323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
I 1649 fikk [[Hannibal Sehested]] (1609–1666) Storhamar som adelig setegard, noe som også omfattet Grefsheim med underliggende garder. 1651 måtte imidlertid Sehested gi fra seg alt sitt gods i Norge, da han hadde havnet i unåde hos kongen og mistet stillingen som stattholder. Grefsheim og Storhamar forble krongods fram til 1661, da brødrene [[Gabriel Marselis (1609–1673)|Gabriel d.y.]] og [[Selius Marselis]] fikk Sehesteds gamle gods i pant. De to brødrene var kongemaktas største kreditorer, og stod for 562 000 riksdaler, som var om lag 13 prosent av gjelda. I tillegg til Sehesteds gods fikk brødrene Marselis en del annet gods, og til sammen dekket dette inn nesten 300 000 riksdaler.<ref>Sogner, ''Krig og Fred'', side 35, 37-38; Sønstevold, «Gabriel Marselis d.y.», side 95.</ref> I 1675 ble så garden solgt til Andreas Tombloe og Anne van de Wiele, bosatt i [[Hamburg]]. Leonhard Marselis, yngste bror til eierne av Storhamar, drev forretninger i Hamburg fram til sin død i 1678, men det vites ikke om han hadde noen forbindelse til de nye eierne. | I 1649 fikk [[Hannibal Sehested]] (1609–1666) Storhamar som adelig setegard, noe som også omfattet Grefsheim med underliggende garder. 1651 måtte imidlertid Sehested gi fra seg alt sitt gods i Norge, da han hadde havnet i unåde hos kongen og mistet stillingen som stattholder. Grefsheim og Storhamar forble krongods fram til 1661, da brødrene [[Gabriel Marselis (1609–1673)|Gabriel d.y.]] og [[Selius Marselis]] fikk Sehesteds gamle gods i pant. De to brødrene var kongemaktas største kreditorer, og stod for 562 000 riksdaler, som var om lag 13 prosent av gjelda. I tillegg til Sehesteds gods fikk brødrene Marselis en del annet gods, og til sammen dekket dette inn nesten 300 000 riksdaler.<ref>Sogner, ''Krig og Fred'', side 35, 37-38; Sønstevold, «Gabriel Marselis d.y.», side 95.</ref> I 1675 ble så garden solgt til Andreas Tombloe og Anne van de Wiele, bosatt i [[Hamburg]]. Leonhard Marselis, yngste bror til eierne av Storhamar, drev forretninger i Hamburg fram til sin død i 1678, men det vites ikke om han hadde noen forbindelse til de nye eierne. | ||
På begynnelsen av 1700-tallet bodde sorenskriver Hans Blichfeld på Grefsheim. I 1714 var det enka som drev garden, og det året ble nesten alle husene ødelagt i brann.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 428.</ref> I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Hvorvidt Grefsheim var inkludert i den summen er usikkert, men sannsynlig, siden Grønbech overtok også denne garden samme år. Grønbech var en driftig gardbruker, og satte sannsynligvis i gang store byggeprosjekter på Storhamar. Han døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> Vagel ble på nytt enke | På begynnelsen av 1700-tallet bodde sorenskriver Hans Blichfeld på Grefsheim. I 1714 var det enka som drev garden, og det året ble nesten alle husene ødelagt i brann.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 428.</ref> I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Hvorvidt Grefsheim var inkludert i den summen er usikkert, men sannsynlig, siden Grønbech overtok også denne garden samme år. Grønbech var en driftig gardbruker, og satte sannsynligvis i gang store byggeprosjekter på Storhamar. Han døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> Vagel ble på nytt enke senest 1756,<ref>Omtales som enke etter Iver Jentoft i {{digitalarkivet-skann|tl20070319310894|SAH, Hedemarken sorenskriveri, H/Hb/L0007B: Pantebok nr. 7b, 1756-1760, s. 321}}.</ref> og sto da som eier av garden fram til hun døde i 1777. Da hadde hun vært husfrue på Storhamar i 61 år, og var kjent som «gammelfrua».<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66-67.</ref> | ||
== Nyere tid == | == Nyere tid == | ||