Skribenter
95 603
redigeringer
Granskningskommisjonen av 1943 (vis kilde)
Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 14:47
, 29. nov. 2020ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Verken Quisling etter [[Reichskommissar]] [[Josef Terboven]] syntes dette var noen prioritert oppgave i den gitte situasjonen, Terboven og tyskerne hadde sin egen legitimering av angrepet på Norge, for å komme Storbritannia i forkjøpet. Men Aall lyktes å få saken helt inn til [[Adolf Hitler]] personlig ved hjelp av [[Knut Hamsun]] som tok dette opp direkte med Hitler under hans besøk hos Hitler i juni 1943 på hans feriested Berghof. | Verken Quisling etter [[Reichskommissar]] [[Josef Terboven]] syntes dette var noen prioritert oppgave i den gitte situasjonen, Terboven og tyskerne hadde sin egen legitimering av angrepet på Norge, for å komme Storbritannia i forkjøpet. Men Aall lyktes å få saken helt inn til [[Adolf Hitler]] personlig ved hjelp av [[Knut Hamsun]] som tok dette opp direkte med Hitler under hans besøk hos Hitler i juni 1943 på hans feriested Berghof. | ||
Et motiv bak kommisjonsarbeidet kan for den anti-britske Aall å dempe britiskvennligheten i norsk opinion. Samtidig var det nok et håp om at om kommisjonen kunne slå fast at den tyske okkupasjonen ikke brøt folkeretten, ville dette kunne styrke Quislings | Et motiv bak kommisjonsarbeidet kan for den anti-britske Aall å dempe britiskvennligheten i norsk opinion. Samtidig var det nok et håp om at om kommisjonen kunne slå fast at den tyske okkupasjonen ikke brøt folkeretten, ville dette kunne styrke Quislings posisjon og omdømme i befolkningen. | ||
Et sidespor i utredningen var også det norske kongehusets legitimitet og også [[Haakon VII]]s opptreden ved [[angrepet på Norge i 1940]]. Blant annet forsøkte kommisjonen å vise at kongen hadde drevet en personlig utenrikspolitikk uten at dette var kjent for regjering og [[Storting]]. I Danmark hadde tyskerne også forsøkt å samle opplysninger om at [[Maud av Norge|dronning Maud]] ikke var [[Olav V|kronprins Olav]]s rette mor, bare hans adoptivmor. Ifølge rykter skulle Olav være sønn av Mauds søster Victoria, samt en britisk offiser. | Et sidespor i utredningen var også det norske kongehusets legitimitet og også [[Haakon VII]]s opptreden ved [[angrepet på Norge i 1940]]. Blant annet forsøkte kommisjonen å vise at kongen hadde drevet en personlig utenrikspolitikk uten at dette var kjent for regjering og [[Storting]]. I Danmark hadde tyskerne også forsøkt å samle opplysninger om at [[Maud av Norge|dronning Maud]] ikke var [[Olav V|kronprins Olav]]s rette mor, bare hans adoptivmor. Ifølge rykter skulle Olav være sønn av Mauds søster Victoria, samt en britisk offiser. | ||