Grasholman (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

[[Søren Schjelderup Holst Giæver]] født i [[Tromsø]] 1837 var den som fikk tilslaget på eiendommen, hvor han i følge [[Aftenposten]] av 4. november 1861 var meddelt bevilling som landhandler på Græsholmen, som han i følge skjøte av 10. juni [[1862]] betalte 1500 spesiedaler for. Søren var sønn av [[Hans Martinus Giæver]] og hustru [[Theodora Ingeborg Anne Holst|Theodora Ingeborg Anne (Ingeborganna) Holst]], som i sin tur var søster av [[Paul Irgens Holst]], handelsmann på handelsstedet [[Lavangsnes]], som var sønn av [[Søren Schjelderup Giæver]]. Det er derfor stor sannsynlighet for at Søren Schjelderup Holst Giæver fikk forlydendet om det godt utviklede handelsstedet i Tjeldsundet fra Paul Irgens på Lavangsnes. Holst Giæver overtok et godt utbygd handelssted som han gjorde stort, ganske sikkert med god bistand fra «Storsildtida», som slo inn fra midt på 1860-åra. Da «det store sildeåret» 1869 var over, ga det anstøtet til investeringer man hittil ikke hadde sett maken til. Også Holst Giæver på Grasholman visste nok å spytte i potten - som for hele Trondenes herred beløp seg til 160 000 kroner investert i samfulle 80 moderne sildenøter, som i tillegg ble supplert med en mengde storsildgarn, salt, tønner og dertil hørende båter og redskaper. I et oppslag i avisa Bergens Adressecontoirs Efterretninger for 26. november 1873, forteller lensmannen i Trondenes at det beste storsildfisket hadde foregått fra Harstad mot Leikvik, og der de største fangstene var gjort utenfor [[Sørvik (Harstad)|Sørvik]], Grasholman og Leikvik. Det skal heller ikke underslås at Græsholmen trakk til seg flere kunder som ellers sognet til Sandtorg, slik at det også på denne tida gikk dårligere for [[Othelius Gotaas]], handelsmannen på Sandtorgholmen. Men kona, [[Thora Wessel]], født 1840 skal ikke ha likt livet på holmene. Det var da også nokså langt unna det hun var vant med, født i [[Trondheim]] som hun var.