Skribenter
53 300
redigeringer
Mer om Dyblie + nytt avsnitt: Flere handlende
(Mer om Dyblie + nytt avsnitt: Flere handlende) |
|||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
21. mars [[1888]] ble handelsstedet Græsholmen solgt for 36 000 kroner til [[Harald Dyblie]] født 21. juli [[1858]] i [[Alta]] av foreldre lensmann [[Johan H. Dyblie]] fra [[Trondheim]] og [[Nattalie K. Jordan]] fra [[Vågå]]. Handelen ble avgjort ganske nøyaktig tre måneder før han ble gift med Inga Wessel. Han søkte å videreføre Kavlis uredde satsing, og fikk blant annet bygd doktorgård, som ble [[Hjalmar Pedro Ellefsen]]s hjem fra han startet sitt virke her den 13. juni 1893 til han fikk nytt "kall" og flyttet til [[Grønnøya|Grønø]] i [[Meløy kommune]] på [[Helgeland]] 18. april 1898. Men stedet hadde allerede utspilt sin rolle da Dyblie overtok. Her er det betimelig å se på hva strandstedet Harstadsjøen nå var i ferd med å bli. Det første handelsstevnet i Harstad kom sommeren 1888. Våren 1888 innbød [[Rikard Kaarbø]] + herrene Berg og Kaarbø i [[Svolvær]], [[Job Thode Holst]] i Samasjøen samt [[Othelius Gotaas]] på [[Sandtorg|Sandtorgholmen]] til tegning av det som skulle bli [[Haalogalands Dampskibsselskab|Haalogalandske Dampskibsselskab]]. Samme året fikk Rikard Kaarbø ferdig sin dampskibskai på Klubbskjæret, som til da var landsdelens eneste. Alle disse forhold må ses i sammenheng med utviklingen på Grasholmen. Når så storsilda også sviktet, og [[Harstad]] etter hvert trakk til seg alle de funksjonene som Grasholman hadde hatt, gikk det mot slutten for Grasholman. | 21. mars [[1888]] ble handelsstedet Græsholmen solgt for 36 000 kroner til [[Harald Dyblie]] født 21. juli [[1858]] i [[Alta]] av foreldre lensmann [[Johan H. Dyblie]] fra [[Trondheim]] og [[Nattalie K. Jordan]] fra [[Vågå]]. Handelen ble avgjort ganske nøyaktig tre måneder før han ble gift med Inga Wessel. Han søkte å videreføre Kavlis uredde satsing, og fikk blant annet bygd doktorgård, som ble [[Hjalmar Pedro Ellefsen]]s hjem fra han startet sitt virke her den 13. juni 1893 til han fikk nytt "kall" og flyttet til [[Grønnøya|Grønø]] i [[Meløy kommune]] på [[Helgeland]] 18. april 1898. Men stedet hadde allerede utspilt sin rolle da Dyblie overtok. Her er det betimelig å se på hva strandstedet Harstadsjøen nå var i ferd med å bli. Det første handelsstevnet i Harstad kom sommeren 1888. Våren 1888 innbød [[Rikard Kaarbø]] + herrene Berg og Kaarbø i [[Svolvær]], [[Job Thode Holst]] i Samasjøen samt [[Othelius Gotaas]] på [[Sandtorg|Sandtorgholmen]] til tegning av det som skulle bli [[Haalogalands Dampskibsselskab|Haalogalandske Dampskibsselskab]]. Samme året fikk Rikard Kaarbø ferdig sin dampskibskai på Klubbskjæret, som til da var landsdelens eneste. Alle disse forhold må ses i sammenheng med utviklingen på Grasholmen. Når så storsilda også sviktet, og [[Harstad]] etter hvert trakk til seg alle de funksjonene som Grasholman hadde hatt, gikk det mot slutten for Grasholman. | ||
Likevel holdt Dyblie stand. I februar [[1890]] | Likevel holdt Dyblie stand. I februar [[1890]] søkte han etter «kjøkkenpige flink med kreaturstell». I [[1891]] legges ligningsprotokollen ut for ettersyn hos «Handelsmand Dyblie, Græsholmen», og i ''Handelsregistre for Kongeriget Norge'' for 1891 finner vi at firmaet hans ble registrert hos Senjens og Troms Fogderi den 2. april 1891. I ''Storthingsforhandlingerne'' for [[1892]] finner vi at stedets poståpner har hatt 180 kroner i lønn. | ||
Den 15. april [[1893]] kunngjør lensmannen i Trondenes; [[Carl August Strøm]], auksjon over et «ophængt Notbrug bestående af 3 Nøter med Dregge og Kagger, Taugværk, Spil, Notbaad etc.» Dette notbruket viser seg å ha vært en del av konkursboet [[Schjelderup & Nilsen]], for gjeld til firma [[Gerdt Meyer og Joh`s Holmboe]]. Kan hende var det Dyblie som fikk tilslaget på notbruket, for i ''Handelsregistre for Kongeriget Norge'' for [[1895]] fortelles at «Dyblie & co.s notbrug» ble anmeldt til innførelse i firmaregisteret 9. februar 1895. Her fortelles det blant annet at Harald Dyblies partner var [[Henrik Borch|overrettssakfører Borch]], Harstad. Selskapet hadde innbetalt kapital på 3000 kroner, og eide jekta «Freya» pluss en stor notbåt «Thor» og en mindre «Viggo» samt to spillbåter, to lettbåter, «en stornot ca. 115 favne, em laasnot ca 100 favne, to orkastnoter, spil, kagger, drægger og armer med andet tilbehør komplet». Forretningens kontor var på «Græsholmen i Trondenæs». | Den 15. april [[1893]] kunngjør lensmannen i Trondenes; [[Carl August Strøm]], auksjon over et «ophængt Notbrug bestående af 3 Nøter med Dregge og Kagger, Taugværk, Spil, Notbaad etc.» Dette notbruket viser seg å ha vært en del av konkursboet [[Schjelderup & Nilsen]], for gjeld til firma [[Gerdt Meyer og Joh`s Holmboe]]. Kan hende var det Dyblie som fikk tilslaget på notbruket, for i ''Handelsregistre for Kongeriget Norge'' for [[1895]] fortelles at «Dyblie & co.s notbrug» ble anmeldt til innførelse i firmaregisteret 9. februar 1895. Her fortelles det blant annet at Harald Dyblies partner var [[Henrik Borch|overrettssakfører Borch]], Harstad. Selskapet hadde innbetalt kapital på 3000 kroner, og eide jekta «Freya» pluss en stor notbåt «Thor» og en mindre «Viggo» samt to spillbåter, to lettbåter, «en stornot ca. 115 favne, em laasnot ca 100 favne, to orkastnoter, spil, kagger, drægger og armer med andet tilbehør komplet». Forretningens kontor var på «Græsholmen i Trondenæs». | ||
Hvor sjøvant Dyblie var, vet vi egentlig ikke noe om, men at han gjorde bruk av den lett manøvrerbare listerbåten sin, fant vi av en notis i Tromsø Amtstidende 7. mai 1896. Da hadde han kullseilt «paa Reise til Harstad udenfor det søndre Næs dersteds. Listerbaaden veltede og blev liggende paa Seilet, men Hjælp kom tilstede fra Harstad, saa baade Folk og Baad blev bjerget». | |||
Harald Dyblie må også ha vært et sosialt engasjert menneske. Det ser vi av hans engasjement for Redningsbasaren som ble avholdt på Grasholman 26. januar [[1896]]. Her var det han som sto for utlodningen og derfor også kunne gå god for - også overfor lensmannen - at denne hadde foregått «paa lovmæssig Maade», som det står under den imponerende trekningslista som ble kunngjort i Tromsø Amtstidende 15. februar. Vi vet ikke hvor mye basaren innbragte, men det må ha vært betydelig, noe vi ser av de rosende ord formann i Tromsø krets av [[Redningsselskapet|Selskapet til Skibbrudnes Redning]] i Tromsø, hr. [[Wilhelm Holmboe|W. Holmboe]] uttalte i avisa [[Tromsøposten]] for 26. februar 1896. Ikke rart at folk kjøpte lodder forresten, gevinstene besto blant annet av to fribilletter tur - retur Grashomen-Trondheim med respektive Haalogalandske Dampskisselskap og [[Vesterålens Dampskipsselskap|Vesterålske]]. Av større gjenstander ser vi at [[Petra Mathisen]] fra Sørvik vant et kaffeservise, og [[Johanna Markussen]] på Voldstad vant en rokk, mens [[Anne Nilsen]] som og bodde på Voldstad vant et lommeur, og at ei jolle ble vunnet av [[Sørn Kristian Størkersen|S. Størkersen]], fisker av yrke, bosatt på Voldstad. [[Peder Adolf Ingebrigtsen|Sogneprest Ingebrigtsen]] var en blant svært mange som vant en tur - retur-billett mellom Grasholman og Harstad. | Harald Dyblie må også ha vært et sosialt engasjert menneske. Det ser vi av hans engasjement for Redningsbasaren som ble avholdt på Grasholman 26. januar [[1896]]. Her var det han som sto for utlodningen og derfor også kunne gå god for - også overfor lensmannen - at denne hadde foregått «paa lovmæssig Maade», som det står under den imponerende trekningslista som ble kunngjort i Tromsø Amtstidende 15. februar. Vi vet ikke hvor mye basaren innbragte, men det må ha vært betydelig, noe vi ser av de rosende ord formann i Tromsø krets av [[Redningsselskapet|Selskapet til Skibbrudnes Redning]] i Tromsø, hr. [[Wilhelm Holmboe|W. Holmboe]] uttalte i avisa [[Tromsøposten]] for 26. februar 1896. Ikke rart at folk kjøpte lodder forresten, gevinstene besto blant annet av to fribilletter tur - retur Grashomen-Trondheim med respektive Haalogalandske Dampskisselskap og [[Vesterålens Dampskipsselskap|Vesterålske]]. Av større gjenstander ser vi at [[Petra Mathisen]] fra Sørvik vant et kaffeservise, og [[Johanna Markussen]] på Voldstad vant en rokk, mens [[Anne Nilsen]] som og bodde på Voldstad vant et lommeur, og at ei jolle ble vunnet av [[Sørn Kristian Størkersen|S. Størkersen]], fisker av yrke, bosatt på Voldstad. [[Peder Adolf Ingebrigtsen|Sogneprest Ingebrigtsen]] var en blant svært mange som vant en tur - retur-billett mellom Grasholman og Harstad. | ||
| Linje 91: | Linje 93: | ||
Tryge Lysaker forteller at skjøte av 10. juni 1901 vitner om at to hjemvendte norskamerikanere fikk kjøpt handelsstedet Grasholman på auksjon for 18000 kroner. Men i Handelsregistre for Kongeriget Norge fra 1901 finner vi at Peder Marthin Olsen registrerte seg som landhandler på Græsholmen under firmanavnet Peder Olsen den 10. juli 1901. Ham vet vi ikke noe om, verken hvor han kom fra eller hvor lenge han drev landhandelen. Men dette er jo heller i og for seg ikke til hinder for at de to amerikanerne; Th. Kjelsberg og Johan Lampe var innehavere av handelsstedet Græsholmen fra en tid før skjøtet ble skrevet ut i juni 1901. I bygdeboka forteller Lysaker at de to ga seg og forlot stedet et års tid før storbrannen tok både nordbrygga og doktorgården. Og da denne brannen fant sted natt til lørdag 7. november 1903, skulle det tilsi at Kjelsberg og Lampe reiste derfra høsten eller vinteren 1902/03. Brannårsaken ble aldri oppklart. Bakeriet var da allerede revet og flyttet til [[Tovik]] i det som seinere ble [[Skånland kommune]]. Hovedbygningen ble solgt til forretningsmannen [[Leonhard Nilsen]] som fikke den revet og flyttet til Harstad hvor den ble satt opp i [[Fjordgata (Harstad)|Fjordgata]]. | Tryge Lysaker forteller at skjøte av 10. juni 1901 vitner om at to hjemvendte norskamerikanere fikk kjøpt handelsstedet Grasholman på auksjon for 18000 kroner. Men i Handelsregistre for Kongeriget Norge fra 1901 finner vi at Peder Marthin Olsen registrerte seg som landhandler på Græsholmen under firmanavnet Peder Olsen den 10. juli 1901. Ham vet vi ikke noe om, verken hvor han kom fra eller hvor lenge han drev landhandelen. Men dette er jo heller i og for seg ikke til hinder for at de to amerikanerne; Th. Kjelsberg og Johan Lampe var innehavere av handelsstedet Græsholmen fra en tid før skjøtet ble skrevet ut i juni 1901. I bygdeboka forteller Lysaker at de to ga seg og forlot stedet et års tid før storbrannen tok både nordbrygga og doktorgården. Og da denne brannen fant sted natt til lørdag 7. november 1903, skulle det tilsi at Kjelsberg og Lampe reiste derfra høsten eller vinteren 1902/03. Brannårsaken ble aldri oppklart. Bakeriet var da allerede revet og flyttet til [[Tovik]] i det som seinere ble [[Skånland kommune]]. Hovedbygningen ble solgt til forretningsmannen [[Leonhard Nilsen]] som fikke den revet og flyttet til Harstad hvor den ble satt opp i [[Fjordgata (Harstad)|Fjordgata]]. | ||
[[Fil:BJN-bygget i Harstad sentrum.jpg|miniatyr|Torvet 7a - også kjent som BJN-bygget, gitt navn etter [[Bertheus J. Nilsen]], skal være oppført av materialer etter den brannherja doktorgården på Grasholman.]] | [[Fil:BJN-bygget i Harstad sentrum.jpg|miniatyr|Torvet 7a - også kjent som BJN-bygget, gitt navn etter [[Bertheus J. Nilsen]], skal være oppført av materialer etter den brannherja doktorgården på Grasholman.]] | ||
== Flere handlende == | |||
Etter at det vi kan benevne som «handelshuset Græsholmen» tok slutt ved at herrene Kjelsberg og Lampe kastet inn håndkleet i 1902 var det fortsatt drevet en del handelsvirksomhet av forskjellig karakter her. Kristen D. Kvile drev som bygningssnekker og tok i mot bestilling både på trelast «i alle Dimensjoner». Ingvald Berg, som vi har sett i rollen som bobestyrer i flere av konkursene begynte i 1899 med antikvitetshandel, han kjøpte «Borde, Stole, Skabe, Guld- og Sølvsager, gamle Bøger og hvad der ellers kan være til høieste Priser». | |||
I mai måned 1900 begynner Oluf Fochsen å avertere i Tromsø Amtstidende. Han forhandler sykler, og ikke hvilke som helst, men «de bekjendte cykler „Humber“». Hvor lenge dette kan ha vart er uvisst, men den britiske [[Sykkel|Humberfabrikken]] som ble etablert med avdeling i Norge i 1892, ble jo nedlagt i 1900. Litt seinere i 1900 finner vi at han annonserer å være agent for sprit, fine viner og champagne fra vinhuset Sam. Ordonneu, Cognac i Frankrike, men også at han var kjøper av «nogle levende Harer». I 1910 er han imidlertid oppført som handelsmann i en leilighet i Dronningens gate 15 i Narvik, men med en tilføyelse av at han egentlig bor i Kvæfjord. Oluf Fochsen født i 1874, som kom fra Hemmestad i Kvæfjord, var sønn av handelsmann Jens Fochsen og hustru Amalie, begge født i 1838. | |||
I ''Handelskalenderen for Kongeriget Norge'' fra 1901 er [[Peder Marthin Olsen]] under firmanavn Peder Olsen anmeldt til å drive alminnelig landhandel på handelsstedet Græsholmen den 10. juli 1901. Registrert hos sorenskriveren 17. juli 1901. Ham finnes det ingen øvrige opplysninger om ut over hva som står oppført i ''Tromsø Stifts adressekalender'' for 1904-1905. Under poststedet Græsholmen finner vi der at poståpneren var Joh. H. Lampe og at Peder Olsen var handlende. | |||
== Ove, Ole, Erling og Ole Martin Olsen == | == Ove, Ole, Erling og Ole Martin Olsen == | ||
Trondenes bygdebok forteller at Oluf Mathias Kavli sin gamle bryggemann, [[Ove Kristian Olsen]] født 2. mai [[1849]] i [[Storfosen]] på [[Ørlandet]] i [[Trøndelag]] og hans sønn [[Ole Martin Olsen]] født 16. april 1882, død 27. april [[1948]] kjøpte halvparten hver av Grasholman ved auksjonsskjøte 20. september 1905 for tilsammen 2400 kroner, og delte eiendommen i bruk 1 og 2. Ove var gift med [[Hanna Kirstine Jensdtr. Vildsgaard]] født 26. mars [[1857]], død 21. november [[1944]] fra [[Kongsnes]] i [[Torsken]]. De fødte og oppdro barna Ole Martin, Marie født 9. mai 1895, Ulrik født 7. august 1899 og Halvdan 3. juni [[1902]]. | Trondenes bygdebok forteller at Oluf Mathias Kavli sin gamle bryggemann, [[Ove Kristian Olsen]] født 2. mai [[1849]] i [[Storfosen]] på [[Ørlandet]] i [[Trøndelag]] og hans sønn [[Ole Martin Olsen]] født 16. april 1882, død 27. april [[1948]] kjøpte halvparten hver av Grasholman ved auksjonsskjøte 20. september 1905 for tilsammen 2400 kroner, og delte eiendommen i bruk 1 og 2. Ove var gift med [[Hanna Kirstine Jensdtr. Vildsgaard]] født 26. mars [[1857]], død 21. november [[1944]] fra [[Kongsnes]] i [[Torsken]]. De fødte og oppdro barna Ole Martin, Marie født 9. mai 1895, Ulrik født 7. august 1899 og Halvdan 3. juni [[1902]]. | ||