fra krigen er det ingen tvil om at dette er å regne som [[kulturminne]]r. Men i forbindelse med den nyere graffitien er det delte meninger. Vi har vært inne på et par eksempler på at det er sterke ønsker om vern av [[Sædfuck]] fra 1986 i Oslo og en piece fra 1988 i Sarpsborg. | ||
I 2015 argumenterte [[Gøran Moya]] i en masteroppgave i kunstvitenskap, avlagt ved [[Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet]], for at graffiti må regnes som immateriell kulturarv. Tankegangen er, kort forklart, at graffitikulturen rommer så mye mer enn bare det som har havna på en vegg. Men ut fra dette synet følger det også at det er grunn til å bevare i det minste noen eksempler på materiell kulturarv fra miljøet. | I 2015 argumenterte [[Gøran Moya]] i en masteroppgave i kunstvitenskap, avlagt ved [[Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet]], for at graffiti må regnes som immateriell kulturarv. Tankegangen er, kort forklart, at graffitikulturen rommer så mye mer enn bare det som har havna på en vegg. Men ut fra dette synet følger det også at det er grunn til å bevare i det minste noen eksempler på materiell kulturarv fra miljøet. | ||
[[Riksarkivaren]] | [[Riksarkivaren]] skriver i sin veiledning til kommunale [[kulturminneplan]]er at «vår tids graffiti i byer og tettbygde strøk er stort sett kriminalisert, men for mange er dette en uttrykksmåte av høy verdi».<ref>[https://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Kulturminne-i-kommunen-KIK/Slik-kan-du-gaa-fram/Plandokumentet/Hva-kan-registreres «Hva kan registreres?»], Riksantikvaren.</ref> | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 188: | Linje 189: | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* Blindheim, Martin: ''Graffiti in Norwegian stave churches c. 1150-c. 1350''. Utg. Universitetsforlaget. 1985. {{ | * Anthun, Mette: [https://www.nrk.no/hordaland/gatekunstner-afk-har-malt-70-meter-langt-bilde-1.13447436 «Hotell hyret gatekunstner til å lage 70 meter langt bilde»], NRK Hordaland. Publ. 2017-03-27, lest 2018-01-25. | ||
* Blindheim, Martin: ''Graffiti in Norwegian stave churches c. 1150-c. 1350''. Utg. Universitetsforlaget. 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013090306047}}. | |||
* [http://kunsthistorie.com/fagwiki/Graffiti Graffiti] på Kunsthistorie.com. | |||
* {{WP-lenke|Graffiti i Norge|nb}}. | * {{WP-lenke|Graffiti i Norge|nb}}. | ||
* Høigård, Cecilie: ''Gategallerier''. Utg. Pax. Oslo. 2007. {{ | * Høigård, Cecilie: ''Gategallerier''. Utg. Pax. Oslo. 2007. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011031803001}}. | ||
* Moya, Gøran: ''Graffiti - en immateriell kulturarv''. Masteroppgave i kunstvitenskap. Universitetet i Tromsø – Norges arkitiske universitet våren 2015. [https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/8155/thesis.pdf?sequence=2&isAllowed=y PDF]. | * Moya, Gøran: ''Graffiti - en immateriell kulturarv''. Masteroppgave i kunstvitenskap. Universitetet i Tromsø – Norges arkitiske universitet våren 2015. [https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/8155/thesis.pdf?sequence=2&isAllowed=y PDF]. | ||
* Sanden, Anders Engen og Magnus Brenna-Lund: [https://www.nrk.no/ostfold/sjelden-graffiti-kan-bli-vernet-1.7304091 «Sjelden graffiti kan bli vernet»], NRK Østfold. Publ. 2010-09-22, lest 2018-01-25. | * Sanden, Anders Engen og Magnus Brenna-Lund: [https://www.nrk.no/ostfold/sjelden-graffiti-kan-bli-vernet-1.7304091 «Sjelden graffiti kan bli vernet»], NRK Østfold. Publ. 2010-09-22, lest 2018-01-25. | ||
| Linje 197: | Linje 200: | ||
[[Kategori:Graffiti| ]] | [[Kategori:Graffiti| ]] | ||
[[Kategori:Kunst]] | [[Kategori:Kunst]] | ||
{{bm}} | |||