Skribenter
53 311
redigeringer
Nytt avsnitt: En gutt fra Lesja
(Nytt avsnitt: En gutt fra Lesja) |
|||
| Linje 117: | Linje 117: | ||
Telegrafen nådde sørbygda Sandtorg med sitt handelssted på Sandtorgholmen i 1869. I 1873 ble linja forlenget inn til Harstadsjøen, som dermed gjorde at også Grasholman fikk telegrafisk forbindelse. Men da [[Harstad Telefonkompagnie]] ble stiftet og gitt konsesjon fra 21. mai 1891, var også det selvsagt for å styrke Harstad som senter for regionen, og da måtte det også bygge gode kommuniksajoner med ladestedets omland. I første omgang ble telefonlinja sørover lagt til og med Grasholman. Poststedet Græsholmen mistet og mye av sin betydning da Harstad fikk postkontor i [[1893]], og da postombringingsruta sørover ble utvidet fra [[Kilbotn]] til Sørvik poståpneri i [[1903]], ble punktum satt for den virksomheten dette hittil hadde gitt Grasholman. | Telegrafen nådde sørbygda Sandtorg med sitt handelssted på Sandtorgholmen i 1869. I 1873 ble linja forlenget inn til Harstadsjøen, som dermed gjorde at også Grasholman fikk telegrafisk forbindelse. Men da [[Harstad Telefonkompagnie]] ble stiftet og gitt konsesjon fra 21. mai 1891, var også det selvsagt for å styrke Harstad som senter for regionen, og da måtte det også bygge gode kommuniksajoner med ladestedets omland. I første omgang ble telefonlinja sørover lagt til og med Grasholman. Poststedet Græsholmen mistet og mye av sin betydning da Harstad fikk postkontor i [[1893]], og da postombringingsruta sørover ble utvidet fra [[Kilbotn]] til Sørvik poståpneri i [[1903]], ble punktum satt for den virksomheten dette hittil hadde gitt Grasholman. | ||
== En gutt fra Lesja == | |||
Han kom med ei jekt som la seg til og losset varer ved Grasholman, antagelig for oppsitterne i Fauskevåg og Brokvik. Dette må ha vært en gang i løpet av sommeren eller høsten i 1830. Gutten var 8 år og het Peder og skal ha vært født i 1822, derfor vet vi at året må ha vært 1830. Det er Trygve Lysaker som forteller historien i bygdeboka for Trondenes bd. 2; ''Gårdshistorie for Skånland herred''. Det hadde seg slik at ekteskapet mellom Johanna Margrethe Schjelderup født 1802 fra Tovik og Ole Pedersen født 1789 fra Nordvik (Nordvik i Sørvik som vi kaller bygda i dag), forble barnløst. De bosatte seg i Tennevik i det som seinere skulle bli ei bygd i Skånland kommune. Så da Ole Pedersen fant gutten på jekta, tok han ham med seg heim. Peder ble oppdratt som om han var deres egen, forteller historien, og i 1861 fikk Peder bruket i Tennevika i gave av fosterforeldrene mot å gi dem kår. Hvordan det kan ha gått til at guttungen fra Dovre ble "forhyret" på jekta fortelles ikke, men i voksen alder ble han en dugandes sjømann og fisker. Høvedsmann på egen fembøring. Riktignok kullseilte han ikke mindre enn tre ganger, men ble reddet på hvelvet og berget livet hver gang. Med kona, Margrethe Nilsdatter født 1831 hadde han tre sønner og fire døtre. To av sønnene omkom imidlertid på havet, ved [[Sjursvika]] ved [[Skrolsvik]] i [[Senja]]. | |||
== Drapene på Grasholman == | == Drapene på Grasholman == | ||