Skribenter
53 311
redigeringer
Nye avsnitt - under arbeid
(Mer om Kavli) |
(Nye avsnitt - under arbeid) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== En ny trønder kom så.. == | == En ny trønder kom så.. == | ||
I [[1874]] solgte Holst Giæver til [[Oluf Mathias Kavli]] født i 1837 i [[Trondheim]], og Familien Holst Giæver flyttet tilbake til Tromsø hvor Søren gikk inn i farens forretning. Vi vet ikke sikkert når Kavli kom nordover, men i 1865 er han fanget opp i folketellingen i tellingskretsen [[Lyngvær]] som den gang var et levende handelssted på [[ | I [[1874]] solgte Holst Giæver til [[Oluf Mathias Kavli]] født i 1837 i [[Trondheim]], og Familien Holst Giæver flyttet tilbake til Tromsø hvor Søren gikk inn i farens forretning. Vi vet ikke sikkert når Kavli kom nordover, men i 1865 er han fanget opp i folketellingen i tellingskretsen [[Lyngvær]] som den gang var et levende handelssted på [[Austvågøya]] i [[Vågan prestegjeld]]. Her er han oppført som handelsbetjent hos handelsmann [[Johan P. Bordewich]], som også var "Trondhjemmer". | ||
26. mai 1874 ble kjøpekontrakten mellom Holst Giæver og Kavli undertegnet. Det var en særs driftig og handlekraftig mann som da overtok handelsstedet. Etter kort tid fikk stedet poståpneri, som vi ser av regnskapene gjengitt i «Storthingsforbandlingerne» at ble avlønnet med 72 kroner per år. Han besørget også at både Hamborgeren og de andre kystruteskipene fikk tilnærmet regulære anløp her. Kavli gjorde Grasholman til det travleste handelsstedet i [[Trondenes kommune]]. Han førte all slags varer, bygde bakeri for salg, anla trandamperi, og fikk tre bødkere til holmen for derved å sikre tilgangen på tønner for salting og utførsel av sild. En tid hadde han også et båtbyggeri igang som bygde listerbåter - som nå begynte å vinne innpass også nordpå; blant annet på grunn av sneseilet som gjorde den mer manøvreringsdyktig til kryssing når man skulle heimover. På bergene ble det tørket fisk som ble ført til [[Bergen]] på egne fartøyer.<br /> | 26. mai 1874 ble kjøpekontrakten mellom Holst Giæver og Kavli undertegnet. Det var en særs driftig og handlekraftig mann som da overtok handelsstedet. Etter kort tid fikk stedet poståpneri, som vi ser av regnskapene gjengitt i «Storthingsforbandlingerne» at ble avlønnet med 72 kroner per år. Han besørget også at både Hamborgeren og de andre kystruteskipene fikk tilnærmet regulære anløp her. Kavli gjorde Grasholman til det travleste handelsstedet i [[Trondenes kommune]]. Han førte all slags varer, bygde bakeri for salg, anla trandamperi, og fikk tre bødkere til holmen for derved å sikre tilgangen på tønner for salting og utførsel av sild. En tid hadde han også et båtbyggeri igang som bygde listerbåter - som nå begynte å vinne innpass også nordpå; blant annet på grunn av sneseilet som gjorde den mer manøvreringsdyktig til kryssing når man skulle heimover. På bergene ble det tørket fisk som ble ført til [[Bergen]] på egne fartøyer.<br /> | ||
Allerede i [[1875]] hadde Kavli en fast stab på 23 personer i arbeid. | Allerede i [[1875]] hadde Kavli en fast stab på 23 personer i arbeid. | ||
Da han døde | Da O. Kavli kom til Grasholman var han gift med [[Mathilde Eline Normann]] født 1848, datter av handelsmann B. Normann på [[Kastnes]]. Ikke lenge etter at de var kommet i orden på Grasholman døde husfruen og Oluf giftet seg da med [[Marie Fegth]], datter av sognepresten til [[Alstahaug]], [[Wilhelm Anton Fegth]] og hustru [[Thrine Karine Sommerfeldt]]. | ||
1. mai 1879 annonserer sorenskriveren i Senja at Oluf Kavli har overgitt boet til skiftebehandling som konkursbo. Imidlertid ser vi av seinere annonser at Kavli drev virksomheten videre, hvilket må bety at kreditorene har godtatt hans akkordforslag. I alle fall fram til utgangen av 1883 ser man aktivitet med salg av sild i forskjellige former fra O. Kavli, som er hans signatur på alle annonser fra ham. I mars 1886 endres bildet, idet han da averterer et av notbrukene sine til salgs med fem nøter på henholdsvis 160, 140, 100, 70 og 30 favners dybde, tre listerbåder, tre lettbåter og en spillbåt - alt komplett utrustet. | |||
18. juli 1886 sto dødsannonsen hans i Tromsø Stiftstidende; han døde 14. juli 1886 på «Laurvigs Bad» (Farris-badet i Larvik). | |||
== Dyblie fra Alta == | |||
21. mars 1888 ble handelsstedet Græsholmen solgt til [[Harald Dyblie]] fra [[Alta]] for 36 000 kroner. Han bygde bl.a. doktorgård. Men stedet hadde allerede utspilt sin rolle da Dyblie overtok. Her er det betimelig å se på hva strandstedet Harstadsjøen nå var i ferd med å bli. Det første handelsstevnet i Harstad kom sommeren 1888. Våren 1888 innbød Rikard Kaarbø + herrene Berg og Kaarbø i Svolvær, Job Holst i Samasjøen samt Oluf Gotaas på Sandtorg til tegning av det som skulle bli Haalogalandske Dampskibsselskab. Samme året har så Rikard Kaarbø ferdig sin dampskibskai på Klubbskjæret. Alle disse forhold må ses i sammenheng med utviklingen på Grasholmen. Når så storsilda også sviktet, og [[Harstad]] etter hvert trakk til seg alle de funksjonene som Grasholman hadde hatt, gikk det mot slutten for Grasholman. Så i [[1896]] ble det konkurs. | |||
== Olsen og Lampe == | |||
Men krambuvirksomheten ble drevet videre av [[Olai B. Olsen]] (f. 1862) fra [[Kristiansund]] mens boet var under avvikling. Et forsøk på å drifte stedet mislyktes, og oppi det hele brant Nordbrygga og Doktorgården natt til lørdag 7. november 1903. Brannårsaken ble aldri oppklart. Bakeriet var da allerede revet og flyttet til [[Tovik]] i det som seinere ble [[Skånland kommune]]. Hovedbygningen ble revet og solgt til forretningsmannen [[Leonhard Nilsen]] i Harstad som satte den opp i [[Fjordgata (Harstad)|Fjordgata]]. | |||
== Dampskipsruter == | == Dampskipsruter == | ||