Skribenter
53 311
redigeringer
Mer om Dyblie
(Litt mer om Kavli og Dyblie) |
(Mer om Dyblie) |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
1. mai 1879 annonserer sorenskriveren i Senja at Oluf Kavli har overgitt boet til skiftebehandling som konkursbo. Imidlertid ser vi av seinere annonser at Kavli drev virksomheten videre, hvilket må bety at kreditorene har godtatt hans akkordforslag. I alle fall fram til utgangen av 1883 ser man aktivitet med salg av sild i forskjellige former fra O. Kavli, som er hans signatur på alle annonser fra ham. I mars 1886 endres bildet, idet han da averterer et av notbrukene sine til salgs med fem nøter på henholdsvis 160, 140, 100, 70 og 30 favners dybde, tre listerbåder, tre lettbåter og en spillbåt - alt komplett utrustet. | 1. mai 1879 annonserer sorenskriveren i Senja at Oluf Kavli har overgitt boet til skiftebehandling som konkursbo. Imidlertid ser vi av seinere annonser at Kavli drev virksomheten videre, hvilket må bety at kreditorene har godtatt hans akkordforslag. I alle fall fram til utgangen av 1883 ser man aktivitet med salg av sild i forskjellige former fra O. Kavli, som er hans signatur på alle annonser fra ham. I mars 1886 endres bildet, idet han da averterer et av notbrukene sine til salgs med fem nøter på henholdsvis 160, 140, 100, 70 og 30 favners dybde, tre listerbåder, tre lettbåter og en spillbåt - alt komplett utrustet. | ||
18. juli 1886 sto dødsannonsen for Oluf Kavli i Tromsø Stiftstidende; han døde 14. juli 1886 på «Laurvigs Bad» (Farris-badet i Larvik). Flere annonser med signaturen O. Kavli som handlet med en Jagtgaleas, salt, tønner og tønneband, samt tørr bjørkeved og never følger likevel langt ut i 1887, da det også som en avslutning bydes ut aksjer i Tromsø Amts Dampskibsselskab. Men 5. juni 1887 annonserer Knud Johnsen som da bodde på Græsholmen at «Landhandlerstedet Græshomen» var til salgs. Stedet var etter ordlyden i annonsen et «bekjendt godt Handelssted med Postaabneri og Dampskibsexpedition, bekvemt beliggende og Sild & Fiskeexpeditioner, samt Notbedrift, har stor Tørreplads for Klipfisk, er godt bebygget og i god Stand, har Jordbrug hvorpaa kan fødes 8 kreaturer, er billigt, og på læmpelige vilkaar til salgs». | 18. juli 1886 sto dødsannonsen for Oluf Kavli i Tromsø Stiftstidende; han døde 14. juli 1886 på «Laurvigs Bad» (Farris-badet i Larvik). Flere annonser med signaturen O. Kavli som handlet med en Jagtgaleas, salt, tønner og tønneband, samt tørr bjørkeved og never følger likevel langt ut i 1887, da det også som en avslutning bydes ut aksjer i Tromsø Amts Dampskibsselskab. Men 5. juni 1887 annonserer Knud Johnsen som da bodde på Græsholmen at «Landhandlerstedet Græshomen» var til salgs. Stedet var etter ordlyden i annonsen et «bekjendt godt Handelssted med Postaabneri og Dampskibsexpedition, bekvemt beliggende og Sild & Fiskeexpeditioner, samt Notbedrift, har stor Tørreplads for Klipfisk, er godt bebygget og i god Stand, har Jordbrug hvorpaa kan fødes 8 kreaturer, er billigt, og på læmpelige vilkaar til salgs». Samme dag annonsertes også galeasen og begge notbrukene som hadde tilhørt Kavli ut for salg av den samme Knud Johnsen. | ||
== Dyblie fra Alta == | == Dyblie fra Alta == | ||
21. mars 1888 ble handelsstedet Græsholmen solgt til [[Harald Dyblie]] fra [[Alta]] for 36 000 kroner. Han bygde bl.a. doktorgård. Men stedet hadde allerede utspilt sin rolle da Dyblie overtok. Her er det betimelig å se på hva strandstedet Harstadsjøen nå var i ferd med å bli. Det første handelsstevnet i Harstad kom sommeren 1888. Våren 1888 innbød [[Rikard Kaarbø]] + herrene Berg og Kaarbø i Svolvær, [[Job Thode Holst]] i Samasjøen samt [[Othelius Gotaas]] på [[Sandtorg|Sandtorgholmen]] til tegning av det som skulle bli [[Haalogalands Dampskibsselskab|Haalogalandske Dampskibsselskab]]. Samme året har Rikard Kaarbø ferdig sin dampskibskai på Klubbskjæret. Alle disse forhold må ses i sammenheng med utviklingen på Grasholmen. Når så storsilda også sviktet, og [[Harstad]] etter hvert trakk til seg alle de funksjonene som Grasholman hadde hatt, gikk det mot slutten for Grasholman. | 21. mars 1888 ble handelsstedet Græsholmen solgt til [[Harald Dyblie]] fra [[Alta]] for 36 000 kroner. Han bygde bl.a. doktorgård. Men stedet hadde allerede utspilt sin rolle da Dyblie overtok. Her er det betimelig å se på hva strandstedet Harstadsjøen nå var i ferd med å bli. Det første handelsstevnet i Harstad kom sommeren 1888. Våren 1888 innbød [[Rikard Kaarbø]] + herrene Berg og Kaarbø i Svolvær, [[Job Thode Holst]] i Samasjøen samt [[Othelius Gotaas]] på [[Sandtorg|Sandtorgholmen]] til tegning av det som skulle bli [[Haalogalands Dampskibsselskab|Haalogalandske Dampskibsselskab]]. Samme året har Rikard Kaarbø ferdig sin dampskibskai på Klubbskjæret. Alle disse forhold må ses i sammenheng med utviklingen på Grasholmen. Når så storsilda også sviktet, og [[Harstad]] etter hvert trakk til seg alle de funksjonene som Grasholman hadde hatt, gikk det mot slutten for Grasholman. | ||
Likevel holdt Dyblie stand. I februar 1890 søker han etter «kjøkkenpige flink med kreaturstell». I 1891 legger ligningsprotokollen ut for ettersyn hos «Handelsmand Dyblie, Græsholmen», og i ''Handelsregistre for Kongeriget Norge'' for 1891 finner vi at firmaet hans ble registrert hos Senjens og Troms Fogderi den 2. april 1891. I ''Storthingsforhandlingerne'' for [[1892]] finner vi at stedets poståpner har hatt 180 kroner i lønn. | |||
Men 15. april 1893 kunngjør lensmannen i Trondenes; [[Carl August Strøm]], auksjon over et «ophængt Notbrug bestående af 3 Nøter med Dregge og Kagger, Taugværk, Spil, Notbaad etc.» | |||
Hvorvidt det ble noe av auksjonen vet vi ikke, men det betviles, idet ''Handelsregistre for Kongeriget Norge'' for 1895 forteller oss at «Dyblie & co.s notbrug» ble anmeldt til innførelse i firmaregisteret 9. februar 1895. Her fortelles det blant annet at Harald Dyblies partner var [[Henrik Borch|overrettssakfører Borch]], Harstad. Selskapet hadde innbetalt kapital på 3000 kroner, og eide jekta Freya en stor notbåt «Thor» og en mindre «Viggo» samt to spillbåter, to lettbåter, «en stornot ca. 115 favne, em laasnot ca 100 favne, to orkasnoter, spil, kagger, drægger og armer med andet tilbehør komplet». Forretningens kontor var på «Græsholmen i Trondenæs». | |||
Harald Dyblie må også ha vært et sosialt engasjert menneske. Det ser vi av han engasjement for Redningsbasaren som ble avholdt på Grasholman 26. januar 1896. Her var det han som sto for utlodningen og derfor også kunne gå god for - også overfor lensmannen - at denne hadde foregått «paa lovmæssig Maade», som det står under den imponerende trekningslista som ble kunngjort i Tromsø Amtstidende 15. februar. Vi vet ikke hvor mye basaren innbragte, men det må ha vært betydelig, noe vi ser av de rosende ord formann i Tromsø krets av [[Redningsselskapet|Selskapet til Skibbrudnes Redning]] i Tromsø, hr. [[Wilhelm Holmboe|W. Holmboe]] uttalte i avisa [[Tromsøposten]] for 26. februar 1896. | |||
Men 26. september 1896 sto denne annonsen i [[Tromsø Amtstidende]]: «H. Dyblies varebeholdning Græsholmen udsælges mod kontant til og under indkjøpspriser». Det ble konkurs for Harald Dyblie. | |||
22. november 1896 kunngjorde Trondenes lensmannskontor ved C.A. Strøm auksjon den 15. desember 1896 over H. Dyblies konkursbo tilhørende handelsstedet Græsholmen inkl. husene til en branntakst av kr. 84.220,-. | |||
27. mars 1897 ble det kunngjort auksjon den 21. april 1887 over over H. Dyblies konkursbo tilhørende handelsstedet Græsholmen, men nå gjaldt det: «varebeholdning bestaaende af manufaktur og kortevarer, kolonial, sten- og glastøi, jernvarer, farvesager og melvarer m.m. Gaardsredskaper, maskiner, inventar, træmaterialer, baade, kjør, 1 oksekalv, og 1 svin m.m.m.» | |||
16. mai 1887 ble det kunngjort auksjon den 9. juni 1887 forlangt av Trondenes Sparebank i H. Dyblies konkursbos hus på Græsholmen, og nå gjaldt det «aktiebreve»: «6 stk i Haalogalandske Dampskibsselskab, 14 stk i Harstad telefonselskab og 4 i Skaanlands telefonselskab». | |||
23. mai 1887 ble det kunngjort auksjon den 8. juni 1887 i følge rekvisisjon fra bostyret i H. Dyblies konkursbo på Græsholmen, og nå gjaldt det varebeholdning: «manufaktur- og kortevarer, sten- og glasvarer, jernvarer af diverse slags, farve- og malervarer, melvarer, handelsinventar, baade, toug, snøre, kjør, 1 oxekalv, 1 svin, træmaterialer m.m.» | |||
15. juli 1897 ble det kunngjort auksjon den 23. august 1887 i følge rekvisisjon fra bostyret i H. Dyblies konkursbo på Græsholmen, og nå gjaldt det igjen varebeholdning: «jernvarer, sten- og glastøi, farve- og malevarer, søm og spiger, malmrøre, gryder, jernspader, taug, liner og snøre, sildegarnstrænge, torskegarnstraad, mursten & cement, kalk, salt, ledige tønder og fustager, 1 fiskepresse, baade, træmaterialer, 1 listerbaad med behør m.m.m.» | |||
29. juli 1897 ble det på ny kunngjort auksjon. Denne gang et tillegg til den av23. august 1887 over: «1 sildenotbrug, bestaaende af 1 stornot, 1 mellemnot, 1 orkastnot, 1 notbaad, smaabaade samt alt mulig tilbehør af kagger, drægge, toug m.m.» | |||
== Olsen og Lampe == | == Olsen og Lampe == | ||