Grasholman (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

m
Satt inn illustrasjon
mIngen redigeringsforklaring
m (Satt inn illustrasjon)
Linje 40: Linje 40:


== Krydderurter i Gressholmen-hage ==
== Krydderurter i Gressholmen-hage ==
[[Fil:Pimpinella anisum.jpg|miniatyr|Pimpinella anisum. Anis. Ettårig skjermplante som har vært dyrket i mange hundre år. Plantene blir 30-60 cm høye. Frederik Christian Schübeler besørget frø sådd i hagen på Græsholmen.]]
Pimpinella Anisum som er latin for den for oss bedre kjente krydderplante Anis, vokste i hagen som handelsmannen og hans frue hadde i tilknytning til «Handelsstedet Græsholmen». Vi må bruke såpass vag beskrivelse, for vi vet ikke eksakt hvem av handelsmennene som kan ha anlagt hagen. Vi finner omtalen av anisplanten så vel som koriander (Coriandrum Sativum) i boka med den fengende tittel ''Viridarium Norvegicum: Norges Væxtrige; Et Bidrag Til Nord-Europas Natur- Og Cultur-Historie'', Bind 2 av [[Frederik Christian Schübeler]], som ga den ut i 1888. Schübeler er en av dem som har hatt størst betydning for utviklingen av hagebruket i [[Nord-Norge]]. Han var professor i botanikk ved [[Botanisk Hage]] på [[Tøyen]] i Christiania fra 1866 til sin død. Hans appell til det norske landbruket var «Dyrk verdifullere vekster». Og han ønsket at hver eneste gård i landet skulle få sin hage. Han skrev flere bøker, både av praktisk og vitenskapelig art, men også avisartikler. Han arrangerte utstillinger og sendte frø rundt til forsøk til en rekke kontakter i hele landet. Nå vet vi også at noen av hans frø fikk kjenne på den kalkholdige jorda på Gressholman. I boka forteller Schübeler om anis-planten at «Det nordligste Sted hvorfra jeg har faaet Modent frø, er fra Græsholmen 68° 40′ i Throndenes Prestegjeld i Tromsø Amt». Korianderen er han noe mer beskjeden i omtalen av hva gjelder Gressholman, men også den har sitt nordligste modningssted for frøene her.
Pimpinella Anisum som er latin for den for oss bedre kjente krydderplante Anis, vokste i hagen som handelsmannen og hans frue hadde i tilknytning til «Handelsstedet Græsholmen». Vi må bruke såpass vag beskrivelse, for vi vet ikke eksakt hvem av handelsmennene som kan ha anlagt hagen. Vi finner omtalen av anisplanten så vel som koriander (Coriandrum Sativum) i boka med den fengende tittel ''Viridarium Norvegicum: Norges Væxtrige; Et Bidrag Til Nord-Europas Natur- Og Cultur-Historie'', Bind 2 av [[Frederik Christian Schübeler]], som ga den ut i 1888. Schübeler er en av dem som har hatt størst betydning for utviklingen av hagebruket i [[Nord-Norge]]. Han var professor i botanikk ved [[Botanisk Hage]] på [[Tøyen]] i Christiania fra 1866 til sin død. Hans appell til det norske landbruket var «Dyrk verdifullere vekster». Og han ønsket at hver eneste gård i landet skulle få sin hage. Han skrev flere bøker, både av praktisk og vitenskapelig art, men også avisartikler. Han arrangerte utstillinger og sendte frø rundt til forsøk til en rekke kontakter i hele landet. Nå vet vi også at noen av hans frø fikk kjenne på den kalkholdige jorda på Gressholman. I boka forteller Schübeler om anis-planten at «Det nordligste Sted hvorfra jeg har faaet Modent frø, er fra Græsholmen 68° 40′ i Throndenes Prestegjeld i Tromsø Amt». Korianderen er han noe mer beskjeden i omtalen av hva gjelder Gressholman, men også den har sitt nordligste modningssted for frøene her.


Linje 70: Linje 71:
[[Fil:Erigeron alpinus.jpg|miniatyr|Erigeron alpinus; En plante i tusenfrydfamilien. Registrert på Grasholman av Johannes Norman i 1884]]
[[Fil:Erigeron alpinus.jpg|miniatyr|Erigeron alpinus; En plante i tusenfrydfamilien. Registrert på Grasholman av Johannes Norman i 1884]]
Lege og botaniker [[Johannes Norman]] har laget flere bøker, artikler og foredrag om sine forsknings- og planteregistreringsreiser. Hans siste verk; ''Norges arktiske flora, bd. 1: Speciel plantetopografi, 1894–1900, bd. 2: Oversigtlig fremstilling af karplanternes utbredning, forhold til omgivelserne m.m.'' er hva som interesserer oss i denne omgang. Her har han gjennom nitidige studier gjengitt hva han har funnet. For å lette arbeidet (for seg selv) har han delt inn området nord for polarsirkelen i mindre regioner og distrikter. Han starter med A; Nordland og fortsetter da med B; Lofoten-Vesterålen før han kommer til C; Tromsø Amts søndre del, som igjen er inndelt i mindre regioner der romertall 9, (IX) er «Hindø dstr.» Her finner vi «vårt» område; «5: Græsholmen, Buskholmen, Fauskevåg: Ravnfløia». Men nå er det ikke slik at alle plantene han har registrert i dette område; nr. 5 på [[Hinnøya]] er oppført under ett kapittel. Det ville jo ikke falle en botaniker inn å gjøre en slik blunder. Så skal vi finne dem må vi enten lese oss igjennom hele boka på godt og vel 770 sider, eller ta lettvintløsningen med å gå til [[Nasjonalbiblioteket]]s digitalisert bøker hvor man kan søke i den enkelte bok - etter for eksempel Græsholmen. Da kommer de opp, i tur og orden, alle plantene Johannes Norman har registrert i dette vårt område. Derfor er det at vi i fleng kan liste opp Ranunculus Auricomus; Nyresoleie registrert 18. juli 1882, via Sinapis Arvensis som er en plante i korsblomstfamilien, bedre kjent som Åkersennep, også registrert 18.07. 1882 og Erysimum Hieracifolium av berggullslekta, kjent for oss som Berggull og til Anthyllis vulneraria bedre kjent som Rundbelg av Erteblomstfamilien, registrert 9. juli 1863 og via Erigeron alpinus, som regnes som hjemmehørende i Europa, men kan klare seg langs kysten helt opp til Lofoten, som det heter på Internett hos Bjørkans planteliste. Norman registrerte den på Grasholman i store mengder i en høyde av 12 meter over havet i 1884. Pyrola rotundifolia, som er en plante brukt i folkemedisin, i Norge mest til middel mot sviende øyne. I følge middelalderlegen Paracelsus fantes det knapt noen bedre urt til å hele sår. Bruken som sårmiddel kan forklares med plantens innhold av garvestoffer. På Grasholman registrert av Norman den 18. juli 1882. Dette er da den siste av i alt 36 planter som Johannes Norman beskriver å ha funnet på Græsholmen.
Lege og botaniker [[Johannes Norman]] har laget flere bøker, artikler og foredrag om sine forsknings- og planteregistreringsreiser. Hans siste verk; ''Norges arktiske flora, bd. 1: Speciel plantetopografi, 1894–1900, bd. 2: Oversigtlig fremstilling af karplanternes utbredning, forhold til omgivelserne m.m.'' er hva som interesserer oss i denne omgang. Her har han gjennom nitidige studier gjengitt hva han har funnet. For å lette arbeidet (for seg selv) har han delt inn området nord for polarsirkelen i mindre regioner og distrikter. Han starter med A; Nordland og fortsetter da med B; Lofoten-Vesterålen før han kommer til C; Tromsø Amts søndre del, som igjen er inndelt i mindre regioner der romertall 9, (IX) er «Hindø dstr.» Her finner vi «vårt» område; «5: Græsholmen, Buskholmen, Fauskevåg: Ravnfløia». Men nå er det ikke slik at alle plantene han har registrert i dette område; nr. 5 på [[Hinnøya]] er oppført under ett kapittel. Det ville jo ikke falle en botaniker inn å gjøre en slik blunder. Så skal vi finne dem må vi enten lese oss igjennom hele boka på godt og vel 770 sider, eller ta lettvintløsningen med å gå til [[Nasjonalbiblioteket]]s digitalisert bøker hvor man kan søke i den enkelte bok - etter for eksempel Græsholmen. Da kommer de opp, i tur og orden, alle plantene Johannes Norman har registrert i dette vårt område. Derfor er det at vi i fleng kan liste opp Ranunculus Auricomus; Nyresoleie registrert 18. juli 1882, via Sinapis Arvensis som er en plante i korsblomstfamilien, bedre kjent som Åkersennep, også registrert 18.07. 1882 og Erysimum Hieracifolium av berggullslekta, kjent for oss som Berggull og til Anthyllis vulneraria bedre kjent som Rundbelg av Erteblomstfamilien, registrert 9. juli 1863 og via Erigeron alpinus, som regnes som hjemmehørende i Europa, men kan klare seg langs kysten helt opp til Lofoten, som det heter på Internett hos Bjørkans planteliste. Norman registrerte den på Grasholman i store mengder i en høyde av 12 meter over havet i 1884. Pyrola rotundifolia, som er en plante brukt i folkemedisin, i Norge mest til middel mot sviende øyne. I følge middelalderlegen Paracelsus fantes det knapt noen bedre urt til å hele sår. Bruken som sårmiddel kan forklares med plantens innhold av garvestoffer. På Grasholman registrert av Norman den 18. juli 1882. Dette er da den siste av i alt 36 planter som Johannes Norman beskriver å ha funnet på Græsholmen.
[[Fil:Pyrola rotundifolia.jpg|miniatyr|Pyrola rotundifolia; Legevintergrønn. En plante brukt i folkemedisin. Registrert på Grasholman i Harstad den 18. juli 1882 av Johannes Norman.]]
[[Fil:Pyrola rotundifolia 2.jpg|miniatyr|Pyrola rotundifolia; Legevintergrønn. En plante brukt i folkemedisin. Registrert på Grasholman i Harstad den 18. juli 1882 av Johannes Norman.]]
Johannes Norman født 28. oktober [[1823]] var fra [[Asker]] i [[Akershus]] og døde 15. januar 1903 i Kristiania. På sine reiser i nord korresponderte han rett ofte med kona [[Anna Fredrikke Jørgensen]] (4.3.1837–28.2.1923), som han ble gift med 3. oktober [[1860]]. I tidsskriftet og medlemsbladet ''Polarflokken'' til [[Nordnorsk botanisk forening]] har man gjengitt en del av de brevene han skrev til kona i hefte nr. 1-2 for [[2019]].
Johannes Norman født 28. oktober [[1823]] var fra [[Asker]] i [[Akershus]] og døde 15. januar 1903 i Kristiania. På sine reiser i nord korresponderte han rett ofte med kona [[Anna Fredrikke Jørgensen]] (4.3.1837–28.2.1923), som han ble gift med 3. oktober [[1860]]. I tidsskriftet og medlemsbladet ''Polarflokken'' til [[Nordnorsk botanisk forening]] har man gjengitt en del av de brevene han skrev til kona i hefte nr. 1-2 for [[2019]].


Skribenter
53 311

redigeringer