Grasholman (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

[[Fil:Grasholmanperspektiv.jpg|miniatyr|Slik ser vi Gressholman gjennom fotografen, journalist [[Knut Godø]] i [[Harstad Tidende]] sitt kamera "på vingene".]]

[[Fil:Gressholman.png|miniatyr|Grasholman fotografert av Widerøes flyveselskap i 1963. Fra [[Sør-Troms museum]]s samlinger.]]

'''[[Grasholman (Harstad)|Grasholman]]''' er et tidligere handelssted ved [[Vestfjorden]] sør for [[Harstad]] utenfor gårdene [[Fauskevåg]] og [[Brokvik]]. Holmene er skilt fra [[Hinnøya]] med et smalt sund som ved fjære sjø går omtrent tørt. Da isen for omtrent 12000 år siden trakk seg tilbake kom Grasholman sammen med Kjøttakalven, Grøtaværholmene, Arnøya og Måga til syne. Tidligere lå alt land lavere enn dagens 60 meters-kurven under vann. Holmene tilhørte oppsitterne på Fauskevåg til omkring [[1850]]. På sørsiden av den største holmen var det en liten men god hamn med to innløp som var den eneste sikre hamna mellom handelsstedet [[Sandtorg]] og øya [[Kjøtta (Harstad)|Kjøtta]] når nordavinden sto på.

[[Theodor Bergmann Holst]], født i [[Inderøy]] i [[1808]]) var sønn av Theodorus Bergmann Holst som var født på [[Røros]]. Theodor fra Røros var sannsynligvis sønn av en «bergmann» som flyttet til Inderøy der sønnen vokste opp og ble gift i [[Sakshaug kirke]]. Theodor f. 1808 kom nordover i [[1853]] og så å si «oppdaget» stedet. Han kom med kone; Jokumine Johansdatter, som var jordmor og to sønner og kjøpte holmene av oppsitterne i Fauskevåg for 140 spesiedaler da Græsholmen ble utskilt som eget bruk 16. august 1853. Seinere ble bruket gitt gårdsnr. 37.  

[[Søren Schjelderup Holst Giæver]] født i [[Tromsø]] 1837 var den som fikk tilslaget på eiendommen, hvor han i følge [[Aftenposten]] av 4. november 1861 var meddelt bevilling som landhandler på Græsholmen, som han i følge skjøte av 10. juni [[1862]] betalte 1500 spesiedaler for. Søren var sønn av [[Hans Martinus Giæver]] og hustru [[Theodora Ingeborg Anne Holst|Theodora Ingeborg Anne (Ingeborganna) Holst]], som i sin tur var søster av [[Paul Irgens Holst]], handelsmann på handelsstedet [[Lavangsnes]], som var sønn av [[Søren Schjelderup Giæver]]. Det er derfor stor sannsynlighet for at Søren Schjelderup Holst Giæver fikk forlydendet om det godt utviklede handelsstedet i Tjeldsundet fra Paul Irgens på Lavangsnes. Holst Giæver overtok et godt utbygd handelssted som han gjorde stort, ganske sikkert med god bistand fra «Storsildtida», som slo inn fra midt på 1860-åra. Da «det store sildeåret» 1869 var over, ga det anstøtet til investeringer man hittil ikke hadde sett maken til. Også Holst Giæver på Grasholman visste nok å spytte i potten - som for hele Trondenes herred beløp seg til 160 000 kroner investert i samfulle 80 moderne sildenøter, som i tillegg ble supplert med en mengde storsildgarn, salt, tønner og dertil hørende båter og redskaper. I et oppslag i avisa Bergens Adressecontoirs Efterretninger for 26. november 1873, forteller lensmannen i Trondenes at det beste storsildfisket hadde foregått fra Harstad mot Leikvik, og der de største fangstene var gjort utenfor [[Sørvik (Harstad)|Sørvik]], Grasholman og Leikvik. Det skal heller ikke underslås at Græsholmen trakk til seg flere kunder som ellers sognet til Sandtorg, slik at det også på denne tida gikk dårligere for [[Othelius Gotaas]], handelsmannen på Sandtorgholmen. Men kona, [[Thora Wessel]], født 1840 skal ikke ha likt livet på holmene. Det var da også nokså langt unna det hun var vant med, født i [[Trondheim]] som hun var.  

I salgsannonsen i [[Tromsø Stiftstidende]] for 23. november [[1873]] forteller eieren at stedet har en god fartøy- og båthavn, og at det er en skjelden god tørreplass for klippfisk. Husene besto av et tre-etasjes nytt pakkhus med «boutik» og kontor i øvre hjørne. Et to-etasjers våningshus, en borgstue, et nytt arbeidshus med klesrulle og tørkeloft og et ny-tømret fjøs med stall og høylåve. Alt brannassurert for 4450 spesiedaler. Men like viktig var nok informasjonen om at gårdens avling kunne fø fire kyr og en hest.

I [[1874]] solgte Holst Giæver til [[Oluf Mathias Kavli]] født i 1837 i [[Trondheim]], og familien Holst Giæver flyttet tilbake til Tromsø hvor Søren gikk inn i farens forretninger. Vi vet ikke sikkert når Kavli kom nordover, men i 1865 er han fanget opp i folketellingen i tellingskretsen [[Lyngvær]] som den gang var et levende handelssted på [[Austvågøya]] i [[Vågan prestegjeld]]. Her er han oppført som handelsbetjent hos handelsmann [[Johan P. Bordewich]], som også var "Trondhjemmer".

 

 

15. april [[1893]] kunngjør lensmannen i Trondenes; [[Carl August Strøm]], auksjon over et «ophængt Notbrug bestående af 3 Nøter med Dregge og Kagger, Taugværk, Spil, Notbaad etc.» Dette notbruket viser seg å ha vært en del av konkursboet [[Schjelderup & Nilsen]], for gjeld til firma [[Gerdt Meyer og Joh`s Holmboe]]. Kan hende var det Dyblie som fikk tilslaget på notbruket, for i ''Handelsregistre for Kongeriget Norge'' for [[1895]] fortelles at «Dyblie & co.s notbrug» ble anmeldt til innførelse i firmaregisteret 9. februar 1895. Her fortelles det blant annet at Harald Dyblies partner var [[Henrik Borch|overrettssakfører Borch]], Harstad. Selskapet hadde innbetalt kapital på 3000 kroner, og eide jekta «Freya» pluss en stor notbåt «Thor» og en mindre «Viggo» samt to spillbåter, to lettbåter, «en stornot ca. 115 favne, em laasnot ca 100 favne, to [[orkastnot]]er, spil, kagger, drægger og armer med andet tilbehør komplet». Forretningens kontor var på «Græsholmen i Trondenæs».

*27. mars [[1897]] ble det kunngjort auksjon den 21. april 1887 over over H. Dyblies konkursbo tilhørende handelsstedet Græsholmen, men nå gjaldt det: «varebeholdning bestaaende af manufaktur og kortevarer, kolonial, sten- og glastøi, jernvarer, farvesager og melvarer m.m. Gaardsredskaper, maskiner, inventar, træmaterialer, baade, kjør, 1 oksekalv, og 1 svin m.m.m.»  

Handel og vandel ble etter hvert i stadig større grad overført til strandstedet Harstadsjøen som utviklet seg til et senter som samlet nær all kapital, virksomhet, forretninger, handverkere, entrepenører og foreningsliv som hadde livets berettigelse i regionen innen sin midte. Foran har vi nevnt det første handelsstevnet i 1888, arrangert samme år som Kaarbø-kaia sto ferdig til å ta imot dampskipstrafikken. [[Harstad handelsstevne|Handelsstevnet]] ble en  foreteelse som ble gjentatt årlig, først i juni måned og litt seinere mot århundreskiftet i juli. Dette markedet trakk årvisst flere tusen nysgjerrige, handlende og kjøpelystne til stedet, som slik befestet Harstad fra strandsted via ladested til by.

Tryge Lysaker forteller at skjøte av 10. juni [[1901]] vitner om at to hjemvendte norskamerikanere fikk kjøpt handelsstedet Grasholman på auksjon for 18000 kroner. Men i Handelsregistre for Kongeriget Norge fra 1901 finner vi at Peder Marthin Olsen registrerte seg som landhandler på Græsholmen under firmanavnet Peder Olsen den 10. juli 1901. Ham vet vi ikke noe om, verken hvor han kom fra eller hvor lenge han drev landhandelen. Men dette er jo heller i og for seg ikke til hinder for at de to amerikanerne; Th. Kjelsberg og Johan Lampe var innehavere av handelsstedet Græsholmen fra en tid før skjøtet ble skrevet ut i juni 1901. I bygdeboka forteller Lysaker at de to ga seg og forlot stedet et års tid før storbrannen tok både nordbrygga og doktorgården. Og da denne brannen fant sted natt til lørdag 7. november 1903, skulle det tilsi at Kjelsberg og Lampe reiste derfra høsten eller vinteren 1902/03. Brannårsaken ble aldri oppklart. Bakeriet var da allerede revet og flyttet til [[Tovik]] i det som seinere ble [[Skånland kommune]]. Hovedbygningen ble solgt til forretningsmannen [[Leonhard Nilsen]] som fikk den revet og flyttet til Harstad hvor den ble satt opp i [[Fjordgata (Harstad)|Fjordgata]].

[[Fil:BJN-bygget i Harstad sentrum.jpg|miniatyr|Torvet 7a - også kjent som BJN-bygget, gitt navn etter [[Bertheus J. Nilsen]], skal være oppført av materialer etter den brannskada doktorgården på Grasholman.]]

 

Første festivaldag ble åpnet med [[Lars Bremnes]] og [[Maria Haukås Mittet]]. Og da kan det og passe å fortelle om Haukås Mittets tilhørighet til området: Hennes mor bodde bare noen få hundre meter unna, i et hus som kan ses fra scenen. Hennes far, som spiller i bandet «[[Blåregn]]» kommer fra [[Sandstrand]] i tidligere [[Skånland kommune]], nærmest like over sundet fra Grasholman, - og «Blåregn» spilte før hun og Lars Bremnes entret scenen.

Et musikalsk ytterpunkt til Bremnes og Haukås Mittet ble det når metallbandet [[Tomorrow`s Outlook]] fra [[Sørvik (Harstad)|Sørvik]] gikk på scenen.

Harstad bedriftsidrettskrets arrangerte «Harstadkarusellen» fra mai til september 2019. 21. mai var det tid for «Gressholman rundt», med distansene 2, 4,2 og 7,2 km. I go`vær med deltagere som var passende utstyrt ble arrangementet en av de store suksesser for årets andre av i alt 13 løp.